Så er man ute igjen. De grå, støvete veiene som dere bare passerer over, skiltene og husene som dere har sett en million ganger, er severdigheter for meg. Jeg subber rundt i trafikken langt under fartsgrensene mens SUV'er forsøker å tute inn trommehinnene mine, og bare SER.
Dere har ufattelig mange farger og lukter der ute.
Jeg har glemt trafikkreglene og finner ikke igjen førerkortet, men kjører hver dag. Jeg har latt meg imponere av "nye" Home Valley sentrum, jeg har sett "nye" bensinstasjoner innenfra, kjørt meg fast i "nye" blindveier, sett fargevalgene på "nye" Lerkendal stadion (hva TENKTE dere på?), gått inn i dvd-sjapper for første gang (eller heter de videosjapper ennå?), glodd på damer (følt muslim-kommer-til-norge-effekten), luktet på og lyttet til skogen, sett havet.
Havet var det største, ikke bare bokstavelig talt. Jeg har aldri hatt noe forhold til havet, men i årene innesperret merket jeg et behov for å se det igjen. Da jeg endelig kom dit følte jeg noe stort og åndelig som jeg ikke oppdaget mens jeg levde i hverdagsstøyet. Jeg kan godt forstå at naturmenneskene trodde på en egen sjøgud.
Jeg har sett mine venners barn, de av dem som bor nær nok. Det var gedigent. De sendte meg alltid bildene, jeg har lest om koner, hus, biler og unger, men det var først da jeg så ungene med egne øyne at underet gikk opp for meg.
Et sted lenger bak, hvis jeg kjenner etter, ligger vemodet. Man rykker opp en divisjon, men starter på bunnen, som det minst velfungerende mennesket. Alt jeg har fortrengt i disse årene blir synlig og tydelig. Verden min gikk videre. Jeg stod igjen.
(Rider igjen I)
16 kommentarer:
"Verden min gikk videre. Jeg stod igjen."
Du tar den igjen :)
Disse postene er utrolig rørende...
Don`t look back-Esquil!
Det er en ny dag i øst:0)
*klump i halsen*
Denne likte jeg.
Flott skrevet! Velkommen ut.
Sårt. Vart. Fint.
Takk.
Åh, det var så fint!
Er det kult? Jeg tenker, når man først har kommet i den situasjonen, så gir jo det å starte på nytt ti år etter en opplevelse få kan oppleve. Er det som å lære å sykle på nytt?
tusen takk for alle de varme kommentarene!
jeg svarer egentlig ikke på spm under slike poster, men jeg er i modus akkurat nå. så, anonym:
kult er ikke helt ordet, amerikanerne bruker søtt (sweet) om følelse, jeg tror det er 40% det, 10% vemodig og 50% slitsomtvondt av den typen du får hvis du er helt utrent og legger ut på joggetur.
Jeg lever godt på det venneninnen min sa til meg da jeg beklaget meg over biologiske klokker og alderspress.. hun angret på at hun hadde fått barn så tidlig og misunte meg det å kunne være alene - heeelt alene.
Ikke noe som er så ille at det ikke er godt for noe
Velkommen ut! Det heter vel fortsatt videosjappe tror jeg. Pass opp for lumske energidrikker. Og ta gjerne en titt på trafikkreglene er du snill. Skal ikke sammenligne, men selv spilte jeg altså fotball for første gang på flere år i helga, og det var supert! Og så er det så gøy å spille mot seksåringer, for de suger hardt når det gjelder ALT i fotball!
Varme tanker sendes i din retning, E:-)
confiteor: du er 23... ikke tenk på de klokkene ennå.
swazi: skumle energidrikker nylig observert. takk for advarselen.
takk, rockette :)
Jeg skal love deg at det kan være hardt å være der ute også. Et rotterace man vil noen ganger vil hoppe av. Et homogent samfunn der man ikke skal skille seg ut, ikke være annerledes.
Man blir nummen, hverdagene blir grå, alt går på rutine, står og vaske opp, samme gamle læksa, samme jævla kaffekopp, som Ulf synger.
Å se verden med et frisk blikk kan også være en velsignelse.
Legg inn en kommentar