Rider igjen

Jeg står i butikken. Eller, ikke inne i butikken, jeg står bak kassene, blant spilleautomatene. Et skilt ber folk om å passe på veska si, et annet nekter skolebarn å ta veska si med inn i butikken. Enda et sted hvor barn ikke er folk. Jeg har ikke veske, jeg har en stokk som jeg lener meg på mens jeg ser meg rundt. Ti tusen varer vil bli kjøpt, de danner et kor av visuelle skrik om oppmerksomhet, det er en fargeeksplosjon, for mye bråk, jeg kan ikke fokusere. Lydene er også for mange. Men ikke så mange som jeg husket.

No sleep
No sleep until I am done with finding the answer

Jeg ser på to småunger bak kassen, to venninner, en hvit og en svart, som meg glaner de inn i butikken uten å gå inn, kanskje sliter de med veskeforbudet. De kunne vært førskoleunger, men ranslene på ryggen deres røper at de er seks-sju år gamle. Jeg regner etter.

Forrige gang jeg var i en butikk, var de ikke født.

Won't stop
Won't stop before I find a cure for this cancer

Jeg har vært housebound siden forrige årtusen, bundet av husets fire vegger, i tre-fire år også av kanten på senga. Kroppen min har vært et ubevegelig kjøttfengsel. Smerten, svettetoktene, spasmene, søvnløsheten, apatien, panikkangsten, depresjonen, årene i mørke og stillhet er nå redusert til en ti sekunders film som iblant dundrer lynraskt gjennom hodet mitt.

Somehow
I just don't wanna stay and wait for a wonder

Skal du få betennelse, velg en annen kroppsdel enn hjernen. Det tar så lang tid å bli bra.

Lately I been walking, walking in circles
watching
waiting for something
Feel me touch me heal me, come take me higher

Jeg går ikke inn i selve butikken, jeg kan ikke gå så langt. Ikke ennå. Jeg går tilbake til bilen. Flat Hill ser annerledes ut enn for sju år siden. Bensinstasjonen er borte, videosjappa er borte, postkontoret er borte. Veldig borte, som om de aldri eksisterte. Butikken jeg gikk ut av, og parkeringsplassen jeg står på, var gress og skogholt sist jeg var her. Som magi.

I've been waiting
In the shadows
For my time

Jeg setter bilen i gir og ruller ut av parkeringsplassen. Jeg er en vanlig mann på vei hjem fra nærbutikken, en av tusen den dagen, ingen tar notis av meg.

I've been living
For tomorrows
All my life

Min lengsel var usynlig. Min jubel er uhørbar.

Mitt drømme-TV-show

På nittitallet ble Bjarne Riis intervjuet på dansk TV. Uten forvarsel ba journalisten Bjarne om å se rett i kamera og si til det danske folk at han aldri hadde vært dopet. Bjarne så ut som om lynet hadde slått ned, så sa han "Jeg har aldri testet positivt". Han kunne dope seg, men han kunne ikke like lett lyve om det.

Det er akkurat dette jeg vil se norske journalister gjøre. Lag en serie tilsynelatende uskyldige portrettintervjuer med norske idrettshelter og still helt uventet Spørsmålet på slutten av samtalen. Tilby deretter utøveren en løgndetektortest. Når serien sendes kan den kalles Dopingtesten, og spenningen vil bestå i hvordan helten klarte seg. Pene seertall er garantert.

Men norske journaliser er for feige. Og i aviskommentarene kommer igjen løgnene om at dopingproblemet er verre jo lenger vekk fra Norge man kommer. Nå har Danmark og Finland største helter gått ned, Norge har også grense til Russland. Landene lengst unna oss derimot, Australia og New Zealand, klarer seg bra. Ingen gjør mer enn Italia og Frankrike, der er doping forbudt med lov og en politisak. Jeg vet ikke om dopingen, men tror mistroen til andre mennesker er verre jo lenger vekk fra Norge man kommer.

Røldag: Festivalminne

- Det er en stund siden de hendelsene som du nå skal fortelle om fant sted. Hvorfor har du valgt å gå ut med dem først nå?

- Jeg føler at jeg må dele mine erfaringer med andre for å hindre at flere må lide seg igjennom det samme som meg. Det har tatt lang tid å komme over disse tingene, men nå som jeg har fått det på såpass avstand føler jeg at jeg kan se tilbake på hendelsene og trekke svakt på smilebåndet. Det er denne selvironien som har hjulpet meg gjennom den harde tiden.

- Hva var det egentlig som hendte der borte i Sverige denne sommeren?

- Det er en lang historie. Sammen med to venner skulle jeg delta i svenske 5-dagers-festivalen i orientering. Vi dro ned med tog en stund i forveien. Ung og uerfaren som jeg var, trodde jeg at også svensker spiser brød, og tok derfor ikke med mors hjembakte. Da vi inntok den første livsmedel-forretningen fant vi imidlertid bare loff, samt grovbrød med gråsteinskonsistens og ditto farge, ingen mellomting. Gråsteinenes priser og utseende innba ikke til utstrakte investeringer, altså ble det loff. Og mer loff. Og forstoppelse. Og mer loff. Og mer forstoppelse. Etter fire dager på loffen klarte jeg ikke mer. Jeg hadde foretatt mange besøk på de svenske toalettene, men ingen hadde hittil blitt kronet med suksess. Jeg følte meg tyngre og tyngre i underlivet, og neste dag skulle konkurransene begynne. Som den vandrende drittsekken jeg var blitt, hadde jeg redusert sjansene mine betraktelig. Drevet til vanvidd av smerter og forventningspress oppsøkte jeg siste utvei: et svensk apotek. Jeg stod forresten bak Verdensmesteren i køa. Han skulle ha middel mot løs mage - heldiggrisen! Vel, selv kjøpte jeg to engangsklyster og tredve avføringstabletter, hvorpå jeg oppsøkte nærmeste herrtoa. Klysteret holdt hva det lovet, og den påfølgende blow-out'en var kanskje min eneste lykkelige stund denne ferien. Men det var i denne rusen at jeg også gjorde noe jeg kanskje ikke burde ha gjort: Jeg feiret suksessen med en dobbelt dose avføringspiller for å hindre mer trøbbel. Deretter svevde jeg - noen kilo lettere - tilbake til teltet.

- Men det var ikke over ennå?

- Akk, nei, det hadde knapt begynt. Neste morgen dro jeg glad og fornøyd til løpet. Da jeg kom til arenaen hadde jeg selvsagt glemt å ta med meg jakka mi av bussen. I den lå lommeboka med alle pengene, bankkortene, førerkortet, identifikasjonene mine og returbillettene hjem til Norge. Oppladninga ble dermed ikke den beste, jeg jaget rundt og satte klagebu, polis, himmel og jord i bevegelse, helt til det var i seneste laget å gå til start. Jeg løp derfor. Ca. halvveis til start var det på tide å presse ut nerveskvetten. Da jeg er hankjønn er det forsåvidt ganske enkelt, man tar oppstilling 5-10 meter fra veikanten med ryggen vendt mot de forbipasserende. Dem var det forøvrig ganske mange av i Svensk 5-dagers på denne tiden. Vel, jeg satte i gang, men midt under seansen fant gårsdagens avføringspiller ut at det var på tide å vise verden at de var vel så effektive som klysteret.

- Uffda...

- Ja, det kan du si. Jeg tipper at det nå sitter et tresifret antall svensker rundt om i broderlandet og forteller sine venner og bekjente om det bisarre synet de fikk se den morgenen. Og venner og bekjente ler godt og forteller historien videre til andre. Historien om nordmannen som løp baklengs/sidelengs inn i skogen med buksa på knærne og åpen kran i begge ender.

- Vi kan forstå at det har tatt lang tid å komme over dette. Men hvordan gikk det i løpet?

- Joda, jeg måtte i skogen ytterligere to ganger på vei til start, men takket være høyt trykk og hurtig løping imellom kom jeg akkurat tidsnok. Og løpet gikk veldig bra i begynnelsen. Etter fem poster hadde jeg null tidstap, og både tenningen og løpsformen var på topp. Da kom det beskjed fra tarmsystemet igjen. Jeg ville imidlertid ikke tape mer tid enn nødvendig, så da jeg var ferdig somlet jeg ikke bort tid med å lete etter blader og mose - oppvasken fikk jeg ta etter løpet. Etter den fine starten kjente jeg nemlig lukten av laubær og edle metaller. Nå kunne jeg svakt ane lukten av noe annet også, uten at vi skal gå nærmere inn på det. Vel, på neste post bommet jeg et anseelig antall minutter, og bommingen forplantet seg som den så ofte gjør også videre til resten av løypa. Dermed ble det svært gunstige etableringsvilkår for det jeg ikke fjernet uti skogen. Resultatet var at jeg fikk en ganske spesiell gangart til dusjen. Hvor jeg foretok oppvasken som varte i over en halvtime. Det var forferdelig.

- Hvorfor var det forferdelig? Det må da ha vært godt å bli kvitt dritten?

- Det var forferdelig av to grunner. For det første er dusjene i svensk 5-dagers enorme fellesdusjer, hvor du står oppå en slags scene når du dusjer deg. Jeg følte at jeg etterhvert hadde fanget oppmerksomheten til de fleste rundt meg. Man lurte nok på hva jeg hadde baki der å gjøre så lenge. Naturligvis satte jeg opp mitt mest lidende ansiktsuttrykk for å ikke forlede publikum til å tro at jeg nøt det, men allikevel. For det andre ble jeg ikke kvitt plagene. Om ikke ganglaget inn i dusjen hadde kvalifisert til bevilgning fra "Silly Walks Department", så hadde garantert det ut fra dusjen gjort det. Og plagene ble bare verre utover dagen. Nok en gang ble jeg drevet til det svenske apoteket.

- Hva er så galt med det da?

- Har du prøvd å stå inne på et svensk apotek i disse AIDS-tider, blant eldre svenske damer og herrer, og bestille "salve mot sårhet i endetarmen"?

- Neei..

- Men det har jeg! De så ikke spesielt pent på meg. Damen bak disken spurte "Har Ni hemorroider?", og jeg svarte "Nei, jeg er bare så forferdelig sår der". Blikkene mørknet, og jeg fikk tilslutt kjøpt en salve som skulle vise seg å ha det edle formål å fordoble smertene mine. Egentlig skulle jeg ha lett etter jakka mi etterpå, men nå var det blitt så forferdelig å gå at jeg resten av dagen bare kunne ligge på magen inne i teltet. Jeg kunne altså nesten ikke bevege meg, og det var fire løp igjen av festivalen! Og jeg var raka fant, åtti mil hjemmefra og med århundrets sjuttu!! Etter dette skal ingen komme og snakke til meg om hjemlengsel!



------
Som den seriøse idrettsutøveren jeg engang var, har jeg deltatt på få musikkfestivaler om sommeren. Men jeg har sjekket med Hjorthemannen, og begrepet "festival" kan tolkes vidt. Dermed er dette mitt innlegg i Sonitus' Sommerkonkurranse.

Søtt eller stalking?

fra PostSecret

Er det smart å forby kjøp av sex?

De tre regjeringspartiene har hver for seg bestemt seg for å forby kjøp av sex i Norge, altså blir snart horekundene kriminalisert. Det rammer også de prostituerte, siden yrket deres nå ikke kan utføres uten lovbrudd.

Regjeringens standpunkt er nok behagelig å forsvare, siden knapt noen snakker horekundenes og (særlig de utenlandske) prostituertes sak. Om noen av disse i det hele tatt er villige til å stille i et TV-studio er det ikke gitt at de er godt egnede talspersoner. Horekunder og prostituerte er i så måte svake grupper på linje med f.eks. pedofile. Det betyr ikke at samfunnet har rett til å kjøre over dem.

Sverige har hatt sexkjøpforbud i sju år, og kanskje har det bidratt til å forverre trafficing-situasjonen i Norge. Vi løser ikke et problem ved å skyve det videre til neste naboland. Svenskenes erfaringer med loven er ikke entydige, de varierer med hvem du spør, men dette er et forsøk på oppsummering:

• Loven har ført til en reduksjon av sexsalg i gatene, men ikke så mye som en halvering.
  
• Det fins mer usynlig prostitusjon, bl.a. formidlet over internett.
  
• I følge politiets rapport har total prostitusjon i Malmö økt etter loven ble innført.
  
• På grunn av at sosialarbeiderne nå ikke vet hvor prostitusjonen foregår er hjelpetiltak for prostituerte redusert
  
• Voldelige kunder kan lettere mishandle de prostituerte.
  
• Loven er "tannløs" og lite respektert
  
• Loven kompliserer politiets arbeidshverdag.

Prostitusjon har foregått lenger bakover i historien enn politikk. Vi kan ikke vedta oss vekk fra det, like lite som vi kan vedta bort alkoholproblemer eller spillegalskap. I Norge forsøkte vi å totalforby alkohol samtidig som amerikanerne gjorde det, på 1920-tallet. Det ga den amerikanske mafiaen fødselshjelp og gedigen oppsving (derfor har du hørt om Al Capone). All organisert kriminalitet baserer seg på å leve av det som samfunnet forbyr, og jo mer vi forbyr, jo mer makt gir vi til A- og B-gjengen, Hells Angels, Bandidos, NOKAS-gutta og andre grupperinger i det som mer og mer ligner fremveksten av norsk mafia.

Alkoholforbud fungerte ikke bedre her enn i USA, og Norge falt etterhvert ned på dagens løsning med statlig kontroll, skjenkebevillinger og vinmonopol. Kan hende er det den minst dårlige løsningen. Om statlig styrte sexmonopoler er veien å gå vet jeg ikke, men bordellbevillinger til enkelte etablissementer man stoler noenlunde på, og forbud alle andre steder, ville i mine øyne vært en mer smidig løsning enn et rent forbud.

Å vedta bort prostitusjon kommer ikke til å lykkes.

Ny musikk V

Tokio Hotel har toppet tyske hitlister med alt de har gjort. Men de har til nå sunget på morsmålet. 4.juni slipper de denne engelske versjonen av førstehiten sin, Through the monsoon. De får nok solgt en del av den også. Og før du begår samme tabbe som Jokke i Pondus gjorde til bildene av Boy George, er det på sin plass å opplyse om at sangeren er mann.

Idiot Days 6: Mine beste kollisjoner

3. plass: Jeg var på vei hjem fra Vassfjellet Skisenter, alene. Bilen var min Peugeot stridsvogn, arvet fra farfar, tung som et fjell og nådd myndighetsalder (bilen ja). Dårlige biler er mitt kjennetegn, jeg har aldri skjønt folk som betaler sekssifret for fire hjul og ratt. Dermed får jeg biler som kan konke ut hvorsomhelst, og det gjør jo livet mer variert. Peugeoten kokte over for et godt ord og måtte bl.a. trilles gjennom bomringen i Oslo.
Veien var glatt og jeg fikk sladd. Jeg hadde flere nestenulykker med seriesladd bak meg, altså hvor man lager et mønster i veibanen ikke ulikt det Lund Svindal og gutta lager i slalomløypene. Denne dagen kjørte jeg ut i første port, krysset motsatt kjørefelt og gnidde bilen min mot rekkverket.


2. plass: Jeg var på vei på vei opp Flat Hill, trøtt etter lang kjemitime. Bilen var min Golf, billigste bilen i bruktsjappa og enda eldre enn peugeoten. Ergo nok en historisk møkkabil som blant annet døde på danskebåten og måtte trilles gjennom tollen.
Denne vinterdagen var veien griseglatt og damen i bilen foran stoppet fordi hun skulle svinge av til High Branch. Golfen min så ikke helt poenget. Stopping var bare så åttitallet, og man har årgangsdekk, må vite. Den var locked on target for å torpedere hekken på bilen foran, men jeg slapp bremsen litt etter siste liten, gjorde unnamanøver og dundret ut i snøfonna. På vei ut i winter wonderland krøstet jeg bakskjermen hennes for ni tusen kroner. Farten min holdt til å kjøre forbi hennes bil selv om jeg pløyde brøytekanten på langs, så hun burde være takknemlig for den unnamanøveren jeg tross alt fikk til. Men vet du hva? Hun sa veldig mye, og det hørtes påfallende lite takknemlig ut.


1.plass: i mammas Golf, på vei hjem fra Jonsvannet. Sommerføre og nygruset vei. Førerkortet mitt var knapt blitt kaldt etter trykkingen og jeg hadde oppdaget brekksvingenes vidunderlige verden. Altså nappe i brekket og dra seg gjennom svingen med rallysladd. Dette stuntet ville jeg vise min gode venn Sig, som var uheldig passasjer for dagen. Vi kom til en gunstig sving, jeg dro i brekket, bilen fikk sladd for alle penga og mer til, fronten styrte mot fjellveggen, og i vill panikk vred jeg rattet så langt andre veien at vi vendte 135 grader, dundret ut på skogtur og stoppet hardt i et tre. Slik investerte jeg konfirmasjonspengene.
Siden treet var på hans side fikk Sig seg en trøkk, men ble ikke skadet. Jeg merket mindre. Trøsten var at treet lagde en lekker bue inn i panseret på bilen, så hver gang jeg parkerte de neste ukene kunne jeg more meg med å finne trær eller stolper som passet inn i bulken.

Ny musikk IV

Avril Lavigne ga ut et førstealbum uten en eneste skikkelig svak sang. Deretter utga hun et andrealbum uten en eneste skikkelig bra. Nå er tredjealbumet kommet, frontet av den håpløse fjortisjentesingelen Girlfriend, men på låta Runaway høres det ut som om hun har funnet tonen fra førstealbumet:

Et Avrilklipp som ikke er nytt, men vakkert for den som liker ekte følelser i musikken. Hun holdt konsert i Dublin samme kveld som bestefaren døde. Tomorrow:

Kan man tøyse og likevel bli tatt på alvor?

Jeg skal utgi bok. Den heter Blodføre og er en thriller. Mye av redigeringen handler om å luke ut humor, fordi humoren min tenderer til å ta alvoret og dermed spenningen ut av situasjonen.

Boken fungerer nå *happy*. Men denne bloggen er ikke bare alvor, og jo mer alvorlig jeg er på andre arenaer, jo mer tuller jeg her. Bokanmeldere er ofte seriøse mennesker og ofte eldre enn meg, og jeg er redd en anmelder som har lest bloggen ikke vil kunne sette terning seks på noe som er alvorlig ment fra min hånd. Humor slår ihjel alvor.

Dette er en velprøvd problemstilling i kulturlivet:

• Synnøve Svabø startet sin karriere som "stuntreporter" og fikk lurt statsminister Jagland til å klå seg på puppene. Da hun senere prøvde seg som seriøs programleder floppet hun - seerne tok henne ikke alvorlig.

• Komikeren Kristian Valen prøvde seg med seriøse musikkvideoer, det så latterlig ut i manges øyne og førte til bloggmeldinger av typen "jeg så Kristian Valen på gata i går og vet du hva, han gråt ikke" (men sangene solgte riktignok bra).

• Kanskje skriver Tande-P bra krim, men ville du vært mer motivert for å leve deg inn i en krim av Tande-P enn i en krim av en ukjent forfatter?

• Tok du fortsatt den triste sangteksten Adieu på alvor da du fant ut at moromannen Herodes Falsk hadde skrevet den?

Jeg skiftet som kjent URL-adresse for å bli vanskeligere å finne. Men jeg frykter fortsatt at dette nettstedet skal skade karrieren som bokarbeider. Bloggmiljøet gir mest respons til outrert humor og tabloide vinklinger, seriøse blogger uten personlig touch får som regel leve sine liv i stillhet. Er det i det hele tatt mulig å både blogge populært og beholde folks respekt?

Røldag: Tom I. Knotten II

(Fortsettelse fra forrige røldag)

Vi er direkte inne fra klasserommet på Heimdal, og læreren sier:
- I dag skal dere få igjen heldags nynorsk. Dere hadde tre oppgaver. Den første lød: "Teikneseriefiguren Fantomet har hatt ein viktig rolle i norsk ungdoms opvekst. Det har og den norske lærarstanden hatt. Drøft likheter mellom Fantomet og læraran din." Det var bare du, Nils, som hadde tatt den oppgaven.
Læreren tar frem Nils' besvarelse.
- Det er jo ikke så bra det her da, under en side hva er det for noe, og jeg forstår ikke dette du sier om ånden som går.
Nils svarer med å puste på hånden og lukte på den.

- Den neste oppgaven lød ”Tolk maleriet skriket av Edvard Munch”. Den er det bare du som har tatt, Jens. Og jeg tror du har misforstått her. Skriket er et maleri. Sissel Kyrkjebø kom over hundre år senere. Og hvor mange ganger skal jeg si det, nynorsken din er jo bare tragisk, sier læreren.

- Jeg har med en beskjed fra far, svarer den dresskledde Jens, og henter opp en konvolutt fra stresskofferten. Lappen i konvolutten viser seg å være ikke fra far, men fra Norges Bank.

- Når jeg tenker meg om, så er jo stilen din veldig original. Og jeg har alltid ment at du har en nydelig syntaks og ortografi, sier læreren og gjør en rettelse på Jens' karakter.

- Den siste oppgaver har resten av dere skrevet, og den lød som dette: "Kva kan me gjere for å redusere forureininga?" Og jeg har jo ikke så store forventninger til dere, men jeg må jo si, det bar en fyr som skilte seg ut. Tom Inge, kan du komme opp, sier læreren. Tom Inge kommer opp.

- Se godt på denne karen. Han har nemlig skrevet en så eksepsjonell stil at skolestyret lurte på om de måtte utvide karaktersystemet, sier læreren.
- Å? sier Tom Inge.
- Ja. Men de innså til slutt at det blir for upraktisk med negative karakterer.
- Å.
- Men du har jo skjønt noe. Du har jo skjønt at hvis det blir færre biler, blir det mindre forurensning. Og det er jo i og for seg riktig. Men jeg er ikke enig i at det dermed er et godt tiltak å innføre venstrekjøring for trailere.
- Nei.
- Og syns du virkelig det er en god ide å dele ut gratis alkohol langs veiene så flere blir huket for promillekjøring.
- Nei, det kan kanskje bli for dyrt, ja, du har jo rett i det.
- Jeg kan jo lese litt av denne stilen.
"Eg trur ikkje at drivhuseffekta er noko farleg. Ein treng jo berre knuse alle drivhusa. Og ozonlaget er ihvertfall ufarleg, dei spelar ikkje i nokon av dei tre øverste divisjonane. Reiknskogen trenger vi ikkje å hugge ned, den forureiner jo nesten ingenting. Men det er på tide at staten legger ned nokon nærradiostasjonar så me får redusert denne forferdelege radioaktiviteta."
- Er du helt på jordet gutt!
Læreren returnerer stilen, Tom Inge går tilbake til pulten sin og sier
- Hva betyr denne rundingen?


I klippet: Magne Kollstrøm (Tom I. Knotten, stående), Morten Klungerbo (Jens), Gunvor Ekseth (læreren, stående), Ole Jacob Thorkildsen, Arnt Sigurd Solberg, Camilla Bekken

Dette er altså humoren min for 16 år siden. Neste røldag tar revyen en pause fordi jeg vil prøve meg på Sonitus' sommerkonkurranse.

Bilde-meme

Tanken her er å svare på spørsmålene uten å bruke ord, bare bilder. Spørsmålene er fra Dagbladet Fredag.

Hva er du flink til?

Hva drømmer du om?

Hva er det beste med hjemstedet ditt?

Hvem drømmer du om å kline med?

Hva ville du gjort hvis du var statsminister for en dag?

Hva er du mest redd for?

Hvem skulle spilt deg i filmen om ditt liv?

Hvilket yrke ønsker du deg?

Hva ville du sunget på Idol-audition?

Hvorfor er ikke du kjendis, egentlig?

Hvem tagger du?

Ouch...

You Are 21 Years Old

You feel excited about what's to come... love, work, and new experiences.

What Age Do You Act?

Ond konspirasjon dreper oss?

Dette er et numerisk tastatur. Du ser den samme oppstillingen av tall over alt i samfunnet, på mobiltelefonen, telefonen, tastaturet, fjernstyringer, minibankautomater og så videre:

789
456
123

Det fins tusen tresifrede tall. På tastaturet kan du langs de rette linjene og diagonalene lese seksten av dem. For eksempel 123, 321, 456 og 951.

La oss så se på de tre største sjøulykkene i Norden siden numeriske tastatur ble vanlige:
1. Estonia (1995): 852 døde
852 kan leses langs en linje på tastaturet. 1,6% sannsynlig.

2. Scandinavian Star (1990): 159 døde
159 kan også leses langs en linje på tastaturet. 0,025% sannsynlig.

3. Alexander Kielland (1980): 123 døde
123 kan også leses langs en linje på tastaturet. 0,00004% sannsynlig.

R.I.P.

Hvis du hadde satset en tier på at de tre største sjøulykkene i Norden skulle ha denne typen dødstall, skulle bookmakeren gitt deg drøyt 2,4 millioner kroner tilbake. Så usannsynlig er det. Du kan påstå at det er tilfeldig. Eller du kan se deg over skuldra etter den onde konspirasjonen som kommer til å drukne nordboere til de har dekt tastaturet.
147.
258.
321.

951.

Eventuelt kan du innse at du nå har lært deg en kjekk huskeregel...

Slikt vil vi ikke se i bloggen

Jeg vil gjerne bli respektert og sett opp til, jeg vil gjerne at dere skal tenke "Esquil har levd lenge og sett en del, når han sier noe er det sikkert sant". Dette er viktig for meg, så dere ikke stiller for mange spørsmål den dagen jeg ber dere skaffe våpen og omringe Stortinget.

For at dere skal beholde respekten for meg blir mye av det jeg lager til bloggen sensurert. For noen måneder siden prøvde jeg f.eks. å starte egne nyhetssendinger, men sånt som dette kan vi naturlivis ikke vise i bloggen:


Men det fins proffe folk, de som virkelig behersker disse teknikkene. Nyt denne, hvor Tom Green utgir seg for å være sennepsinspektør:

I'm not worthy. Hvis du vil se mer Tom Green anbefaler jeg Slutmobile, hvor han lakkerer lesbiske sexscener på sine foreldres bil og lager dokumentar av reaksjonene deres.

"It's 3 o'clock in the morning and I think my parents really like lesbians". Jeg skjemmer dere bort.

Ny musikk III

Linkin har tatt seg bryet med å snekre sammen en ny hit til oss. Å legge den ut her er det minste jeg kan gjøre. Skulle bare mangle. "What I've done":

EDIT: Grace-Kelly-Mika med "Relax take it easy". Tittellinja er ordrett fra Frankie Goes To Hollywoods "Relax" og melodien er delvis fra George Michaels "The Strangest Thing". Altså 100% gay. Jeg kan styre meg for falsettsang, men denne var litt kul. Videoen er ikke originalen.

Bloggen begynner å få en A-liste nå. Langsomt glir vi over i TV-stasjon, som altså er første skritt på veien i Rølerbloggens utvikling mot å bli en giftig alge.

Den lesbiske kampsangen vant

Serbia vant Eurovision Song Contest i kveld, foran resten av Øst-Europa, de 17 beste landene på resultatlisten ligger øst for Østerrike. Men det samme stemmesystemet har gitt tre nordiske seiere de ti siste årene, så vi skal kanskje ikke klage for høyt.

Jeg likte Ungarn best. Ungarns blues var knallpopulær i Norden og fikk ellers ikke for mange stemmer, heller ikke i Øst. Jeg tror mye av kameratstemmingen handler om at smaken er forskjellig i forskjellige områder.

Semifinaleresultatene er også sluppet, Serbia vant den også, og Norge ble nummer 18 av 28. Tungrockballaden fra Island var ikke langt unna å nå finalen (13.plass), men dette var ikke tungrockens år, de to hardeste bidragene tok de to siste plassene. Noe som kanskje tyder på at Lordi vant på maskene og ikke på musikken i fjor.

Røldag: Tom I. Knotten

Musikk- og dramalinja på Heimdal Videregående Skole er anerkjent og respektert, den har bl.a. tatt de fire første plassene i norsk Idol. Det var en selvfølge at sjefen for russerevyen på Heimdal kom fra musikk og drama. Såpass selvfølgelig at klassens kandidat ikke en gang gadd å møte opp til valget.

Det utnyttet en sleip slimål fra skiklassen, som ganske enkelt stilte seg på et bord og utropte seg selv til revysjef. En måte å avgjøre valg på som har lange tradisjoner i Afrika og Sør-Amerika, og som gikk like glatt hjem på Heimdal.

Etter denne åpenbare tabben skrev jeg revyen i samme varme inkluderende stil, altså uten å konferere særlig med andre mennesker. Sånn går det når man har inkompatibel humor. Og det er denne revyen jeg tenkte å putte inn i Røldag-konseptet. Jeg vet ikke om det funker å blogge en revy, så vi tester med et par tre pilotepisoder.

Russerevy-halvåret husker jeg som et slit. Jeg suger som leder, prinsippet ’delegere’ har jeg aldri forstått, jeg hang over folk og plagde dem ned til minste detalj. Da vi fremførte verket var jeg for stresset til å nyte responsen jeg fikk. Men jeg husker et øyeblikk i en av de siste gjennomføringene da jeg greide å slite meg vekk fra backstage, gikk inn i den mørke salen, fant meg et sete og så min egen revy som en vanlig publikummer. Det var for meg høydepunktet. Jeg ser sikkert PR-kåt ut, men jeg trives best med å være bakmannen, han som har skrevet det som artisten mottar applausen for. Uansett hvor lite man har; det er når talent kan brukes til beste for andre at talent har verdi.

Revyplakaten (klikkbar):

Tom I. Knotten, scene I

Det var en gang en gutt som het Tom Inge. Han var fra Melhus. Foreldrene hans var brennende kristne, derfor satset de på å døpe sønnen sin. Men det gikk på dunken. For den dagen Tom Inge skulle døpes hadde presten smakt for mye på alterspriten. Derfor veltet han satsdunken som gutten skulle døpes i, og slik gikk det til at Tom Inge måtte døpes i vann. Dette gjorde at Tom Inge ble litt annerledes enn de andre ungene på Melhus. For eksempel drakk han melk til skolematen. Og da elevene fikk utdelt gjær og sukker for å lage boller, prøvde Tom Inge å lage boller.

Foreldrene klarte ikke å respektere gutten. De prøvde å gjøre bonde av ham, men han klarte ikke å se forskjell på en sau og en pute. Det eneste han kunne brukes til var fugleskremsel, der hadde han kjempetalent.

Foreldrene skjønte at han ikke kunne bli bonde, så de sendte ham til Heimdal. Dette er historien om Tom I. Knottens tre år på Heimdal Videregående Skole.

Bildet: Sissel Gravråkmo som fortelleren, Magne Kollstrøm som Tom I. Knotten

Grand Prix-nedtelling

I kveld er det GP-semifinale. Jeg har mest sansen for Island, Østerrike, Ungarn og kanskje Andorra i år. Pluss (som vanlig) Russland, som er forhåndskvalifisert. Norge tryner. Jeg mener, hallo. Folk venner seg til å stemme på hun dama gjennom skal vi danse, og så fortsetter de gerade recht på gammel vane som titanic, løpske lokomotiv og havregamper med skylapper, umulige å snu. Europa har ikke sett skal vi danse. Det er nødt til å gå galt.

Men siden MGP 2007 begynner i kveld haster det med å fullføre all-time-nedtellingen. Vi har fra før sett

Nummer 6 Tyskland 2003
Nummer 5 Frankrike 2006
Nummer 4 Italia 1980

Nummer 3 er Jostein Hasselgårds "I'm not afraid to move on" fra 2003. Dette er en klasselåt som hadde vært gøy å hørt med en klassesanger.


Andre stolte norske øyeblikk:
Karoline Krüger, For vår jord, 1988
Silje Vige, Alle mine tankar, 1993
og Herodes Falsks Adieu fra 1982.

Nummer 2 er Irlands vinner fra 1994, Rock'n'roll kids:

Andre bra 90-tallsbidrag:
Estland 1996, nummer 6, denne så jeg live. Grisebra melodi.
Island 1999, nr. 2, (hvis du lurte på hvor Shakira stjelte kutte-løk-trikset i La Tortura fra.)
Forøvrig er jo 90-tallet et mørkt kapittel i musikkhistorien.

Gullet går til denne britiske sekstenåringen som sang Kypros til en 5.plass i 2004 nesten uten akkompagnement. Fordi den, ulikt de fleste grand prix-sangene, vokser med antall gjennomhøringer:

Andre bra 0-tallsbidrag:
Russland 2004
Russland 2003, T.a.t.u.
Hellas 2001, Antique, "I'd die for you"

Jakten på Norges største kommentarfelt

Da Sonitus ba meg plukke ut Norges viktigste blogger, argumenterte jeg for at et bugnende kommentarfelt ville være et mål på viktighet. Da slo det meg at jeg har lite oversikt over de største kommentarfeltene i Norge. Nå har jeg jobbet med meg selv.

VGBloggs mest kommenterte blogg, rangert etter kommentarer pr. post, er Filosofiske avgasser frå et ullent bustehaue, en blogg med mot i brøstet-aktig humor. Den har småpene 159 kommentarer pr innlegg gjennom hele bloggen. Videre følger
Moden kvinnes rødblogg, 129 pr post
STARLETT, 121 pr post
Oddleiv, 117 pr post
Kristin Spitznogle 104 pr post

VG-bloggs mest kommenterte blogg totalt for alle postene er, når vi stryker fellesbloggene Side 3 (27177 kommentarer) og Ludo, Ergo Sum (26946 kommentarer), den 70 år gamle ARGUS - 37 med 25701 kommentarer.

Man skal huske at VGblogg har en helt annen og mer chatteaktig kommentarkultur enn den uavhengige bloggosfæren.

For å kunne sammenligne VGBlogg med andre bloggesamfunn har jeg konsekvent sett på kun de siste ti innleggene. Der har Filosofiske avgasser frå et ullent bustehaue 84,5 kommentarer pr post, 33,8 kommentarer pr.dag. Dette er to ganske forskjellige mål, så jeg legger sammen de to tallene og bruker summen. Bustehaues sum blir 118,3.
Han og alle andre blir most av Starlett, som har en variert blogg med politisk debatt som suksessformel. Hun har 242,4 kommentarer pr post; 24,2 pr dag; sum 266,6

På forfatterbloggen ruver innlegget om Frida Kahlistos bloggefest med 1049 kommentarer. De to mest kommenterte bloggene jeg fant her var:
Frida Kahlisto: 37,8 pr post; 18,9 pr dag; sum 56,7
Tom Egeland: 35,3 pr post; 17,6 pr dag; sum 52,9
Pent, men jeg vet fra min egen forfatterblogg at det også er færre lesere pr. kommentar i forfatterbloggene enn vi er vant med i bloggebyen.

På Livejournal fins billedbloggen Fugged, som har 46,3 kommentarer pr innlegg, men bare 6,5 pr dag, sum 52,8.

Så kommer vi til den frie blogosfære, bloggeby, oss. Her er det en dronning og forøvrig påfallende jevnt.

Iskwew 28,5 pr post; 31,7 pr dag; sum 60,2
Radiohode 10,9 pr post; 18,2 pr dag; sum 29,1
Esquil 12,3 pr post; 12,3 pr dag; sum 24,6
Drusilla 17,4 pr post; 6,4 pr dag; sum 23,8
Rubenmann 10,3 pr post; 12,9 pr dag; sum 23,2
Mihoe 17,2 pr post; 5 pr dag; sum 22,1
Avil 13,0 pr post; 8,4 pr dag; sum 21,4
LordX 12,6 pr post; 7,8 pr dag; sum 20,8
Vampus 7,6 pr post; 10,9 pr dag; sum 18,5

Høyeste postefrekvens jeg fant var forøvrig Torbjørn Røe Isaksen, 2 pr dag.

Med de kriteriene jeg satte opp tar jeg selvkritikk på å ha utelatt Iskwew fra viktigste-blogger-lista mi. Samtidig må vi innse at de største VG-bloggerne grisebanker oss i konkurransen om store kommentarfelt. Mye på samme måte som bensinstasjonsmusikk banker listepop og serielitteratur banker romaner.
Listen gjelder akkurat nå (10 siste poster i hver blogg), den endrer seg hele tiden. Jeg har bare en manns oversikt, nøl ikke med å si ifra hvis du vet om andre store kommentarfelt.

Postpost: Vampus har startet sin karriere som ABC-journalist og intervjuet noen av oss om stalking.

Trøndere og samer

Hei, begge Esquil-lesere! Jeg heter Kent og har fått lov å gjesteblogge for dere. Siden Esquil rett og slett er for dannet. Sånn dannet-trønder. En av de få trønder typene. Kjennetegnes ved at de har veldig lyst til å være like kule som andre folk i landet, men så hemmes de av å være trøndere. Så de overkompenserer noe veldig. De andre typene er karsk-trønder, som kjennetegnes ved å spy på alle fester og skryting av sex med den 15 år gamle kusina si. Barte-trønder, som kjennetegnes ved å starte alle setninger med lange vokaler og klage mye over alt og alle, Spesielt utlendinger og Rosenborg. Og Politi-trønderen, godt kjent i resten av landet. For som kjent så består politistyrken i Norge av et overveldende flertall av trøndere. Kjennetegnes ved at de beskytter sine egne. De koser seg med å drepe afrikanere på sosialkontor, og saksøke blogger som skriver om det.

Men OK, det var samer jeg egentlig skulle snakke om. For jeg har ikke snakket om samer siden ti ting som aldri er blitt sagt i Kautokeino-posten min. Siden denne bloggen liksom er så litterær. Så har jeg skrevet et lite teaterstykke, bare for å vise at jeg kan hvis jeg vil. Denne må du lese to ganger føler jeg, din to-ganger-trønder. Nei, forresten, de finnes jo ikke.

HAN MATHIS OG HAN ANTE

(dialogen fremføres muntlig, på samefinnmarking, med tungt trøkk på førrste stavelse)

- Hør nu Matthis. Dæm sei du e dein einast på vidda som har tatt æksamen.

- Jo. Ja. Æ e kannskje det

- Kossen det gjekk, gjorrde du det bra?

- Ja. Jo. De må æ vel ha gjort. Førr seinnare blei æ buden om å ta han om igjæn.

- Ka du mein? Sto du ikkje?

- Jo. Ja. Sto, det må man vel, må man ikkje? Men æ husske ikkje reint. Æ va no så foill.

- Ka du mein, drakk du på æksamen?

- Neida. Neida.

- Å nei.

- Nei, du må ikkje drikke mens du e på æksamen.

- Nei, selvfølgelig.

- Da bli det kjæfting og læven.

- Ja.

- Så du må være grundig foill før du går inn for å ta han.

- Det ska æ huske. Ka du tok æksamen i førresten?

- Ja, Jo, det va nu vel i... ka e de du spør mæ om?

- Ka du tok æksamen i?

- De må æ sei.. æ synes nu du spør så personlig i dag, Ante.

- Det e jo fordi æ sjøll også kunne tænke mæ å prøve.

- Nu. Det e nu ikkje så mange alternative svar.

- Kor må æ fære hænne før å ta han?

- Det veit æ ikkje. Han har nu fløtta fra vidda. De e jo derfor han kalle sæ før ækssame.

Til min neste kone

Hei, kjære!

Jeg håper du har det bra, hvorenn du er. Jeg håper du er singel, og hvis du ikke er det håper jeg at du er i et forhold hvor mannen er en patetisk mannsling uten særlig utstyr og som gråter når dere har sex. Jeg håper at han snorker som et pressluftbor, lukter sjøldau flodhest og sliter med inkontinens, flatulens og prematur ejakulasjon. At den eneste væsken kroppen hans greier å holde på er håndvesken din, noe han gjør mistenkelig ofte og med knekk i håndleddet. Det er et sånt forhold jeg håper du er i. Det jeg ikke håper er at du er mannen i dette forholdet, som går og venter på kjønnsskifteoperasjonen.

Du skal vite at jeg har tenkt en del på deg i det siste, inspirert av Mirakels serie hvor hun ser på krav til sin neste type. Jeg hadde også mange krav for hvordan du skal være, men jeg har ikke lyst til å si dem til deg, for når jeg treffer deg har jeg tenkt å lure deg til å tro at du var drømmedama hele tiden. Jeg tror man kan sette opp så mange krav en vil, så kommer denne mystiske x-faktoren og ødelegger alle planer.

Det er som om sjelene var stjerner, noen er nær hverandre og andre langt unna, og de som er nær hverandre passer sammen, og finner man en sånn sjel er det dumt hvis man avskriver den fordi den er plassert i en kropp som er 1 cm kortere enn kravet. Men jeg tror du er intelligent. Og yngre enn meg, men kanskje ikke tyngre enn meg. Og at du har en egenskap jeg beundrer. Beundringen er viktig for forelskelsen har jeg merket, men den har lite sammenheng med sjelefrende-greia, beundring kan lede en til å tiltrekkes av folk man knapt liker. Så jeg har mest tro på stjerneteorien. Men så er det også sånn med stjerner at to som ser nær hverandre ut fra jorda kan være veldig langt fra hverandre når man undersøker nærmere.

Og nå er det sent på kvelden og kanskje ligger du i soverommet ditt og kanskje du til og med ser stjernehimmelen fra senga di, mens pressluftboret durer og går i nabosengen. Og du vender deg og ser tusener av lysår ut i verdensrommet mens du drømmer om en skikkelig mann. Og kanskje, selv om du er der og jeg er her, ser vi på den samme stjernen samtidig.

Røldag: Bimbo Girls

Monica was first
she gave you some kisses
you gave her all your heart
when you went to work
Monica went shopping
she married your credit card

Annika was next
talented and pretty
designed around a baby smile
all her friens were men
how were you to know
that her biggest talent was to lie?

Ref:
Bimbo girls dominate your life
Wake up brother find a decent wife

Margareth was third
beautiful and funny
yes Margareth could take a joke
and Margareth could be
a wandering disaster
when Margareth was doing coke

(ref)

Don't judge a book by it's cover
Don't let the bottle be your guide to wine
Beauty on the outside
cannot tell the inside
brother you are wasting time

(ref)



***
Hvis du vantrives med engelske dikt, ikke gi opp. Røldag-konseptet går nye tider i møte.

Opptak til morderhøgskolen

De første opptakene til den nye morderhøgskolen skjer 4. desember 2007.

Søkere som tas opp må oppfylle følgende formelle krav:
Norsk statsborger
Plettfri vandel
Førerkort klasse B
Fylt 20 år det året de tas opp
Svømmeferdighet
God helse
Bestått fysisk test fastsatt av Morderhøgskolen

Føler du indre trang til å avlive andre mennesker er Morderhøgskolen eneste godkjente utdanning. Rølerbloggen vil presisere at å drepe mennesker i utgangspunktet er forbudt, og derfor kan resultere i lang fengselsstraff om du ikke har avgangspapirer fra Morderhøgskolen.

Og hvis du også lurer på hva slags land du egentlig bor i, fins det demonstrasjonstog. Trondheim: tirsdag 8.mai fra Torget kl 19. Oslo: mandag 7. mai kl 1600 utenfor Justisdepartementet.

Min nesegruse beundring for Kent

Når jeg kan velge hører jeg nesten like mye på Kent som jeg gjør på annen musikk til sammen. Jeg elsker denne musikken. Og jeg skulle ønske jeg kunne formidle hva jeg opplever
men det kräver
gener och anlag
och det har inte jag.

Sangtekster kan ikke ytes rettferdighet ved å sitere dem uten musikk.

Kent, Terningkast 4
Kents første, selvtitulerte CD kom i 1995. Den er rockete, hårete og som det meste annet i sin samtid infisert av grungen. Jeg liker ikke sounden på tidlig Kent veldig godt. Det er Joakim Berg som skriver tekstene og det meste av musikken, men den beste melodien her er lags av Martin Sköld: När det blåser på månen.
Flere Kentsanger handler om mobbing eller anger for egen passivitet mens andre mobbes. Siterer her fra Jag vil inte vara rädd
Somliga vet at dom er stärkare enn andra
Somliga elskar att slå sønder en vit tannrad
Somliga lever før att pina varandra
jag tror at menniskor gjør så av gammal vana
innerst inne er vi likadana

Värkligen, Terningkast 5
Mindre hårete enn det første albumet men fortsatt ikke ferdig polert. Du aner at Kent-musikkens såre sjel begynner å vokse frem i sanger som Indianer.
Jag vil inte at du skal se
alla märken på min hud
jag vil inte ens at du skal le
när jag sejer at jag er ful
Jag vil inte at du skal se
min kropp när det er ljust
beretta för meg hur man bryter isen



Isola, Terningkast 6
Det er her det tar av. Hvis denne musikken var en dame hadde hun fått gjøre nøyaktig hva hun ville med kroppen min. Musikken er i bevegelse. Den har intensitet, dybde, nærhet, alt. Klumpen inni meg løsner og blir myk og varm når jeg hører på dette. Albumet fins i både svensk og engelsk vesrjon, av låter har youtube Om du var her, Innan allting tar slut og Saker man ser. Toppsangen herfra heter 747 og er på 7 minutter og 47 sekunder og det er fordi ingen ønsker at den noensinne skal slutte.
lyssnar
stel och fastspänd
och när paniken bryter ut
ler du svagt och viskar til mig
du
är vardt att dø før


Hagnestad Hill, Terningkast 6
Steike mann for et album. Enda ett med egen ljud, Det er noe eget med sounden på denne plata som gjør at du kjenner igjen albumet før du kjenner igjen sangen. Musikken er mer i ro, mer stedbundet enn Isola. Toppsanger; musik non stop, kevlarsjäl, lilla ego, beskyddaren, stanna hos mig, en himmelsk drog. Så du trodde at alt som kunne sies om kjærligheten var sagt. Nei ikke nekt, jeg har stacounter og den vet alt om deg, du trodde det ikke gikk an å beskrive forelskelse uten å bruke klisjeer. Men sjekk dette (fra Musik Non Stop):
Så det tok en hundredels sekund
jag har rest tilbaks i tid
blivit ung
visjoner i mitt huvud nar du ler
jag har hittat nånting vackert
vännen
ser du vad jag ser
jag er nestan som du....

B-sidor 95-00, Terningkast 5
B-sidene fra singlene, mye bra her. Den beste sangen, Chans, er spesialskrevet for albumet. Som B-sidealbum flest er musikken mindre catchy, som B-sidealbum flest tåler det flere gjennomhøringer og vokser over tid. Jeg er langt fra ferdig med dette dobbeltalbumet, terningkastet er midlertidig. Fra "Elever" (vintergatan=melkeveien):
Hur kan du vara så säker på ditt svar
hur kan du vara så iskall ren och klar
när det fins platser i Vintergatan kvar
som vi aldri får se

Vapen och Ammunition, Terningkast 6
Kent begynner å bli kjente nå. Musikken er profesjonell. Kanskje er dette deres beste album, kanskje er det blodfansens innebygde motvilje mot å like det alle ignorantene liker som gjør at jeg setter Hagnestad og Isola foran. Denne plata er pakket med godsanger, Kent sier at alle sangene kunne vært singler. Kärleken ventar, FF og Dom Andra er herfra.
Dom Andra traff meg rett i sjelen. Den handler om ambisjoner som går i grus. En det-går-nedover-med-gamle-helter-sang. Du kan føle både oppturen og nedturen gjennom teksten.
Et långfinger åt døden
vi gikk över lik
skyldtade med vår kjärlek
vårt rika indra liv
men platserna i himlen
tok slut før vi kom dit
och prisen vi betalat
før at klassat som elit
var at // vi blev som dom andra //
och vi kommer inte länger
vi er tilbaks på noll
och ingen kommer at sörga
vi har spelat ut vår roll

Du och Jag Døden, Terningkast 5
Profesjonell sound, bra tekster og mye bra musikk, men treffer meg ikke like innertier som de andre. Palace och Main er herfra, likeså Max 500 og Den døda vinkeln.
Och det fins tusantals tårar kvar
dom er dina att ge hvemsomhelst
dom er dom dyrebaraste smycken du har
så be aldri om ursäkt igjen

Siden dette har de bare utgitt en EP og singler som Nålens Öga, Dom som forsvant, og Vinternoll2:

Det er över nu
och jag som aldri gillat nostalgi
jag gråter nu

Leaving Las Facebook

Nei, Ricardo Fenstre delaPerez dumpet deg ikke som venn, han forlot hele greia. Og jeg kunne jo pissa på facebook nå, men jeg syntes egentlig det var kult der.

Med blogging og det jeg liker å kalle jobb, har jeg egentlig nok tid foran skjermen. Tenkte å prøve ut RL istedet (real life), har hørt mye bra om det. Men sliter med å finne ut hvor jeg skaffer brukernavn og passord.

Til minne om Ricardo, hans siste ord:

Ricardo is shaking uncontrollably as the huge man grabs him and drags him out of the cell. The warden, walking behind them down the cold corridor, says "you've got any last words, delaPerez, you better say them now". Ricardo responds, "takk for alt, mine venner her på facebook, og særlig takk til en som har betydd spesielt mye for meg her inne, nemlig..." he is silenced by the sudden dryness of his throat as his eyes cathces the first glimse of the hooded man waiting with the axe. A single ray of sun reflects from the sharp blade. On a distance, a wolf cries.

Voldtekt og statistikk

Jeg ble som mange andre sjokkert over at nesten 50% mente at man er delvis ansvarlig i voldtekten hvis man "flørter åpenlyst". Jeg ble noe mindre sjokkert da jeg hos Iskwew fikk se spørsmålsstillingen.

Normale folk har valget mellom "delvis ansvarlig" og "overhode ikke ansvarlig". Nå, se for deg din barneskoleklasse, tenk på den tause majoriteten som aldri rakk opp hånden når læreren stilte spørsmål. Hvor sannsynlig er det at disse ville gitt et svar så bombastisk at det startet med "overhode ikke"?

Jeg hevder at hvis alternativene hadde vært:
Helt ansvarlig
Definitivt delvis ansvarlig
Ikke ansvarlig
...ville vi sett helt andre tall.

Hvorfor mister en blogg leserne?

Det er en interessant utskiftningsprosess i kommentarfeltet, og jeg tror ikke det gjelder bare min blogg. Folk kommer innom, er aktive en periode, og forsvinner. Lesertallene er noenlunde stabile, mens leserne byttes ut.

De ti første som kommenterte i denne bloggen, som jeg ikke kjente fra før jeg begynte å blogge, var André, Delirium, Einar, Hjorthen, Martin, Laila I, Nissemann, Saccarina, Amygdala og Thale.

De åtte førstnevnte hang med og kommenterte en god stund, men forsvant en for en. Nå, et drøyt år senere, er bare Hjorthen igjen.

Av de som kommenterte her i april har ingen vært her i over ett år, bortsett fra Rigmor (15 mnd) og Truls (16 mnd), som jeg begge kjente fra før bloggetiden.

Blogge-bekjentskapet som har hengt her lengst nå er Iversen (snart et år), deretter Laila F (11 mnd), Rambukk og Røverdatter med nesten 11 mnd.(*)

Jeg oppfører meg på samme måten selv, og merker meg dessuten at jeg er mer stabil kunde i de få mannebloggene jeg leser enn jeg er i dameblogger. Får jeg ikke respons i en dameblogg er det mystisk nok lettere å skygge unna.

Kommentatorer man gir respons ved å kommentere jevnlig i deres blogg, blir som regel, så lenge man ikke fornærmer dem. RL-venner er også utholdende. Teoriene gjelder for de man ikke kommenterer hos:

Teori 1: hvis noen kommenterer i en periode og så forsvinner, kan det være et tegn på at du ble vurdert som kjærestemateriale.

Teori 2: De som blir fast inventar i bloggen er interesserte i tekstene. Du kan ikke vite om interessen gjelder din person.

Teori 3: Hvis du skal date leserne, kan det være like lurt å satse på noen som dro, som på noen som ble.

... og nå lurer du på hvorfor jeg ikke kårer månedens kommentar eller årets kommentar etc. Men det er fordi dere er som barna mine, jeg er like glad i dere alle. Så for å kåre Rølerbloggens beste kommentar i april må jeg henlede til Sonjas kommentar under denne LordX-posten.



(*) En del bloggposter er tatt av nett, så jeg kan ha oversett noen.

Ny musikk II

DJ Tiesto featuring Christian Burns "In The Dark"