Intervjuet av NRK

I september snakket jeg om ME i et par aviser. NRK snappet opp intervjuene, og ville lage TV-program om meg. De hadde slitt med å finne noen med ME som ville på TV. Men jeg har en bok som fortjener å bli lest, og da sier man ikke nei, selv om jeg var ganske skeptisk i starten.

I oktober filmet journalist Tore et tre kvarters testintervju med meg her nede i kjelleren. Det ble vist for bossene på Marienlyst, som skulle avgjøre om dette var TV-materiale. Etter noen uker kom beskjeden om at det ble show. Innspillingene ble gjort i perioden i desember mens Truls rulet denne bloggen.

Nå kom Tore med proff kameramann og lyskastere ned i min mørke kjeller, og jeg måtte gjenta mye av det jeg sa i det første intervjuet. Deretter skulle kameraet være flue på veggen i mitt daglige liv og virke, noe som innebar en del filming av meg liggende i senga. Dette var jeg skeptisk til, forfattere pleier ellers å ha integritet nok til å ikke slippe TV opp i senga si. Men dette er en spesiell historie som må fortelles.

Seriøst rotete er det her også, jeg er for mye vrak til husarbeid, og mens mamma og venner fikk ryddemani av NRK-besøk, beholdt jeg rotet mitt. Jeg er mer for den autentiske linjen *host* OK da, jeg er for lat til å rydde.

Filming av mitt daglige virke innebar også filming av bloggen. Journalist Tore likte faktisk denne mediekritiske posten, så den leste jeg litt fra. Jeg leste fra Darfur-posten fordi den er visuell. Av linkene var det Fr. Skavlan som stjal NRK's interesse, fordi de tolket Fr. som Fredrik.

NRK filmet at jeg dro på biblioteket, at jeg dro på bokhandel og sjekket Blodføresalget, og at jeg så Champions League (RBK-Chelsea) sammen med venner. De intervjuet familie, venner og leger om årene jeg lå nede. Dessuten fikk jeg kamera selv for å filme et overnattingsforsøk hos en kompis. Jeg trener på å overnatte hjemmefra, som jeg må greie hvis jeg skal komme meg ut i verden. Forsøket floppet for åpent kamera.

Jeg filmet også chatting og min første tur på nattklubb på sju år. På nattklubben (Frakken) traff jeg en idrettskjendis som hadde en verdenscup-konkurranse neste dag, men jeg valgte å ikke sette NRK-kameraet på ham. Litt fordi jeg liker fyren, litt fordi jeg ikke syns Zava scoret nok fame og glory da hun sladret på John Carew. Og mest fordi jeg hadde nok med å holde meg på bena og takle sanseinntrykkene der inne. Jeg tålte jo ingen lyder en del år, så diskotek er en stor overgang.

Jeg var skeptisk til NRK i starten, men jeg må innrømme at jeg likte å subbe rundt på kjøpesenter og bibliotek med TV-kamera på meg. Og når man setter seg ved siden av babes på en benk og leter etter en åpningslinje, er nok ikke nå kommer du på TV den dårligste sjekkereplikken jeg har kjørt ut.

Kameraet jeg fikk til å lage videodagbok med skulle være idiotsikkert. Men den ene gangen i livet jeg var fotograf for Teknisk Ukeblad, måtte ukebladet sende en proff fotograf etterpå for å gjøre jobben om igjen. Og denne fine tradisjonen holdt jeg. Mye av bildene jeg trodde jeg filmet, bl.a. fra diskoteket, var ikke film men stillshots.

Likevel ble det sikkert tre timer tape til et tretti minutters show, som er stipulert til å bli sendt på NRK1 31.mars 19.55.

Som themesong for programmet foreslo jeg The Cure, Bloodflowers: