10. juli 2007

På kjøret

Min far kjøpte i vanvare en Dina-plate, og ga den til meg. Jeg testet den av høflighet, og var spent på om de gamle greiene skulle komme tilbake, men nei. Jeg følte ingen ting. Jeg gikk til vinduet, så ut over byen, og tenkte tilbake til mørke kapitler i min fortid. En gledeståre krystalliserte seg i øyekroken, for til tonene av Dina visste jeg sikkert at de dagene var over.

En gang var jeg en ubesudlet ung gutt. Jeg hørte på TNT, DumDum, Raga, Guns'n'roses og alt det de andre hørte på. Det fins grenser for hva du kan putte i ørene i Trøndelag, vi har for eksempel aldri representert Norge i Grand Prix, hvis artistene våre prøver seg der blir de nektet å spille på utestedene. Man må holde stammeblodet rent.

Men et sted på veien gikk noe galt. Jeg tror det var da Nirvana kom. Kurt Cobain ødela meg. Jeg klarte bare ikke grunge. Og plutselig hørtes all musikken ut som grunge. Jeg begynte å skli ut.

Eksperimenteringen startet i Polen under en interrail. I en luguber sjappe fant jeg en fyr som solgte tvilsom vare til fem kroner skuddet. Jeg tenkte, det var ikke så farlig, det var bare nysgjerrighet, jeg var ikke en del av et miljø, jeg skulle reise fra sjappa og aldri mer komme tilbake. Så jeg gikk meg rett på NKOTB.

Det ble med en engangshendelse vi kunne le av i ettertid. Kompisene ga meg Bros i bursdagsgave neste mars, jeg bare haha og gikk rett og byttet den.

Men tre år senere, i 1995, møtte jeg "Thomas". Vi havnet sammen i et telt i Sverige, og trengte noe å høre på. Vi tok Svensk Grand Prix-musikk hver dag den uka. Diggiloo diggiley. Det viste seg at "Thomas" slet med det samme som meg. Det skulle bli "Thomas" som introduserte meg for de harde stoffene. Take That.

Jeg pumpet i meg flere doser Take That daglig det neste året, jeg maktet ikke stå imot, jeg trødde stoffet rett inn i ørene uten filter og ble mer og mer ødelagt. Jeg kunne ikke se folk i øynene på gata, jeg kunne ikke se meg selv i speilet. Jeg lærte godt hvordan gulvet foran kassa i platesjappa så ut.

Derfra gikk det bare nedover. Jeg gikk over på Aust Sjutton. Hvis du stiller NKOTB-kassetten foran meg i dag flirer jeg bare, hvis du legger i Take That-skivene takker jeg glatt nei, men lader du med Aust Sjutton og observerer meg i et ubevoktet øyeblikk, kan du fortsatt se rykningene i playfingeren. Dette stoffet setter seg i kroppen for livet.

Det gikk mot slutten av nittitallet og slutten av alt som het ære og selvrespekt. I fucking did it all. Det var bare å plassere det foran nesen min, jeg tok det. Boyzone. Blue. Backstreet Boys. Solid Harmonie. Max Martin kunne knapt skrive en sang til noensomhelst artist uten at de abstinensdirrende fingrene mine fikk kloa i den. Hørte jeg en sang som "I saw you Dancing" holdt det ikke med singelen, neida, jeg kjørte hele Yaki-Da-albumet rett inn i sneglehuset. Og jeg kjøpte tilbake Bros-abumet jeg hadde byttet.

Jeg husker lite av de årene, men jeg ser sporene i CD-samlingen og skjønner hvordan det må ha vært. Det må ha vært sånn:

Det gikk som det måtte gå. Kroppen maktet ikke kjøret. Jeg totalhavarerte og ble liggende i mørket i flere år, ørene tålte ikke en fløyelstone mer, øynene maktet ikke flere voksede, glattrakede mannebrystkasser. I over et år hørte jeg absolutt ingenting. Da jeg endelig kunne fungere igjen var Gary Moore det tyngste innen rekkevidde, jeg kunne knapt bevege meg men spilte meg igjennom Wild Frontiers-albumet, noen sekunder av gangen. Det tok meg en måned.

Gradvis kom evnene tilbake, men ikke svakheten for politisk ukorrekt musikk. Siden da har jeg aldri sett meg tilbake.

Jeg er trønder igjen.

24 kommentarer:

abre sa...

:)

Men husk at dine dyrekjøpte erfaringer kan være en ressurs for andre. Burde du ikke reise rundt på barneskolene og advare? Lære de unge å si nei?

Mildrid sa...

LOL
Kjenner meg veldig godt igjen i dette. Heldigvis er jeg også på bedringens vei ;)

tonita sa...

Unskyld, - skulle det ha vært bilder her - for å illustrere hendelsesforløpet? - Jeg ser bare masse tomme felt, - innimellom Esquils tekst - som jeg som nesten oldemor ikke tar inn over meg ( - ok, det tar vel litt tid før Emma på 7 1/2 får barn, - men bestemor er jeg i alle fall).

Esquil sa...

de tomme feltene inneholder musikkvideoer fra boybands, så det høres ut som om browseren din ikke finner seg i hva som helst.
liker måten kommentaren din starter med å handle om en ting og avslutter med noe helt annet.

artig kommentar, abre. men sånt holdningsskapende arbeid virker nok mot sin hensikt.

det varmer å høre, mildrid :)

Rigmor sa...

Denne posten gav meg vondt i ørene.Går det ikke an å skru av etter man har gått i fella og trykket på play?

tonita sa...

*rødme* - Esquil, any compliment will make me blush. OK da, jeg detter lett av pinnen.
Og til saken, jeg bruker Opera, - som i dette tilfellet gir meg store tomrom. (og ellers har jeg det helt fortreffelig, 25,6 ute, 25 inne, - vannet hadde 21 i morges - har ikke badet siden, men gjort mye annet bl. annet spilt petanque)

kvitveis sa...

Dette er SÅ bra skrive! Det er nesten så eg røper mine egne musikalske svin på skogen. Eg har gjort det ein gang i egen blogg, men det er ikkje fritt for at eg utelot å nevne dei verste..

Esquil sa...

rigmor: mm. det kan du jo si til de som står nede på plata også. eller er det på camden de står hos dere?

tonita, trist å se at norge har skylden. ser ut som om du kunne det trikset der forresten :)

jeg vil presisere at jeg ikke prøver å henge ut noens musikksmak med denne posten. du kan ha hva du vil i samlingen uten at jeg skal pisse på den. ideelt sett fins det ingen rett og feil musikksmak, men det blir så mye kjedeligere å skrive om musikk i en ideell verden.

Esquil sa...

kvitveis, vet hva du snakker om, jeg utelot også de verste da memet om pinlig musikk gikk gjennom bloggebyen. og takk :) jeg er mer enn vanlig fornøyd med posten selv også.

Thomas sa...

Kom til meg igjen, Esquil. Du skal få den første Enrique Iglesias-skiven gratis.......
Du kan aldri løpe fra fortiden :-)

Esquil sa...

hehehe
hyggelig å se deg :) og der ligger jo problemet.

enrique ... nhh ... nh ...

XmasB sa...

Ok. Det startet som en bra tekst. Men kanskje du ikke skulle kopiere halve "No Cure For Cancer" giggen til Denis Leary neste gang. Den er bedre på engelsk. Halve teksten her er jo rent plagiat.

Sorry, Esquil, det blir kun en treer fra meg denne gang.

nmultra07 sa...

Som beboer i naboteltet sommeren 95, kan jeg i høyeste grad bekrefte GrandPrix-historien. Jeg og "Trond" havna også på GP-kjøret, men klarte heldigvis å styre unna Take That så vi er fortsatt relativt vel bevarte...

Go Herreys!

Delirium~ sa...

Men nå er du vel også litt på goth-kjøret er du ikke? ;)

Esquil sa...

xmasb: det er bare det ene avsnittet som er derfra. som tribute til mitt forbilde lordeks som plagierte i fabianstangposten sin. men det er poeng til deg, godt sett :)

Import av elementer er jo et eget kretsløp. Jeg leser noe, tenker så sabla bra, stjeler, våkner av rusen etter et par dager, oppdager at det ikke passer inn i min egen tekst, og tar det ut igjen. Så dette er det eneste avsnittet plagiat i bloggen, og det blir ikke liggende lenge.

nmultra07, hei på deg! og beklager det der.
men vel bevarte, det var godt å høre, siden når? ;)

delirium, joa, litt goth. alltid ligget latent det, jeg setter jo boybandene på spissen her. er du skuffet over meg?

Esquil sa...

nå ser det ut som om jeg knabber hele tiden. det gjør jeg ikke. jeg husker bare ett tilfelle, ordet munnsår i siste setningen her er inspirert av en kent-tekst. og passer like dårlig inn. ellers importerer jeg fra egne gamle tekster og opplever samme problemet.

XmasB sa...

Håper jeg ikke virket for harm i min kommentar. Tidlig på morgenen, vet du... Jeg har hørt på min porsjon Denis Leary gjennom årene, så den så jeg fort.

Lon sa...

Det må være godt å vende tilbake til livet etter å ha vært sånn på kjøret. Takk alle makter for at du kom på rett kjøl igjen.

Esquil sa...

xmasb: ja jeg har også cd'en, så jeg tenkte på den teksten da jeg skrev min. derfor søkte jeg på nett og fant disse poengene jeg ikke hadde fått med meg muntlig. altså er du bedre i hurtigengelsk enn meg.

anyway. nå er posten renset og esquil only. det er sånn bloggen skal bli til, i dialog med leserne.

lon: takk for all omsorg og støtte i den vanskelige tiden som har vært.

kristin sa...

Som jeg lo!
Og som jeg spilte disse videoene nå for full guff i en full tyskergang for et utvalg studenter som aldri vil ha respekt for meg igjen.

Zava sa...

Trøndelagen har kanskje ikke vært med i den internasjonale finalen i GP, men vi har jo gjort noen saftige forsøk på å bli med da! Som denne feks - enn at vi ikke vant med dette bidraget...?!?

http://www.youtube.com/watch?v=4pUWtCoAaUU

Esquil sa...

I sense irony...
Men med det utseendet og såpass stemme ville hun vært stor hvis hun bare var kul. Syns forøvrig dette var et bedre forsøk:
http://www.youtube.com/watch?v=DNv7Ls5X26g

Vi ruler jo MGP junior da. Det er lov.

kristin: du er i land of synthpop & lederhosen, home of modern talking. tror ikke tyskere har samme nådeløse krav som trøndere.
takk :)

Zava sa...

Ironisk? Jeg? Nei nei ;) Visst, MGP er jo fremtida, så klart det er lov. Se for deg når Malin blir sånn 16. Jeeeez. Da kan hele øst-europa gå hjem og legge seg.

ingunn sa...

Hå hå hå, thins brings back memories :D Jeg ELSKA NKOTB! Sikkert bare én sang, på repeat og repeat, men dog. Og east17. *Sukk* "Oh don't leave me alone like this. Don't you say it's the final kiss. Won't you stay another daaaaay? (stay back, stay back, stay back)." Jeg er fremdeles svak for east17 til tider, skal innrømme det!