Jeg var i kirken på julaften. Kirken var stappfull, og vi leker jo ikke kirke i hjembyen:
Gudstjenesten fikk meg til å tenke på Gud og tro og religion og sånt. Som man skal i julen.
I 2002 kom jeg i
kontakt med noe åndelig. Jeg fikk min tro gjennom en følelse av hva som var rett og galt. Følelsen var mye tydeligere da jeg var isolert fra verden enn den er nå. (Jeg lå mer og mindre isolert i et mørkt rom 1999-2007). Dette er noe av trossettet jeg 'følte' meg frem til:
- Jeg tror ikke alle har samme hensikt og mål med å være på planeten, og at det derfor ikke fins et regelsett, koran, bibel eller tripitakka som er ordrett gyldig for oss alle. Ideen om at hvis en religion har rett må de andre ta feil, stammer fra menneskelogikk, og jeg
ser ikke automatikk i at logikken som gjelder i dette universet gjelder for etterlivet.
- Jeg tror på en Gud, i form av en god, universiell kraft, jeg tror ikke hjernene våre er lagd for å forstå denne kraften, jeg tror ikke det er vesentlig hva man kaller denne guden, om man gir den en forståelig form, kaller den 'the good side of The Force', eller deler den i mange guder, og jeg tror guden er kul nok til at den ikke trenger nesegrus dyrking. Men en viss respekt kommer naturlig. Slik jeg kjenner denne kraften er den gjennomgod, jeg tror ikke Gud kan gjøre oss vondt.
- Jeg tror ikke på helvete. Jeg tror konseptet er at
alle skal til himmelen. Men:
- Jeg tror at det mellom denne verden og dimensjonen vi kaller himmel, ligger en skjærsild. Bare en ren sjel kan komme inn i himmelen, og i verden blir sjelene våre tilsmusset. I skjærsilden må det dårlige trekkes ut av oss, gjennom intens smerte og anger. Når man kjenner hvor vondt det onde gjør, vil man ikke ha det i seg. Jeg fikk en smaksprøve. Prosessen med å ta ut det onde er forferdelig vond, og kan ha gitt inspirasjon til helvete-forestillingen og forestillinger om en straffende Gud.
- Jeg tror altså ikke, i motsetning til mange kristne, at man må tro på Gud for å komme til himmelen. Men jeg tror at kontakt med religion, som å leve etter en koran eller bibel, kan gjøre det lettere å leve rett og unngå de feilene som man senere får slite med.
- Det er ikke nødvendigvis det som virker ondest på jorden som er det egentlige ondeste. Liv er hellig, alt liv, også livene til fienden i en krig. Å drepe seg selv er det verste man kan gjøre. Også mord, incest og voldtekt er ille. Domstolene våre kan finne på å straffe økokrim strengere enn voldtekt, men når det store regnskapet skal gjøres opp tror jeg det er omvendt.
- Penger har liten betydning, penger er avsporing, og jo mindre man kan tenke på penger, jo bedre.
- Også forseelser innenfor loven kan være alvorlige. I skjærsild-smaksprøven min ble jeg straffet en hel del for gammel banning, som for eksempel alle sangtekster jeg ukritisk pleide å la surre gjennom hjernen min som inneholdt banneord. Ingen får bot eller straff for å synge banneord på radioen.
- De fleste religioner har noe om ofring. Jeg tror ikke nytelse og glede er det samme, at nytelse kan være en farlig herre, og at man kan oppnå noe ved å avstå fra noe man har lyst til. Jeg tror ikke at poenget ligger i hvilken kjøttsort man ikke spiser, hvilket dyr man heller blodet av ved hvilken fullmåne, hvilken ukedag man definerer som en dag da butikkene ikke selger mat(*), men jeg tror at hvis du ikke nekter deg noe i denne verden, og alltid styrer mot maksimal nytelse, sperrer du for noe viktigere. Glede og nytelse føles ikke likt. Styr mot glede.
- Jeg tror poenget med bønn ikke er ordene eller gudsdyrkingen så mye som at bønn har en rensende effekt på smusset man samler i sjelen. Jeg kunne like gjerne brukt muhammedanske bønner, men siden jeg er oppvokst i Norge bruker jeg kristne bønner. Selv om jeg kan være uenige med kristne i mange detaljer, tror jeg kristendommen som andre religioner er inne på noe rett. For meg handler det ikke om å tro på jomfruføsel, legningsensretting eller tre vise menn. Det viktige for meg i kristendommen er kjernebudskapet, mer en følelse av troen og de troende enn ordene i seg selv, men skal jeg sette noen ord på det vil jeg velge godhet, mildhet, kjærlighet og toleranse.
- Jeg lever etter tjue bud. De ti første er bibelens ti bud. Dessuten prøver jeg å unngå de sju dødssyndene. De tre siste levereglene handler om askese, trofasthet, og å gjøre det man føler er
rett. En del av budene er lette å følge, en del er grisevanskelige, og iblant føler jeg at jeg bare blir dårligere og dårligere.
- Nå har du antagelig lest mye du er uenig i, og kanskje er du opprørt. Men jeg tror ikke samme regler gjelder for alle, og jeg forsøker derfor ikke å pushe min tro på andre.
(*) Det er et solid paradoks at noe så kristelig som jul utløser noe så ukristelig som søndagsåpne butikker.--
I programmet 'mellom himmel og jord' på P1 4.januar 10.00, snakker jeg om tro (oppgaven var, start med ordene 'jeg tror på', og snakk i tre minutter. Jeg snakker om kjærlighet.) Her kan du høre
Virrvarrs og
Ars Ethicas kåserier i samme serie.
bildet er tatt av
kjetil.
