Roseseremoni 8 -> 4

Egentlig har jeg lyst til å bryte med ungkarenklisjéene og si at steike så enkelt dette valget var. Men det er jo ikke det vettu. Det er som å kjøpe bil basert på lakkprøver, kjøpe hus ved å kikke inn gjennom nøkkelhullet, eller å kjøpe stereoanlegg ut fra lukten.

Lilja vs Ylva

Dette er vinnerne fra Andra Chansen, og siden de har hatt mindre tid på seg enn de andre må de naturligvis møtes til duell.

1. Hvilke tre ord beskriver deg aller dårligst?

Lilja:

Jeg antar det er personligheten vår du er mest opptatt av, men siden de andre har fått svare på flere spørsmål enn jeg har fått, så tillater jeg meg litt friheter:

Jeg er verken høy, blond eller brunøyd.

Dersom vi tar turen under overflaten, så ville jeg aldri beskrevet meg selv som "dum", "sårbar" eller "tålmodig".

Ylva:

1. I.Feig - vel, etter mottoet "å være modig er ikke å ikke være redd for noe, det er å gjøre noe selv om man er redd".
II. Negativ - jeg kan være melankolsk, men er likevel alltid optimist når det kommer til stykket. Dessuten tror jeg at jeg er over gjennomsnittlig flink til ikke å baksnakke og prate dritt om folk, selv når "alle andre" gjør det.
III. Uengasjert (Den gir seg vel selv.)

Det er en bra egenskap av Ylva å ikke bli med på gruppe-baksnakk. Hun virker som en smart dame, og skriver som den rett frem-grei å forholde seg til-personen hun sier at hun er. Lilja har en anti-egenskap som jeg også ville svart på spørsmålet, og en som jeg neppe ville valgt. Lilja er mindre reservert enn Ylva og lurer også inn litt smiger:

Når jeg nå har fått oppgavene (som jeg forøvrig liker kjempegodt) føler jeg derimot litt ærefrykt siden dette kan bli den viktigste kommentaren jeg kommer til å skrive.

Lilja har også tidligere scoret flere flørtepoeng. Hun virker smart og har et sprudlende språk. I like.

Barne-TV-yndlingsserien hennes, Shagma, gikk på NRK fra 1986, og Lilja er også Harry Potter-fan. Jeg tror Lilja er ca. 28 år.

Lilja, vil du ha tre roser?


Kamikaze vs. Linda Å


4. Hvilken av de sju dødssyndene sliter du mest med?

Kamikaze:
Ja, som nevnt over, så er jeg ikke særlig langsint av meg, jeg er faktisk ikke særlig sint overhodet. Så jeg har litt problem med vrede. De andre seks, derimot, er jeg ganske god til.

5. Hva het yndlings-barne-TV-serien din?

Linda:

Jeg hadde ingen. Jeg husker barnetv som først skummelt, så merkelig, og senere kjedelig. Bøker, derimot. Jeg elsket Ruffen, sjøormen som ikke kunne svømme. Jeg elsker ham i grunnen fortsatt.

Ruffen husker jeg også! Så Linda er min generasjon. Kamikaze har en genial løsning på oppgave 4, hvor hun snur det på hodet. Jeg lo meg gjennom Kamikazes meme. Som på en måte styrker sjansene hennes og på en annen måte får meg til å frykte at hun er Truls.

Kamikaze er nok generelt den av de gjenværende med mest mannemistanke knyttet til seg:

3. Hva gjorde du i går kveld?
Jeg pumpet jern.

Men jeg klamrer meg til håpet om at en mann ikke ville funnet på dette:

mens jeg tidligere spaserte rett gjennom med peppersprayen min.

Egentlig tror jeg jeg er kvitt gutta nå. Kamikaze er smart og jeg digger humoren. Linda Å har gjort en sterk innsats hvor runde to og tre var helt i toppen. Men Linda har vist seg å være Avil, og anonymitet er en forutsetning.

Kamikaze liker Gullars, som gikk på NRK fra 1983–1989. Jeg tror hun er rundt 30 år og fra Vestlandet.

Kamikaze, vil du ha en rose?


Marilyn vs Mona

2. Hva ved deg er lettest å beundre?

Mona:
Jeg er typisk skoleflink, og det synes på vitnemålene mine.

Marilyn:
Ukuelig optimisme og godt humør. For all del, ikke noen sånn ”gladkristen”-overlykkelig for ingenting-optimisme, det gjør meg svett på ryggen og fremkaller egentlig litt dengebehov… Men jeg har plukka med meg en del ballast i livet, og uansett hva som skjer syns jeg stort sett at livet er veldig verdt å leve.

Bra svar her. Jeg liker skoleflink, jeg gjør jo det. Og Marilyn skriver morsomt.

3. Hva gjorde du i går kveld?

Marilyn:
Så Ungkaren på TvNorge, selvfølgelig… Var dette et lurespørsmål, eller?

Mona:
Så på Ungkaren, selvfølgelig!

Jeg føler at kandidatene står påfallende likt på dette punktet ...

6. Hvorfor er en super dame som deg single?

Mona:
Det der er faktisk det kjipeste spørsmålet jeg vet om. Spørsmålet har jo en iboende forutsetning om at alle ”vellykkede” mennesker har kjæreste, og at det er de mislykkede som står igjen. (..)

Marilyn:
Jeg syns jeg fortjener en intelligent type med humor og ironi nok til å få meg til å le. En som er glad i sport, særlig langdistanseidretter der man blir ekte svett og sliten. En som har samfunnsengasjement og klare meninger, men som likevel har forståelse for at det finnes mennesker som tenker annerledes. En som kan argumentere meg imot, men som på bunn har de samme verdiene som meg. En som er glad i naturen, som legger merke til og setter pris på de små ting i livet. En som jeg aldri vil få en kjedelig dag sammen med, men som også kan gi meg trygghet og ro. Fordi personen selv har ro. En person som jeg kan ta vare på og som kan ta vare på meg. En person som gjør meg lykkelig, og som jeg kan gjøre lykkelig.

En person med alle disse kvalitetene er vanskelige å finne, skal jeg si deg… Kjenner du noen?

Hvis jeg er skikkelig innbilsk, vil jeg si at Marilyn la inn en bråte plusspoeng her. Beklager til Mona om spørsmålet er kjipt, svaret tyder ihvertfall på at du faktisk er single. Jeg syns Natasja Bedingfield svarer bra for oss.

Mona har hevdet seg bra i de siste rundene. Hun virker søt. Marilyn er også lett å like og er god på å smigre og flørte. Samtidig lager hun store forventninger foran den eventuelle daten.

Monas yndlingsserie, Portveien 2, ble sendt fra 1986. Jeg tror Mona er ca 29 år og noen måneder.

Marilyn oppgir Skomakergata (på NRK fra 1979), Emil , Saltkråkan (lagd på 60-tallet) og ”Det var en gang et menneske” (på NRK fra 1979). Jeg tror Marilyn er ca 38 år.

Dette er to bra damer, avgjørelsen er svinevanskelig og blir utsatt til slutt.

Talicia Jones vs Askepott

Jeg trodde dette skulle bli finalen. Da jeg snakket om en som hadde rykket fra i antall plusser etter to runder, var det Askepott jeg snakket om. Etter tre runder delte de teten. De holder høyt nivå på humor og smartness, men det Askepott og Talicia gjør spesielt bra er flørtingen. De får det til på en naturlig, selvsikker måte, som attraktive kvinner flørter, komplimenteringen blir aldri klam eller klengete.

6. Hvorfor er en super dame som deg single?

Askepott:
Fordi vi ikke har møttes enda, selvsagt. ;)

Talicia:
Jeg er ikke anti-forhold på noen måte, men jeg har heller ikke det store behovet for å være i et. Jeg bruker tid på å bli kjent med folk heller enn å hoppe inn i et forhold. (..)
Så jeg hadde ikke vært en bra deltaker på den vanlige ungkaren, men når du er premien kunne jeg ikke la være å melde meg på. Uansett hvilken vei det hadde gått etter så vet jeg vi hadde hatt det veldig bra sammen på date. Så nå krysser jeg fingrer og nylakkede tær for at det blir plass til meg i firkløveret som får bli.

Når en av disse to må ut "allerede" nå er det fordi jeg har fått for sterke mistanker om hvem de er. Jeg tror at Talicia er Minneapolise og at Askepott er Mirakel. Og når jeg tror dette for sterkt, vet jeg plutselig mye mer om noen av deltagerne enn om andre.

Jeg prøver å ikke forske på hvem dere er, men når en mistanke kommer prøver jeg å få den avkreftet, og da oppdager jeg jo ting som styrker teorien (pro) og som svekker den (con). Jeg overlater bevisførselen til aktoratet:

Talicia:
pro: Samme finslepne flørteteknikk som minnea, tekstene hennes ga meg minnea-følelse
pro: Har iblant engelske orddelinger i et ellers strøkent språk, et tegn på lengre utenlandsopphold (Minneapolise er i USA). Samme fenomen, og bra språk, finner man også i Minneas blogg.
pro: En del av kommentarene hennes har kommet sent på natta (kl 04-05), mens det er dag i Amerika. Ingen har kommet på formiddagen, når amerikanerne sover.
con: Hun nevner en søster. Jeg tror ikke Minnea har søster, og ihvertfall ikke hos seg. Men denne kommentaren kom etter at jeg luftet mistanken for Minnea.
con: Jeg snakket med minnea og hun villedet meg fra mistanken.
pro: Dama er lur nok til å greie det.

Askepott:
pro: Tekstene gir Mirakel-følelse
pro: Veldig dyktig til å skrive om romlemantiske ting, som kyssing og nytt symbol for kjærlighet
pro: Askepott var en av de som leverte svar etter at Mirakel først svarte som seg selv på en oppgave.
con: Linda Å sa noe i forrige runde som var eksakt sitat fra en samtale jeg hadde med Mirakel rett før. Jeg var iferd med å tro at Mirakel like gjerne kunne være Linda...
pro: ... men Linda Å viser seg å være Avil.

Konklusjon:
Jeg er for sikker på Askepott=Mirakel og Talicia=Minnea. Hvis Talicia ikke er Minnea (og ikke nattevakt), er hun antagelig på et annet kontinent.

De er ikke slått ut på kvalitet. Så de vinner faktisk hver sin hovedpremie. Lite risiko i å treffe to jeg kjenner så godt (evt som ligner på noen jeg kjenner så godt). Pluss, de regnes blant de fem beste, så begge får bloggeprisen "Blogging With A Purpose". Men rosebuketten vokser ikke.


Tildeles bloggeren her kjent som Askepott for sin varme, ekte og nestekjærlige blogg.



Tildeles bloggeren her kjent som Talicia Jones for sin intelligente høykvalitetsblogg.

(Hæ? Korrupt? Jeg? Neineinei. At prisene kommer fordi de har sjekket meg opp, er ikke noe problem. Det er slik de fleste priser blir vunnet. Jeg er bare ærligere rundt det.)

Så, tilbake til showet:

Mona, vil du ha en rose?


Marilyn, vil du ha en rose?




Beklager at postene blir så lange. Jeg skal skjerpe meg når Ungkaren er over.

Tegneseriemusikkvideo

Sist jeg lagde musikkvideo, Tasjas Sang, var det i form av et samarbeid mellom tre blogger. Det fungerte bra, så jeg prøver konseptet igjen.

Denne gangen har jeg fått hjelp til det visuelle av Tegnestiftet. Alle tegningene i videoen er hentet fra bloggen hans, Streck, hvor du også kan lese om fuglefigurenes liv.

Den tredje bloggeren er personen sangen er skrevet til ... og som aldri får vite det.



Føler dette glir naturlig inn i klisset midt i uka. Anbefaler fullskjermmodus, så du får med deg handlingen ...


Never Told You

back on work and you're still too beautiful
your looks and your walk and your moves and your talk
and I know it's been years but you're way too beautiful
I shake when you talk and I sweat when you walk
and you turn and look at me
you say
hey there, esquil, I need that report 'til 15.00
and my eyes try to lie

never told you what it was all about
never told you I was scared to live my life without you
never asked you how you felt in your heart
never told you what I felt in mine
never told you what it was all about
never told you I was scared to live my life without you
that's the story of my life
I lock it up and keep it all inside

every day is a workplace rendezvouz
you don't really know and I don't know what to do
as if you were the sun and I was a satellite
I move around in circles, and the center of my life
turn and look at me and say
listen, esquil, I think we'll be working overtime
and I fake a frown

never told you what it was all about
never told you I was scared to live my life without you
never asked you how you felt in your heart
never told you what I felt in mine
never told you what it was all about
never told you I was scared to live my life without you
that's the story of my life
I lock it up and keep it all inside

Hjortheskrekk, kapittel 10

Cirka åtte ytterst sjarmerende damer gjenstår i BloggeUngkaren.

Soria Moria, aka Tara, trakk seg for andre gang, så Ylva, hvis du fortsatt leser og jeg ikke har fornærmet deg nok allerede, vil du ha den hær rosa?

De åtte skal bli fire, og neste gang skal vi møte familiene deres. Derfor må det en grundigere utspørring til. Et mini-meme.

1. Hvilke tre ord beskriver deg aller dårligst?
2. Hva ved deg er lettest å beundre?
3. Hva gjorde du i går kveld?
4. Hvilken av de sju dødssyndene sliter du mest med?
5. Hva het yndlings-barne-TV-serien din?
6. Hvorfor er en super dame som deg single?

Masse lykke til!

OK da, masse lykke til til fire av dere. Hvem fire vet jeg ikke. Men dere andre må gjerne spille fullstendig fallitt, så valget ikke blir så hemningsløst vanskelig som det ligger an til akkurat nå ...

- Hvis du ikke skjønner et skvatt hva dette handler om, kan du trykke på labelen under (Ungkaren 2008) og velte deg i nesten ubegrensede mengder kliss.
- Hvis du lurer på hvem disse damene egentlig er kan du gå til bloggposten som på folkemunne omtales som jentehuset.

Å synge sist hadde ingen effekt

Resultatene fra tirsdagens semifinale i Grand Prix er nå offentlige, og Norge ble nummer 4. Vi fikk en 12-poenger, fra Finland, som også ga oss 12 i finalen. Vi fikk også en 10'er, fra Andorra.

De tre landene foran oss i semifinalen var Hellas, Armenia og Russland. Som kjent ble vi nummer 5 i finalen. Da var vi bak disse tre landene pluss Ukraina, som vant den andre semifinalen.

Landene som slo oss i semifinalen slo oss også i finalen. Landene vi slo i semifinalen, slo vi i finalen. Vi holdt med andre ord plassen, og det at vi sang sist i finalen hadde ikke noen innvirkning.

Semifinaleresultatene sier med andre ord mye om hvordan det går i finalen. Ikke rart de holdes hemmelig til etter showet, men nøyaktig hvor hemmelig de holdes lurer jeg på. Bookmakerne traff mystisk bra i år, bookmakerlistene var påfallende like resultatlisten. I gamle dager var grand-prix-oddsene i hytt og pine.

Russland sang seg riktignok opp i finalen, de vant tross tredjeplass i semifinalen. Svenskene var aldri i favorittsjiktet, de ble nummer ti i semifinalen og tok den siste finaleplassen fra den dårligste semifinalen. Sånn sett gjorde Sverige en bra finaleinnsats da de ble nummer 18.

Alle unngikk 0 poeng. Årets dårligste låt var San Marinos debutbidrag, som fikk fem.

Sjekking via søkemotor

Situasjonen er: du er litt småforelsket, men ønsker å holde det hemmelig. Samtidig har du jo, når du tross alt er forelsket, lyst til å gjøre noe bra for personen. Du vil at vedkommende skal vite at noen er interessert.

På åttitallet brukte vi bussbilletter med tverrsum 21 for å formidle anonym fascinasjon. Hvis man fant en slik i lommen sin en dag, betør det at noen var forelsket i en. Dette har jeg fortalt om før, i Rølerblogg-klassikeren Jeg var forelsket i deg.

Nå i den glade bloggalder kan man bruke søkemotorer. Forutsatt at personen man er interessert i har blogg, og bloggen har statistikkverktøy. Da kan man for eksempel google setningen

Jeg elsker deg, Fjordfitte.

Når man vet at Fjordfitte har en moden blogg, er det ganske sannsynlig at de tre ordene jeg, elsker og deg fins et sted i bloggen. Ergo skal bloggen la seg google med denne linjen. Og ganske riktig, Google bringer varene:

Personlig tilpassede Resultater 1 - 100 av ca. 889 for jeg elsker deg fjordfitte. (0,65 sekunder)


Fjordfitte
Tross alt, hvis man elsker noen mer enn livet selv, vil man vel gjøre alt for den ..... Absolut Fjordfitte. Guide for deg som vil skrive om feminisme ...
fjordfitte.blogspot.com/

Nå trenger man bare klikke på linken, så dukker setningen "Jeg elsker deg, Fjordfitte" opp i fjordfittans statistikk. Kanskje har hun er mørk og trist dag full av mange fæle mannssjåvinistiske uttalelser i avisene, så får hun se dette i statistikken, hun lyser opp, kinnene får farge, hun blomstrer, den kvelden sovner hun inn i en sky av rosenrøde drømmer om at Brad Pitt har lært seg norsk.

Og sånn kan man holde det gående:

Resultater 1 - 3 av 3 for du er så fantastisk deilig delirium jeg vil bade deg i sjokoladesaus. (0,27 sekunder)

frem fra skyggene: oktober 2007
Legen mener jeg må være forberedt på så alvorlig kvalme at jeg vil ønske å slutte .... deilige, gledsstrålende, geniale, fantastiske bitene av livet mitt. ...
fremfraskyggene.blogspot.com/2007_10_01_archive.html

Personlig tilpassede Resultater 1 - 100 av ca. 545 for mihoe du er vakrere enn livet selv. (0,55 sekunder)

Reality Challenged » Kjærlighet - fiksjon og virkelighet
Dette virker unektelig meg “Challenged by reality” enn “Reality Challenged”. Men hør nå: I tillegg til din egen virkelighet har du gjengivelser av levd liv ...
mihoe.org/?p=321

Jeg prøvde slike stunt noen ganger, i mine tidligere dager som blogger. Mest til komplimentering som var litt for heavy til å dra i kommentarfelt, og for pinlig for mail. Det er sjansespill, fordi for det første vet man ikke om det noensinne blir lest. For det andre, hvis det blir lest, vet man ikke om mottakeren har kontroll på IP-adressen din.

Men iblant ønsker man kanskje å overlate ting til skjebnen. Dessuten mente jeg det var en snill ting å gjøre.

Postpost: til deg som stilte et sjakkrelatert spørsmål i statistikken min; svaret er ja.

Rølerbloggen sensurert på Gardermoen

Dronningen av det aller meste, Sonja, var på Gardermoen sist uke. Mens hun ventet på den store stålfuglen tok hun en surfetur på en netterminal. Hun forteller selv:

Jeg tok en runde på yndlingsbloggene. Det gikk fint helt til jeg kom til din Rølerblogg. Den var nemlig sperret på flyplassen fordi innholdet var upassende for barn

Rølerbloggen så slik ut:



Sonja forteller videre:

Jeg som vet, ser at varselen er "forbidden keyword fucke", og i et lyst øyeblikk skjønte jeg nå at det ikke var snakk om noe keyword som var fucka, men det tydeligvis står "fucke" et sted i bloggen din, og det er forbudt.

Et raskt søk viste at det stemte. Ordet 'fucke' eksisterte på bloggens forside, i denne konteksten:

"Vi skulle snakke om det som forente oss, og fucke alt det andre. Vi skulle gi hverandre nye sjanser og nye dager. Som livet."

Dette ble skrevet av BloggeUngkaren-deltager Tara i den første runden av showet, og er for sterk lesning for norske barn, i følge hovedflyplassen vår.

Vi gir ordet til Sonja igjen:

Jeg var så skuffet! Her har jeg trodd at du var en skikkelig fyr, og så dette? Hva med de stakkars barna? Tenker du i det hele tatt på dem? Jeg gråt meg i søvn den kvelden og jeg skal aldri mer besøke bloggen din.

OK da. Akkurat det fant jeg på selv. Det ble for lite drama uten.

Spørsmålene som reiser seg er:

1. Er dette stappteit av Gardermoen, eller bare smålamt?

2. Hvis de gjør dette med min blogg, som på visse områder har strengere sensurregler enn avisene som selges på Gardermoen, hva gjør de da med LordX? Legger de bloggen hans i en sementsarkofag av typen som ble brukt ved Tsjernobyl?

3. Skjønner ikke Gardermoen at hvis de nekter folk å blogge smussord faller ryggraden ut av konseptet med blogging? Vet ikke Gardermoen hva folket vil ha? Dette er noen av de nyeste søkene som ledet gode lesere til denne bloggen:

rune rudberg + naked
hva skal man forvente date med thai dame sex
bilder av horer i oslo
tissefanten til david backham
jeg liker dametruse

4. men ikke minst: Hva er poenget med å sensurere en nettside på grunn av ordbruk, når man siterer det forbudte ordet i advarselen?

Roseseremoni 7->8

(Dette er en fortsettelse på dette)

And then they were seven...


Jeg planla først å spørre damene "hva er kjærlighet", men syntes det ble et for stort og diffust spørsmål (spooky at Mirakel besvarte akkurat det spørsmålet den kvelden jeg tenkte å legge det ut).

Jeg spurte altså etter det nye symbolet for kjærligheten. En del mente at det ikke trengs noe nytt symbol, og det er selvfølgelig et poeng. Jeg tror ikke at kjærlighet og andre sjelelige ting kan strengt lokaliseres i hjernen, jeg tror bildet er mer sammensatt. Etter hjertetransplantasjoner hender det at den nye mottakeren får en del av den opprinnelige hjerte-eierens interesser eller egenskaper.

Men formålet var å få en diskusjon om temaet kjærlighet, og det fikk vi jo. Blant annet med gullkorn som denne observasjonen fra Kamikaze, som foreslo Mandelbrots fraktal (bildet).

Kjærlighet og vitenskap ses ofte som motsetninger til hverandre (..) og i så måte blir jo et matematisk symbol for kjærlighet toppen av ufølsomhet. Men (...) den vakreste matematikken er ikke den man kan programmere frem, steg for steg -- men den geniale løsningen, den som bare dukker opp fra ingensteder, litt på samme måte som en forelskelse man ikke hadde regnet med. Kanskje er ikke matematikk og kjærlighet motsetninger av hverandre likevel?

Det andre spørsmålet var: "Ta alderen på den eldste du har ligget med. Trekk fra alderen på den yngste. Gang svaret med antall partnere du har hatt," kom det en rekke tall, fra 0 og opp til 680. Askepott var den første som nektet å svare:

Jeg gjør mye for å sjarmere deg, Esquil. Mye. Men det er enkelte ting jeg ikke vil gjøre.

Jan Åge Fjørtoft spurte en gang Meatloaf hva "that" var i sangen "I would do anything for love, but I wont do that". Meatloaf køddet bort spørsmålet. Men nå er vi kanskje inne på svaret?

Og Askepotts svar fungerte bra. Å være vrang og vanskelig er neppe noe sjekketriks, men litt motstand kan være tiltrekkende, hvis man har et godt utgangspunkt. Som med flørting og det meste annet er det en balansegang.

Jeg deler ut de seks første rosene som på TV, uten dueller.

Kamikaze, vil du ha en rose?

Kamikazes svar på oppgave 1 er allerede sitert. Herfra siterer jeg først svarene til de som får rose:

Svaret må bli en sol. Kjærligheten sitter i hjernen, på toppen av oss. Det gjør sola også. Samtidig er den midt i universet, akkurat som kjærligheten. At sola gir liv, varme og lys i tilværelsen (omtrent som rølerbloggen) trenger jeg vel nesten ikke å trekke frem som argumenter.

Mona, vil du ha en rose?

Der er jo så mye som gir hjertebank. Redsel, spenning, for mye kaffein, og så videre. Sommerfuglene i magen derimot forbinder jeg mer med forelskelse, og bare det. (..)
Så jeg holder på sommerfuglen, klisje eller ikke. Den representerer det fine med kjærligheten, den gode følelsen og gleden. Jeg ønsker meg en mann som får frem sommerfuglene, og etter å ha smuglest bloggen din en stund mistenker jeg at du kan være en sånn :)

Talicia, vil du ha en rose?

Jeg velger månen. Fordi den er der hele tiden, med ansiktet mot oss, men blir usynlig for oss når den ikke blir opplyst. Fordi den ikke lyser selv, men skinner strålende i lyset av en annen.
Fordi den betingelsesløst er der, og fordi aldri blir borte.
Og fordi du og jeg ser den samme fullmånen i natt.

Linda, vil du ha en rose?

Det med hjertesymboler er så innarbeida allerede, at jeg syns vi kan fortsette å bruke det. Jeg syns egentlig ikke at de fluffy røde eller rosa illustrasjonene ligner så veldig på den muskuløse blodpumpa uansett...

Marilyn, vil du ha en rose?

Vel, jeg har tenkt på dette i hele dag. Jeg har vært innom sommerfugler, gifteringer, navler og øyne. Jeg har prøvd å tenke nytt, men jeg er en klisjèjente. Og da må det bli lys. (..) lys betyr også varme og trygghet. Lyktestolpene viser oss vei i mørket, det samme gjør kjærligheten. Vi kan føle oss sikre når vi elsker og blir elsket.

Så jeg tenker at et stearinlys kan være et godt symbol.

Askepott, vil du ha en rose?


Kort oppsummering av svarene til de seks som har vært med hele veien. Kjærlighetens symbol, og svaret på regnestykket:

Mona: Sola/27
Askepott: Lys/-
Kamikaze: Fraktal/ca. 60?
Talicia: Sommerfugl/84
Linda Å: Månen/684
Marilyn: Hjerte/0

Så til den vanskelige oppgaven med å ta inn to nye. Det kom igjen inn mange svar, og det som skjer etterhvert er at man blir nummen og vanskeligere å imponere, man håper nesten ikke det skal komme flere gode slik at man kan ta med de man har likt til nå. Men jeg skal forsøke å gi en rettferdig behandling.

Svarene jeg har registrert var:

Alexandra: Hjerte/0
Anastasia: Hjerte/0
Scarlett: Hjerte/460
Maria: Hypofysen/48
Theodora: Rose/-
Lilja: To ringer/0,12
Virgo: Leveren/104,184
Ariel: Ringblomst/57
Rose: Lepper/85
Ylva: Jordtegnet/72
Iamyourpeach: Serotin/6
H: Vandrestav (utenfor konk.)
Evangeline Lilly: Smiley-pille/100
Dolly Duck: Ring/52
Thea: Smil/24
Shakira: Uendelighetstegnet/-
Bellatrix: Diamant/36
Soria Moria: Regnbuen/-
Silenia: Sjelen/66
Marija: Hånden/60
Madonnan i hagen: Forglemmeiei/0
Juno: X/60
Fruktfat: Navlen/-
Sola di: &/-
Lille Persille: Sko/592

De to siste rosene skal gå til to av disse. Nivået var høyt og etter å ha grublet en del følte jeg nesten at jeg kunne trukket lodd mellom sjuåtte stykker om den siste rosen. Men jeg har tatt et valg.

Jeg ser på kjærligheten som noe som binder sammen, noe som holder fast, noe trygt og sikkert. Noe som holder deg så hardt at du trygler om å ikke bli sluppet. Kjærlighet er ikke kun forelskelse, det er noe mer og annet enn det. Kjærlighet finnes både i familierelasjoner, i vennskap og i kjæresteforhold. Slik jeg ser det kunne de to ringene som man tradisjonelt forbinder med bryllup gjerne symbolisert kjærligheten i stedet for hjertet. Noen vil kanskje si at ringene illustrerer stengsler og hindre heller enn muligheter - men er det ikke kjærlighet nettopp når du oppdager at du handler annerledes enn du ellers ville gjort? Når dine valg ikke lenger nødvendigvis kan forklares ved hjelp av de referansene du har med deg fra tidligere?

Jeg merker at jeg ikke legger så mye vekt på om dere svarer blindtarm eller flystreik, null eller tusen, det jeg legger merke til er mest følelsen jeg får av teksten. Altså, ikke så mye hva du sier som måten du sier det på. Og jeg liker måten Lilja skriver på, setningene faller godt på plass i hodet.

Lilja hadde plusspoeng med seg fra første runde, og har vært aktiv og ivrig i kommentarfeltet. Hun virker mer gira på å delta enn jeg tror en mann ville vært.

Lilja, vil du ha en rose?

Den andre rosen kunne fort ha gått til for eksempel Ylva, som hadde plusser med seg og et svar jeg likte godt. Men hvis Ylva vinner dette og vi blir gift kan hun i de neste femiti årene minne meg på at hun først ble kastet ut. Så jeg vil også ta med noen som tilsynelatene ikke har vært inne i turneringen før.

For meg er kjærligheten en stor, spennende og fargerik bukett, av utfyllende og berikende falsetter. (..) Mitt nye symbol for kjærligheten er derfor selvsagt regnbuen.

Soria Moria ga meg en lang, intelligent tekst og to kommentarer. Jeg liker jo ellers at man formulerer seg kort og konsist, men det er nok lurt å gi meg en del lyd i startfasen, fordi jeg har så lite å bedømme ut fra. Dessuten flørter hun jo big time:

Mitt liv så langt var en lang og ensom forberedelse til å møte deg. Derfor blir mine tidligere romanser sekundære. De blekner ganske enkelt bort i den kraftige, blendende utstrålingen fra vår kjærlighet. Så enkelt og likevel så sant.

Soria Moria, vil du ha en rose?

---

Lilja og Soria Moria: Hvis dere vil ha roser, er det også fint om dere finner dere ansikter. Dere kan velge blant de som ble til overs i forrige runde, eller dere kan tråle nettet etter et bilde av en utenlandsk girl-next-door (dvs. ikke kjendis).

Og så oppfordrer jeg dere til å fortelle deres egentlige nick hos Virrvarr.

Tusen takk for innsatsen til alle som har deltatt. Dere er en imponerende gjeng.

Andra Chansen

Dette har hendt: Ungkaren, Esquil, har tilbudt en middag til vinneren av bloggingens versjon av Ungkaren. Både menn og damer kan delta, alle under hemmelige damenick. Siden Ungkaren er så gammeldags at han bare tiltrekkes av et av disse kjønnene, har opplegget påført ham en sjelden form for paranoia, i den medisinske litteraturen kjent som hjortheskrekk. I mellomtiden har førti deltagere blitt til tjue, tjue har blitt til ti og ti har blitt til sju. I denne runden skal to nye deltagere inn, pluss at en av de sju må ut.

Alle som vil kan delta i denne runden. Om du er av de 33 som har gått ut før, står du overfor valget mellom å bruke samme nick om igjen eller velge et nytt. Da kan jeg røpe at mange av de som har gått ut har scoret plusspoeng som de kan trekke veksler på. Svært få har gjort negativt inntrykk. På den annen side, ny frisk kan jo også være lurt. Jeg aner ikke.

Ungkaren tar sitt valg på torsdag, etter at deltagerne har svart, eventuelt blånektet å svare, på rundens to oppgaver, hentet fra hver sin ende av poesiens skala.

Oppgave 1.

Så fant forskerne ut at kjærligheten holder til i hjernen. Hjertet var ikke annet enn en skamløs bedrager som i mange hundre år hadde tatt på seg æren for kjærligheten, og symbolet som beskriver denne sleipe innvollen (bildet) gikk over fra å bety kjærlighet til å bety lureri.

Kjærligheten trenger i dette scenarioet altså et nytt symbol. Hva bør bli det nye symbolet, og hvorfor?

Oppgave 2.

Ta alderen på den eldste du har ligget med. Trekk fra alderen på den yngste. Gang svaret med antall partnere du har hatt. (Eksempel 1: Du har hatt to partnere på 66 og 16 år. 66 - 16 = 50* 2 partnere= 100, Eksempel 2, du heter Thomas og har hatt 100 russejenter, 20 år - 19 år =1*100 partnere=også 100). Hva er tallet ditt?

Spørsmålet er fra Big Brother og ble brukt i et meme som jeg satte sammen i 2006. Spørsmålet ble besvart av 28 bloggere, her er noen eksempler på svar:

726
480
175
168
60
34
12
1
0
Nice try
Jeg vil snakke med min advokat


PS: I den Esquilfrie sonen hos Virrvarr kan du trygt fortelle verden hvem du er.

Scrabbleidrettens dopingproblem

En post for disse 'spesielt interesserte', hvem nå det er.

Om noen timer, dvs ti minutter etter midnatt, starter NM i Scrabble. Kvalifiseringen pågår i ti dager. Konkurransen foregår online på Aftenpostens side Ordspill.no.

Jeg har vært på Scrabblekjøret i noen uker nå. Ordspill.no er et solid nettsted hvor ca. tjue tusen registrerte brukere spiller Scrabble.

I Scrabble får man får 50 poeng ekstra for å legge ut alle bokstavene. Med sju ulike brikker har du 7!=5040 mulige kombinasjoner, og hvis to av dem er blanke brikker er mulighetene ca like mange som det fins nordmenn. Hjernen din klarer ikke bla igjennom alle disse mulighetene. Men PC'en klarer det på null tid. Altså kan riktig program gjøre vei i vellinga, men i motsetning til Traveler IQ Challenge er det regler mot å bruke hjelpemidler. Og jeg har, tro det eller ei, en greie med å følge regler.

Jeg luftet frustrasjonen på forumet deres, og det viste seg at de kjente et begrep for denne typen program. Ved litt googling fant jeg flere programmer man kan bruke til å jukse der inne (fant ikke igjen det mest effektive når jeg googlet nå, men det er like greit.) Så, også denne idretten har et dopingproblem. Men i NM går finalen live i Oslo Spektrum, så da faller de som bryter reglene igjennom. Og dopingen er neppe veldig utbredt, siden et ME-vrak som meg uten juks kan komme seg inn på topp hundre-listen:

Det kostet mye slit og jeg er ute igjen nå. Men likevel var det godt å nå et mål.

Prøv selv, det er gøy.

Det går bra, hipp hurra, det er krig.

Jeg er glad i landet mitt. Det er et trygt land hvor menneskene oppfører seg bra mot hverandre. Det er et godt land å bo i. For meg handler ikke Norge om penger, men om gode menneskeverdier. "Typisk norsk å være god" handler ikke for meg om at vi vinner skirennene, men mer om at vi vinner fair-play-statistikkene. Vi har velstand, men ikke fordi vi har kriget oss til den, ikke fordi vi har tatt den fra andre land. Ja, vi har hatt flaks, men vi har også velstand fordi vi er gode mennesker. Vi stjeler lite, vi vil naboen vel, og det gjør at vi tør å ha tillit til hverandre. En nordmann stoler på en nordmann. Vi kan stole på at byråkratene våre ikke putter pengene våre i sin egen lomme, vi kan stole på at mannen i butikken ikke plyndrer oss når vi drar kredittkortet, vi kan stole på at lederne våre gir fra seg makten om de taper neste valg. Tilliten fjerner hindre, tilliten fjerner svinn og korrupsjon, tilliten muliggjør velstand. Dette er verdt en feiring. Hvert år.

Men. Dette er noen bilder av ofre for NATO-bomber i Afghanistan, tatt på et sykehus i Lashkargah. Fotografens navn er Maso Notarianni. Han vet ikke barnas navn, da de ikke var i form til å snakke.



Norske soldater er med på denne krigen, norske soldater dreper også afghanere. Soldatene våre har det samme flagget på brystet som vi flagger med i dag. Noen av de som drepes av oss og våre allierte er talibanere, noen er antatt talibanere, noen er sivile, noen er uskyldige, noen er barn. Alle har slektninger og venner. Som husker.

Jeg er glad i landet mitt. Selv når landet mitt dreper mennesker i andre land. Men tilgi meg, i denne perioden av vår historie, at jeg velger en diskrét måte å feire nasjonaldagen på.

Overskriften er et Prima vera-sitat, fra tiden vi selv fryktet krig.

La oss ta GODT vare på naboene våre

Sverige reduserer forsvarsbudsjettet, samtidig som politikerne har økte 'internasjonale ambisjoner'. Den svenske forsvarssjefen sier at det dermed ikke er mulig å forsvare Sverige. Danmark opplever samme utviklingen, og deres forsvarsüberpamp mener at om kuttene fortsetter i samme tempo vil ikke Danmark ha noe forsvar om noen år. Island har i praksis ikke forsvar og må for tiden ha hjelp av Frankrike for å skremme vekk russiske fly.

Det er da for galt at disse praktfulle folkeslagene skal være uten forsvar. Vi i Norge er stinne av oljepenger og kan godt avse noen unge menn fra arbeidsstokken uten å måtte suge på brødskalker av den grunn. La oss ta ansvar for forsvaret av Danmark, Sverige og Island! La våre soldater overta de nordiske kasernene og ta vare på broderfolkene slik at de kan sove trygt om natten.

Hva sa du, Sverige? Om vi verkligen är att stola på? Selvfølgelig er vi det. Hva? Om vi fortsatt er sure for unionstiden, du mener om vi husker de hundre årene som en marionettstat styrt fra Stockholm? Neineinei, det bor da ingen her som husker den tiden lenger. Du lurer på om nasjonen Norge er sår av å ligge på trynet i gørra og bli rævpult av maktsyk svensk adel om og om igjen? Neida, alle nordmennene dere drepte på 1600-tallet er matjord nå. Og at dere tok Bohuslän, Jamtland og Härjedalen skal dere ikke tenke på, alt er tilgitt. Vi har faktisk Sverige å takke for Norges slanke figur.

Hva sa du, Danmark? Om vi måske kunne tenke oss et lille land selv? Du mener om vi er bitre for fire hundre år som en lutfattig utarmet blindtarm styrt fra Köbenhavn, av konger som tok pengene våre og aldri ga noe tilbake? Neineinei. Hvorfor vi da kaller den tiden for firehundreårsnatta? Tja, det var vel mange solformørkelser i den perioden. Og nei, vi er ikke sinte fordi dere kaller oss fjellaber, det går da ikke an å bli sinte på dere som har så herlig humor.

Hva sa du, Island? Om vi vil hevnur oss fordi dere stjelur toskur fra smutthullur? Neineinei. Bare tusk til dere torskene der oppe, bestanden tar seg da lett opp igjen om et hundreår eller to. Det er jo fisk og dere er jo mennesker, det er klart vi holder med menneskene!

Så får vi forsvare Sverige, Danmark og Island, passe på trygt mens alle sover. Gutta våre får avtjene verneplikten på fortauskafeer i Köben, bli fotografert av turister foran skilderhusene i Gamla Stan i Stockholm og ta varme bad i Reykjavik, istedet for å fryse ballene av seg i skogen i Indre Troms. En vinn-vinn-situasjon for alle.

Og så...

en mørk natt...

mhmh...

MOHOHAHAHAHAHAHAHA

THE RISE OF A GREAT NATION

*gurgle* *fråde*


---

Hm. Dette tok av. Det jeg egentlig føler er at jeg er lei av å høre forsvarspamper gråte over at det blir mindre milliarder til å kjøpe drapsvåpen for. Ute, og hjemme.

Roseseremoni 10 -> 7

Utvelging er ikke gøy lenger. Det er (minus ukjent antall gutter) bare datebare damer her. Må jeg velge?

OK da. Let's roll.

Marilyn-Juno

Juno

Kvinnekampen kan gjøre hva den vil for meg, jeg er frigjort for lenge siden. Jeg er heller ikke så glad i å se på TV. Og her kommer det virkelige problemet, for jeg bryr meg heller ikke om Rosenborgs utfordringer! Men... Man kunne jo sett for seg at en rik onkel fra Amerika testamenterte noen fantasillioner til et lag jeg bryr meg om, som så kunne kjøpe hele skiten og laget en slags trønderavdeling av sin egen klubb - Clausenengen eller Molde, for eksempel - da skulle jeg brydd meg, da! Riktignok har Molde en rik onkel fra før, så det hadde kanskje vært for mye å håpe på.

Marilyn

Hvilke grep bør Marit Bjørgen ta for å løse dagens utfordringer?
Den jenta trenger først og fremst en varm klem! Jeg håper at hun kan finne frem til selvtillit og trygghet i seg selv.

Jeg får fysisk vondt av å se henne komme over mål, rimelig fornøyd med et ok løp, men så snart journalistene begynner å stille spørsmål, så går rullgardinen ned, og hun glemmer alt som er godt og fokuserer kun på det vanskelige. Skulle ønske at hun kunne klare å riste av seg dette, stå med rak rygg og være upåvirkelig, vite at hun selv vet best.

Skulle ønske hun klarte å nullstille seg, glemme 2005-sesongen og bare leve i øyeblikket. Glede seg over oppturene uten å tenke fremover, at det må vare. Riste av seg nedturer uten å frykte hva dette betyr for løp langt frem i tid. Det er her og nå som gjelder, ingenting annet.

Her møtes to som begge har føltes aktuelle til å henge med gjennom alle rundene. Juno har hatt skikkelig dreis på et par av kommentarene sine underveis, som den om kyssing og den om Hitler. Marilyn har også vært morsom, ordrik og dessuten flinkere til å flørte.
Marilyn skriver om Marit Bjørgen, og har også skrevet om da hun slo menn i en tremilsmarsj. Jeg mistenker at hun er kondisjonsutøver. Som er et plusspoeng. Hvis hun ikke er Truls.

Oi, det gjør vondt å kaste ut Juno. Men.

Marilyn, vil du ha en rose?


Linda Å - H

Linda Å

Jeg ser lite tv og har ikke greie på fotball. Kvinnekampen er ei sånn ullen greie, jeg aner ikke hvem som eventuelt skulle tatt et grep der. Men når det gjelder likestilling, syns jeg både kvinner og menn kommer lengst med å ta hver sitt individuelle ansvar for å behandle hverandre ordentlig og anstendig, og ta et oppgjør med sine egne fordommer, demoner og sitt eget indre fengsel av tåpelige krav til seg selv.

Det rådet passer i grunne bra for de fleste tv-serie-karakterer også. Og Rosenborg.
Rosenborgspillerne bør ta hvert sitt individuelle ansvar for å behandle hverandre ordentlig og anstendig, og ta et oppgjør med sine egne fordommer, demoner og sitt eget indre fengsel av tåpelige krav til seg selv.

Jeg er visst både veldig fornøyd og klok i dag. Jammen er jeg det.

H

Først tenkte jeg å plassere meg rett under midten; hvis ”møbelkatalog” er 0 uordenspoeng og ”Hiroshima” er 100, så representerer mitt hjem rundt 40. Men mer enn 1/3 av kaoset etter Hiroshima hørtes mye ut. Selv 1/100 av total tilintetgjørelse er drøyt. Er det grunn til å mistenke at det er en logaritmisk skala ute og går?

På barne-tv i min tid var det en tegneseriefigur som het Professor Balthazar. Jeg husker ikke mye fra handlingen, men introen var at professoren starter en maskin som blander utrolig mange farger til en boblende, sydende væske som kan tappes på et lite reagensglass. Tror Balthazar kunne fått til å lage en kur for det meste som har kommet skeivt ut i vår tid med den maskinen. Bare ved å blande rosa og litt blått.

Professor Balthazar husker jeg! Nostalgipoeng til H. Det betyr at hun er i samme generasjon som meg, som kan være en bra ting hvis hun ikke har det travelt. H har også med seg lokalpoeng for Liaåsen. (Krøllet hår, humor, snakk om logaritmisk skala og lokalkunnskap får meg til å mistenke Sonja, men jeg mistenkte også Kristine K for å være Sonja en stund. Så jeg har muligens ikke peiling.)
H er smart, Linda er smart, og jeg liker smarte damer. Begge har svart grisebra i denne runden.
Linda Å startet ungkaren ganske seriøst, med å snakke om avdød slektning, og jeg var redd for at hun var alvorlig og seriøs. Men nå viser hun seg også som morsom, og da får hun dybdepoeng for starten sin. Jeg fant ut at jeg ikke skulle fokusere på utseende-spørsmålet, men hun hadde et så fint svar der at jeg ikke heeelt greier å se bort fra det. Linda gjør det veldig bra for tiden.

Linda Å, vil du ha en rose?


Askepott - Mona

Askepott:

Jeg må innrømme at jeg ikke liker rot rundt meg. Da får jeg jo så dårlig samvittighet når jeg slapper av i sofaen min..! Og dessuten har jo grønnsåpe en herlig hjemmekoslig lukt.

Men, når det er sagt så er jeg ikke like flink som jeg burde være. Det ligger gjerne noen hybelkaniner rundt om kring, og klærne mine finner ikke alltid klesskapet om kvelden. Jeg har absolutt ikke en leilighet man er nervøs for å sette fingermerker på.

Så da setter jeg meg sånn omtrent midt på.

Mona:

På en skala fra møbelkatalog til Hiroshima, hva er din holdning til husorden?
Her er vi dessverre nærmere Hiroshima igjen. Kanskje på tsunami-nivå. Dvs min holdning til husorden er at jeg gjerne skulle hatt det pent rundt meg. Men min holdning til rydding er at det er det kjedeligste jeg vet om. Min holdning til skippertak er som ellers i livet: Må til av og til.

Av natur ligger jeg nærmere Mona enn Askepott i husorden-saken. Så det er poeng til Mona.

Askepott har et ansikt som forteller hvordan hun har det, på godt og vondt. Noe sånt har jeg fått høre om meg selv også. Både Mona og Askepott snakker om TV-serier jeg ikke kjenner til, så det kan bli krangel om fjernkontrollen. På den annen side tror jeg begge er snille personer som løser ting diplomatisk og ikke krangler lett. Noe Mona viste med sin reaksjon etter forrige roseseremoni. Og det er en egenskap jeg setter pris på, for jeg er mer konfliktsky enn det ser ut som på nett.
Mona gir et veldig bra svar denne runden og scorer bedre enn selveste Askepott. Jeg liker Mona. Askepott har gjort særdeles godt og variert inntrykk frem til nå, hun virker romantisk, har flørtet, skrev genialt om kyss, og virker interessert i premien. Syns også det er en feminin touch over det hun skriver som gjør meg rimelig trygg på at hun er dame.

Så. Forandring i planene. Planen var ned til 5, og opp til 8 i neste runde (andra chansen), for å få et fornuftig tall videre. Men jeg kan ikke gå ned til 5 når det er flere enn fem jeg må ha mer av.

Mona vil du ha en rose?

Askepott, vil du ha en rose?



Marina-Talicia Jones

Talicia Jones

Hvilke grep bør (kvinnekampen/Rosenborg/din favoritt TV-serie-karakter, sett inn det som passer deg best) ta for å løse dagens utfordringer?

Når det kommer til kvinnekampen synes jeg vi burde fokusere litt mindre på de urettferdighetene som finnes, og heller ta mulighetene vi har og vise at man kan. Ikke fordi jeg synes vi har full likestilling, på noens side, men fordi jeg tror det gir en større effekt. Det er alltid vanskeligst å være først, men gjør man det allikevel så blir det enklere for nestemann (enn om man istedet bare forteller om hvor vanskelig det hadde vært).

Alle ser ut til å tro at de hadde gjort en bedre jobb enn trenere for fotball-lag, men sjansen for at det er tilfelle er vel liten. Det som i alle fall er sikkert er at både Sollied og Hamren har langt mer peiling på dette enn det jeg har. Det hjelper nok å i det hele tatt bry seg ;)

Dr. House kan også like gjerne fortsette i samme stil. Hadde han tatt seg sammen ser jeg for meg at underholdnings-nivået hadde sunket. Dessuten går det jo alltid bra til slutt.

Han kunne muligens innsett at det ikke er noe poeng i å sjekke for Lupus. Det er aldri Lupus...

Marina

Det regjeringa bør gjøre i dag er å styrke velferdsstaten gjennom å ta bedre vare på barn og ungdom. Familien er grunnpilaren i ungers oppdragelse, men så mange foreldre har problemer med dop, alkohol, psyskiske problemer o.l., og barna blir ikke plukket opp av systemet. Fritidstilbud må eksistere, og må kunne være gratis å være med på. Dette bør være et statlig ansvar. ...og det er en investering i fremtiden.

Talicia sier mye fornuftig, og svarer på alle tre mulighetene, som viser at hun har stor spennvidde. Det er dristig å både skrive Sollied riktig og kunne navnet på neste rosenborgtrener. Men hun ser Dr. House, som er den eneste serien jeg følger for tiden. Stort pluss. (Psst: House er selv klar over lupus-rådet ditt. Men, jeg mener, han er jo House :)

Dr. Foreman: You stash your drugs in a lupus textbook?
Dr. House: It's never lupus.

Marina trener mye, poeng, og spiller synth, poeng. Hun briljerte i forrige runde, i denne runden virker hun alvorlig. Det er fornuft i det hun sier, men Talicia har en mer lekende måte å være seriøs på. Ingen av dem kommer til å drepe meg for husorden, det er bra.

To bra damer. Dette spillet er så rosenrødt på overflaten og så brutalt inni. Men Tailicia har gjort topp inntrykk i alle rundene.

Talicia, vil du ha en rose?

Kamikaze - Athina

Kamikaze:

Etter å ha vokst opp med en mormor som bruker målebånd for å sjekke at duken ligger pent, trodde jeg at jeg var et skikkelig rotehue, som nøyde seg med å slenge ut hybelkaninene når de begynte å forsyne seg av matsmulene under kjøkkenbordet.

Kvinnekampen, eller kjønnskampen som jeg heller vil kalle den, hadde gått mye bedre hvis feminister og andre som synes kjønn betyr litt for mye i samfunnet vårt, kunne holde opp med å hakke på hverandre og ta for seg dem som er virkelig uenige med dem. Splitt og hersk fungerer best hvis du splitter dem som er imot deg, ikke dem som er på din side.

Athina:
Jeg har en noe kryptisk tatovering på et veldig synlig sted. Den er ofte noe av det første nye bekjentskaper påpeker, og tolkningene som kommer fram sier som oftest nok om personen til at jeg kan plassere dem over eller under den magiske ”er-jeg-egentlig-interessert-i-
å-overhodet-prøve-å-bli-kjent-med-
deg”-linjen. Den er rett og slett en bullshit-detektor av dimensjoner, og jeg er meget fornøyd.

(Fun fact: Undertegnede har faktisk en gang i sin (noe estetisk villedede) ungdom hatt frisyren til Marina her. Kombinert med brannbilrød leppestift og koalaøyne så det meget tøft ut når man sto hjemme foran speilet og snerret til seg selv med gitaren over skulderen, men det var en del øyeblikk der man plutselig så seg selv i speilet på bussen og innså at man så ut som en noe forskrekket dypvannsfisk... Dog, sånn i ettertid synes jeg egentlig at jeg var ganske søt, og nesten like ufrivillig morsom som inspirasjonen til det hele: http://youtube.com/watch?v=P6iKqOMPZTw)

På en skala fra møbelkatalog til Hiroshima, hva er din holdning til husorden?

Tja, Pearl Harbor, kanskje? Jeg kan hvis jeg vil, men som oftest går eventuell overskuddsenergi til å ta for meg helt andre ting enn papirstablene på stuebordet.

Hvilke grep bør Adam og Jamie i Mythbusters ta for å løse dagens utfordringer?

Mer nerding, færre eksplosjoner. ’nuff said.

(Jeg skulle gjerne skrevet noe om kvinnekampen eller regjeringen, men da hadde du fått en liten avhandling. Don't get me started.)

Kamikaze har en egen evne til å få meg til å le. Jeg likte også setningen om splitt og hersk, jeg syns hun virker meget intelligent. Men jeg får lite romantiske vibber fra henne. På første ungkaren på TVNorge var det med en 'Kamikaze', som var morsomst men ellers distansert til romantisk-greia. Max Marius beholdt henne nok mest for underholdningens skyld, men hun var favoritten min, og hun nådde topp tre.

Athinas Marina-frisyre er kul. Den er fra et band som ikke ga ut noe før 2000, Athina er altså en del yngre enn meg. Det er en bra ting fordi, i motsetning til hva Sofie muligens antydet da hun trakk seg, har jeg ikke noe stress med å havne i et etablert forhold, og erfarer at jeg sånn sett ofte er på samme sted som de som er en del yngre enn meg. Athina sniker inn en gitar også, to trekk jeg før har sagt tekkes meg. Så det kan hende hun er en oppkonstruert drømmedame.

Hårfrisyren og kvinnekampen er venstreradikale trekk, mens hun nevnte 'Lille Blå' i en kommentar, som viser inngående kunnskap om Unge Høires leder. Vanskelig å plassere, men hun er muligens mer politisk enn de andre.

Jeg har notert 'kul' på Athina før. Jeg har lyst til å lese mer av det hun skriver. Også nysgjerrig på Athinas tatovering. Hun har papirstabler på stuebordet og svarer til stadighet i seneste laget; laidback-poeng. Mythbuster er poeng.

Kvinnekampen er ikke farlig å skrive om. Jeg har en tendens til å ende opp med feminister. Rosenborg, derimot, var en felle for å sile ut menn (ja, fordommer, jeg vet, men mannsprosenten i kommentarfeltet er jo mye høyere når jeg skriver om fotball). Ingen gikk i fellen men passet seg for den så da kan alle sammen snart få feire jul igjen.

Can't stand the thought of losing you. Si adjø til en rose, andra chansen.

Athina, vil du ha en rose?

Kamikaze, vil du ha en rose?



Deltagernes egentlige nick står hos Virrvarr.

Ungkaren skjer på
tirsdager (spørsmål)
torsdager (roseseremoni)

Neste tirsdag er andra chansen, som betyr at alle kan svare på spørsmålet, og to nye deltagere blir tatt inn i konkurransen. Dessuten må en av disse 7 ut, slik at vi får 8 deltagere, et magisk tall som muliggjør en naturlig halveringstid på en uke. Dette var altså siste gang det ble vist noen nåde i duellene.

Damer som banker menn

Forrige helg slengte Margrethe Løgavlen seg med i det danske ultramaraton-mesterskapet, det vil si 100 kilometer løping. Hun la seg et stykke bak herreteten i starten, men etter som gutta foran henne fikk merke kjøret, løp hun fra alt som var, damer og menn. I mål var hun 12 minutter foran nummer to, mannen som ble dansk mester. I samme slengen satte hun også ny nordisk rekord. Den som har løpt ti mil raskest av Nordens 25 millioner mennesker er altså en kvinne.

Jeg så landsskytterstevnet på TV for to år siden. Det var som vanlig mange gubber i kongelaget. Men et par damer skulle skyte helt til slutt. Først av dem var Kine Gjerstad Eide, hun var bare rundt 20 år gammel. Hun trengte 98 for å gå opp i delt ledelse. Men hun satte 99, og tok teten alene. Dameseieren var allerede sikret, men det gjenstod en dame, Mette Elisabeth Finnestad. Hun lå på skive en, den skiven med mest press. Og av alle i kongelaget ble hun den eneste som skjøt bare blink, 100 poeng. Dobbeltseier til damene foran alle gutta.

I 1979 la Diana Nyad ut på en svømmetur fra øya Bimini. Øya ligger 160 kilometer fra Floridakysten. Diana svømte kontinuerlig i mer enn to dager, og da hun la nevene på Floridakysten hadde hun svømt verdens lengste svømmetur, lengre enn noen mann.

Diana satte også en hel del andre rekorder, hun slo for eksempel en femti år gammel rekord i å svømme rundt øya Manhattan. Hun dominerte langdistansesvømmingen og var bedre enn alle menn i et tiår.

Verdensrekorden henens ble stående i atten år, til 1997. Da ble den slått. Ikke av en mann, men av Susie Maroney.

Jeg burde kanskje holde med mitt eget kjønn. Men jeg syns slike historier er himla artige.

BloggeUngkaren 2008: Til Den Rette

Hellu kjære!

Vi har en del problemer.

Det er mulig å fake alt mulig gjennom internettet. Det er stort sett bare humor som ikke kan fakes, og som jeg kan stole på. Og listen min over ti morsomste nordmenn ser ca. slik ut:

Frode Øverli, Harald Eia, Kent Høgseth, Are Sende Osen, Erlend Loe, Mads Eriksen, Johan Golden, Atle Antonsen, Anne Kat Hærland, Bård Tufte Johansen.

Ni menn, en dame.

De som får meg til å le går lett videre i Ungkaren.
+
De som får meg til å le er 90% sannsynlig menn.
=
De som går videre i Ungkaren er 90% sannsynlig menn.

Dessuten. En del opptatte bloggedamer kjenner meg rimelig godt. De vil kunne flørte hemningsløst, for de har ikke noen fallhøyde, de slipper å havne på middag og ha svære ord hengende i luften som kan være spøk og kan være ikke, for de har en dude hjemme som indikerer at det var spøk. Så de har et fortrinn foran deg som er single og kanskje føler du må ha en viss balanse i forholdet vårt.

Det betyr at hvis du er blant de ti som er igjen nå, sitter du igjen med ni kiser og en fem-seks opptatte damer, pluss sikkert en tre-fire single damer som ikke gir x-faktoreffekt hvis jeg treffer dem. Det blir faktisk mer enn ti, som tyder på at jeg kan ha kastet deg ut allerede.

Det jeg prøver å si er at selv om du er den rette, blir det nesten umulig å vinne dette. Så hvis du er med ennå kan vi si at du moralsk sett allerede har vunnet, så tar vi resten av spillet som en lek, slik at du ikke avskriver meg for en ubetydelig filleting som at jeg dumper deg til fordel for Hjorthen.

---

OK, her er de ti damene som er igjen:


De vakre sjelene som er ute, men som plasserte seg på beste halvdel, er fryst ned i karbonitt og bevart for ettertiden, en teknologi kjent fra Star Wars.

Dagens spørsmål:

Hvor fornøyd er du med utseendet ditt, og hva er du mest fornøyd med?

På en skala fra møbelkatalog til Hiroshima, hva er din holdning til husorden?

Hvilke grep bør (kvinnekampen/Rosenborg/din favoritt TV-serie-karakter, sett inn det som passer deg best) ta for å løse dagens utfordringer?


---

Jeg minner om at i Virrvarrs blogg står det forhåpentligvis hvem som skjuler seg bak de forskjellige nickene.

En j**** k**

Vålerengas manager Martin Andresen fant det nylig hensiktsmessig å kalle Moldes trener "en &%$£@ kuk". Som nevnt før sensurerer Rølerbloggen ord av typen som står midt i Andresens utsagn. Det interessante er måten fornærmelsen ble refert på i VG. Der kom banneordet uavkortet på trykk, mens det stolte mannelemmet var brutalt nedskåret til k**. Aftenposten gjorde det samme. Det er altså cirka like mye ytringsfrihet her og i landets to største aviser, men vi er ikke på linje vedrørende hvilke ord man kan ytre fritt.

Jeg vil prøve å forklare mer inngående hvorfor jeg sensurerer bannskap. Dette er ikke en religiøs blogg, faktisk mener konservative kristenbloggere lett at jeg driver med farlig vrøvl som frarøver folk frelse (på grunn av at jeg ikke kjøper bibelens skapelsesberetning. Forresten litt uheldig at denne teksten kommer rett etter min teori om at vi stammer fra aper og aliens, for jeg er en rimelig sosialt integrert person for alle praktiske formål og vil gjerne ikke se for koko ut på nett. Men her vi går.)

Da jeg ble veldig syk, for syk til å snakke, bevege meg, tåle lys, lyd eller mennesker i samme rom, var det ikke spesielt muntert inne i hodet mitt. Det viste seg å bo et monster der som gjerne så at jeg tok livet mitt. Det messet ordet s***mord om og om og om og om igjen. Man ligger i mørket 24 timer i døgnet og alt som foregår i tankene er dette ordet. Nå var det heldigvis umulig, jeg hadde ikke krefter til den siste store utloggingen.

Det ordet blir altså sensurert i bloggen, for når jeg hører det våkner monsteret litt til live igjen. Ordet vekker et blaff av følelsen av det bunnløst svarte som regjerte i kroppen min i mange år. Den samme følelsen vekkes av alle ord som påberoper ondskap. Det vil si mange norske banneord, mens engelske som 'fucking' og 'shit' går greit. De norske banneordene oppleves som slag mot et helt bestemt punkt inne i hjernen, de første årene kunne banneordene slå meg helt ut. Hvis jeg så på TV og det kom et slikt ord, måtte jeg slå av TV'en, slå av lyset og ligge og ta meg igjen en stund. Særlig ille var det med flere etter hverandre, det er som å få to slag på eksakt samme sted, det andre slaget gjør mer vondt.

Nå er banneordenes kraft nesten helt borte, men jeg merket effekten da jeg ble lyst i bann i kommentarfeltet mitt nylig, formodentlig på spøk. Jeg visste ikke før da at bannlysing stod på sensurlisten. Men fellesnevneren for det jeg ikke tåler ser ut til å være påberoping av ondskap.

Og jeg tar bort banneordene i kommentarfeltet fordi jeg tror ingen av oss har godt av dem. Jeg tror ondskap smitter mellom mennesker, gjennom ord og handlinger. Ondskapen i oss danner sjelden en stor svart klump som du lett legger merke til, slik den gjorde i meg, men hvis vi skal holde oss til svart-hvit-bildet, et avisrastemønster hvor små hvite og svarte prikker danner bildet av hele personen, som bitte små svarte prikker i en hvit sjel som gir mat til dårlig selvfølelse, negative tankebaner, avhengigheter, alt som ikke er nødvendigvis direkte ondt, men dårlig for deg. Ondskap grumser til sjelen din, den saboterer livet ditt, og selv om handlinger nok smitter verre enn ord, så vil jeg gjøre det lille jeg kan for å redusere innflytelsen til The Dark Side Of The Force.


Jøss er du her ennå? Da kan du få en bonustekst. Teksten under handler om hvordan jeg gradvis reduserte den svarte skyen som ropte at jeg skulle drepe meg. Det tok mange år, mens disse 'drømmekampene' ble stadig lettere:

Jeg kjemper mot intethet. Vesner av det onde. Om nettene, om dagene. Intethet er det du ville kalt djevler. Og det er akkurat det intetheten vil, den vil du skal kalle den ved benevnelsene, altså banneordene. Ordene kaller på intetheten, maner den frem. Et av mine våpen i kampen mot intetheten er å ikke bruke ordene. Det fins godt i verden, og det fins intethet.

Intetheten bygger seg opp over flere dager. En ubehagelig følelse i kroppen som øker så sakte at du ikke merker det, du tror det alltid har vært sånn. Kroppen blir som en transformator, et kjøleskap, den stråler, den er som middelaldertorturredskapet jernjomfru, en kiste med nåler inni, du vil flykte fra kroppen men klarer ikke, du må være inni den og holde ut.

Å møte intetheten face-on er grusomt. De første gangene var jeg livredd. Jeg står foran noe svart, ikke svart som i noe svartfarget, men svart som en total mangel på lys, et sort hull. Jeg føler intens ondskap stråle mot meg. Jeg kan kjenne den kosmiske viktigheten av kampen, virkelighetens verden blir triviell i sammenligning, når jeg kjemper mot intetheten føles det som om det er dette livet mitt handler om.
Det hender om nettene, i drømmene mine, eller det kan hende om dagene, jeg kan runde et hjørne og føle intethet rett foran meg. Da stiller jeg meg på det beste punktet i området. Jeg kan føle meg frem til gode steder, for eksempel er det et godt punkt like ved fotenden av senga mi, og et godt punkt på akkurat samme sted i etasjen over.
Når jeg har funnet punktet kjemper jeg kampen. Mitt våpen er lys. I disse kampene ser jeg meg selv som en kule av lys, en sol. Lyset strømmer ut av meg, intetheten stritter imot, den presser hat, begjær og mørke mot meg. Av og til vinner jeg, lyset kommer inn i intethetens øyne og ned i hjertet dens, ned i senteret av intetheten. Når lyset mitt dit, kan intetheten selv bli lys. Det skjer bare hvis jeg møter en svak intethet. En sterkere intethet flykter. Noen av disse kan jeg ta igjen ved å la lyset rundt meg vokse til en større kule, vokse fortere enn intetheten greie å flykte. Da brenner intetheten opp mot kanten av kula. Selv røyken må samles og brennes til alt er borte.

De sterkeste intethetene greier jeg ikke å gjøre til lys, og heller ikke brenne opp. De flykter, men de dør ikke. Og de kommer tilbake. Skal det bli slutt på krigene mine er det disse jeg trenger å slå. Jeg prøver å splitte dem til mindre enheter som jeg senere kan gjøre til lys. Men jeg får ikke tak på dem, jeg kan ikke en gang se dem klart.

Slagene tapper meg for krefter, etter en natts kamp er jeg helt utslitt når jeg våkner, jeg kan ikke gjøre noe på dagtid. Kampene er jobben min.

She talked about the armies
That marched inside her head
And how they made her dreams go bad
But oh how happy she was
How proud she was
To be fighting in the war
In the empty world

(The Cure)

Roseseremoni 20 -> 10, del 2

... og vi kommer inn i ungkarenshowet igjen i det de fem damene i grønn skrift har fått rose. De øvrige venter. Ti av dem skal delta i duell.

Athina vs. Trisha

Trisha sa...

Tror vi på kjærlighet ved første blikk? Det gjør jeg. Uten å nøle. Første blikk er fantastisk. Jeg ser på han. Han ser bra ut. Jeg blir dypt og inderlig forelsket. Lett. Som fot i hose.

Hadde det bare vært så enkelt! Men det skal litt mer til for å kapre denne jenta her:
- jeg blir nyskjerrig på mannen og får lyst til å "finne ut" av han
- han utfordrer meg mentalt og får meg til å tenke i nye baner
- han får meg til å le
- vi finner tonen umiddelbart og har masse å prate om
- øynene er alltid viktig og de skal være snille
- og så er det noe spesielt ved han som rører ved meg og som ikke lar seg forklare

Da er jeg på god vei til å bli dypt og inderlig forelsket. Lett.

Athina said...

Som Ylva skiller jeg mellom betatt og forelsket, men der hun klarer å definere begge, er jeg mer usikker.

For å begynne med "betatt". En del egenskaper har det med å gjøre kort prosess hos meg:

- Intelligens. Hvor tåpelig det enn høres ut, så faller jeg ikke for folk som er dummere enn meg. Sånn er det bare.
- Lidenskap. Det finnes ikke noe mer sexy enn personer som interesserer seg intenst og lidenskapelig for noe, som kan snakke om det i timesvis, som kan føre inngående diskusjoner som krever penn, papir, piler og strekmenn, og som har den gløden i øynene (nå blir jeg nesten litt kvalm av meg selv her, men work with me) som viser at de elsker det de gjør.
- Kunnskap
- Ironi
- Hender. Personer som bruker hendene når de snakker, tenker, lytter etc.
(Grunnen til at kvinner alltid faller for han med gitaren tror jeg er nettopp dette. Hender. Ikke en eller annen bisarr genetisk programmering som utløser klissete hormoner ved lyden av fingerspillet til Stairway To Heaven)

Så var det forelskelsen, da. Når blir jeg forelsket? Jeg vet rett og slett ikke. Jeg har ikke klart å analysere denne ennå. Når er man egentlig forelsket, og hva skjer egentlig der i overgangen fra bare vanvittig betatt? Jeg har faktisk ikke noe godt svar her. Jeg pleier bare å improvisere så godt jeg kan, og stole på at det som er bra ikke nødvendigvis trenger et navn. Ennå.

(Spør meg igjen om 10 år, kanskje.)

Athina er konkret i kravene og Trisha har en mer emosjonell vinkling. Athina har en interessant teori om hender og gitar. Trisha er søt.
Trisha har fått et par skudd for baugen av sin motstander i forrige runde, som både kalte Trisha simpel, og fikk meg til å lure på om Trisha er mann.
Språket til Athina flyter veldig godt, hun virker intelligent.

Athina, vil du ha en rose?

Kamikaze vs Kristine Kochanski

Kamikaze said...

et godt kyss er som en rambutan-frukt

små tagger kiler i ansiktet
søtt, mykt og deilig

Kristine Kochanski said...

Hva gjør deg forelsket?
Jeg velger praktisk heller enn romantisk i svaret mitt her, og gir deg en liste over ting som har gjort at jeg har forelsket meg i forskjellige folk tidligere:

1. Brune øyne og jøglerier
2. Vakker sjel og uovertruffen innsikt i mennesker
3. Å se meg inn i øynene og synge til meg
4. Gi meg trygghetsfølelse og et flørtende blikk (ikke nødvendigvis samtidig)
5. La meg klore deg på kinnet, og neste gang vi møtes så er jeg på magisk vis blitt forelsket i deg (det har riktignok bare skjedd en gang, men det betyr ikke at det ikke vil kunne skje igjen)
6. Gi meg ufortjent mange komplimenter
7. Selvsikkerhet
8. La meg ha det ubetinget moro.

Nå har du litt å velge i :-)

Jeg presiserer at ikke alle punktene på listen må oppfylles, ett er som oftest nok, men det er noen av dem som er sikrere kort enn andre, men ingen av dem har noen form for garanti.

Her møtes to av de som gjorde aller best inntrykk i første runde, hvor begge viste humoristisk sans. Kamikaze har gjort et godt avatarvalg, og riktig valg av oppgave her. Kristine legger ned mer innsats i denne runden, målt i ord, hun er prosaisk mens Kamikaze er poetisk.
Kristine Kochanski er dama i Red Dwarf. Jeg elsker Red Dwarf, med de lange tydelig skrevne replikkene som likevel funker som bare det.
Jeg lurer på om Kristine kan være mann, det er ikke noe kjønnsspesifikt med kommentaren. Men hvis ikke er dette to imponerende damer som jeg angrer på at havnet i samme duell. OK, så ryker noen ut før de skulle, men jeg må før eller siden ta et valg uansett, og jeg er sjarmert av Kamikazes tendens til å legge inn flere kommentarer i hver runde. Jeg har inntrykk av at hun vil mest videre.

Kamikaze, vil du ha en rose?


Marina vs. Dina-Nina

Dina-Nina said ...

Jeg skriver om forelskelse.

Jeg kjenner det som et støt i mellomgulvet, frysninger på ryggen, et sug av sommerfugler i spinalvæsken....

Nok poesi. Seriøst- jeg forelsker meg i talent, overskudd, vidd og sjarm. At jeg både må le og blir imponert på en gang. Jeg må være sulten å på den utvalgte, sulten på å bli bedre kjent, ikke bare på en deilig kropp eller en søt gest.

Igjen - kjærlighet og forelskelse er ikke det samme. Forelskelse er veien til det som kan bli kjærleik.

<3

Marina said:

Årsaken er at begge avatarene gir en "statement", man har en mening. Enten det er "jeg har alternative hobbyer" eller "jeg er alternativ". Jeg synes slike ting er viktig.
Du vil vel ikke ha en kjedelig dame heller Esquilen min?

Noe som leder over på svaret på hva som gjør meg forelsket:

Jeg forelsker meg i noen som jeg kan le sammen med. Ikke bare at han får meg til å le, men at jeg får han til å le av meg er også viktig. Fordi da kan jeg gi av meg selv.
Og humor i hverdagen er ikke "alle barna"- eller "bank bank"-vitser. Det er de spontane, fjollete, finurlige og rare tingene som faller ut av deg.

Ellers må man bare være seg selv, ikke komme noen falske ting som jeg gjennomskuer lett. Jeg tror du er perfekt for meg Esquil, for du gir så mye av deg selv.

<3 Love!

Marina startet forsiktig i runde en, men etter det har hun skrudd på sjarmen. Hun flørter, og jeg kan ikke late som om jeg ikke blir sjarmert, selv om det er den linjen jeg forventer meg fra menn og en del opptatte damer jeg kjenner. Dina-Nina skriver bra, men flørter mye forsiktigere. Jeg har sansen for Marinas begrunnelse for avatar-valget.

Marina, vil du ha en rose?

Mona vs. Sofie

Mona said:
Jeg deler de gode kyssene i to kategorier:

1: Fyrverkeri-og-champagne-kysset. Det spennende, nyforelskede, utprøvende kysset jeg får av en jeg liker veldig godt, men som jeg hadde trodd var litt for bra til at han kunne tenkes å like en som meg, men så gjorde han det visst likevel. Kysset som bringer frem sommerfugler i magen, i tærne og hårrøttene.

2. Brødskive-med-geitost-kysset. Kanskje et "god-morgen"-kyss, eller et "ha-en-fin-dag"-kyss, eller "takk-for-kjøttkakene"-kyss. Fra en jeg er glad i, han som betyr mest i hele verden, i et liv der fyrverkerikyssene ikke lenger finnes, men heller ikke savnes.

Mona:

Og superlangbein er kanskje morsom og interessant, men kjekk? Hadde han vært trønder, innbiller jeg meg at han hadde vært langrennsløper (langbeinsløper) med slimete kjeft.

Sofie:

Et bra kyss?

Jeg er en god kysser. Men to ganger har jeg klina med ei jente. Og to ting lærte jeg som menn aldri har lært meg:

- Det er ingenting man får så mye oppmerksomhet av som å kline med ei jente midt på dansegulvet på et av verdens største utesteder.

- Følelsen av å stå der ute i vårnatta og være famlende back to basics, uten å vite hvor man skal plassere hendene, nervøst treffe tann mot tann, tenke at f*** Sofie, dette kan du bedre.

Ingen av avatarene ligner på meg, og skal jeg først velge et bilde til å "give head to a fictional character" - får det bli nr 17 - hun ligner hvertfall litt på den ene som jeg klina med.

Dette er også en duell mellom to som ga veldig gode svar på den første oppgaven. Begge har valgt den beste oppgaven, begge beskriver kyss bra og i to punkter. Jeg likte særlig Sofies beskrivelse i punkt to. Monas superlangbeinkommentar er artig.
Mona har tydeligvis et lengre forhold bak seg. Hun sier 'for bra til å like en som meg', og det er farlig, viser det seg. Jeg liker vanligvis ydmykhet, og er hun rimelig attraktiv er det en ufarlig uttalelse, men her hvor jeg har bind for øynene vet jeg jo ikke om hun har grønn hud og tentakler.
Jeg liker Sofie. Men hun gjør et par, tja: hun banner, som er mot bloggens policy. Og hun viser lesbiske tendenser, som viser at hun neppe vet hvordan ekteskapet mitt havarerte. Begge disse tyder på at jeg ikke kjenner Sofie, og jeg har ikke noe imot å bli kjent med en ny person på middagen.

Sofie, vil du ha en rose?


Siste Rose:

Da gjenstår fem kandidater til den siste rosen. Ågot, Thea, H, Hanna-Anna og Ylva. Flere av disse har sjarmert meg. Det blir ikke duell, det blir nervøs spenning, mens det skjer uventet

Det skjer uventet, på et sted man strengt tatt ikke bør kysse kanskje? Jeg står med ryggen mot der han kommer fra, opptatt og i egne tanker, merker ham knapt før han er tett bak meg og legger hendene på hoftene mine. Jeg kjenner de hendene godt, og jeg lukker øynene et halv sekund bare for å nyte. Smiler et godt-å-se-deg-smil mens jeg snur meg halvt. Han snur meg helt og trekker meg mot seg. Jeg protesterer vagt, prøver å singalisere med øynene at "hva er det du gjør? Vi kan ikke kysse her - ikke på biblioteket, jeg tror ikke det er lov. Kjøssing i biblioteket - sett sånt?" Han smiler av meg og i øynene sitter en tilbakeholdt, boblende latter. Som om han sier "du er så altfor veloppdragen, og så altfor søt til å la stå ukysset her i biblioteket". Mine protester taper seg, jeg kjenner hans lepper mot mine, bokreolen mot ryggen. Reolen er skarp, men leppene er myke og litt tørre. Hendene hans er i nakken min nå, kysset blir heftigere, jeg vil kjenne smaken av ham, lukten, tyngden hans mot kroppen min, jeg vil...
Vi avbrytes av et kremt.

H, vil du ha en rose?



_____

Og så over i programlederrollen...

Da vi evaluerte Bloggidol foreslo Røverdatter:

Som “tilskuer” tar det for lang tid, så dersom dere vil ha større avstand mellom rundene bør de kanskje ligge på bestemte dager (type tirsdag og fredag) sånn at det er mulig å følge med. For oss som ikke deltar blir det for mye å forholde seg til med masse datoer.

Dette forslaget bør vi prøve. Så hvis innvendingene ikke er enorme, vil Ungkaren fra nå av skje på disse faste dagene:

Tirsdager: spørsmål til kandidatene
Torsdager: roseseremoni