30. januar 2008

Hvem leder egentlig det amerikanske valget?

USA velger president i høst. Presidenten kommer fra et av de to partiene republikanerne eller demokratene, sånn har det vært siden borgerkrigen for 150 år siden. For tiden velger de to partiene hver sin kandidat til dette valget. Det er altså semifinalen som pågår.

Demokratenes semifinale har kokt ned til:
Barack Obama (svart) - Hillary Clinton (dame)

Republikanernes er
John McCain (gammel) - Mitt Romney (rik)

En av disse fire blir verdens mektigste person i årene 2009-2012. Men hvem?

På demokratisk siden har Clinton vunnet fire delstatsvalg og Obama to. Så da leder vel Clinton?

Tja. Demokratene kjemper om delegater, og fem av valgene har vært enten ikke tellende eller praktisk talt uavgjorte. For eksempel kaller man det Clinton-seier i Nevada, fordi hun fikk flest stemmer, selv om Obama som fikk flest delegater (13 mot 12). Hillary Clinton vant altså Nevada på samme måte som Al Gore vant presidentvalget i år 2000. Det eneste valget som har skilt, var valget i den svarte staten Sør-Carolina, hvor Obama vant 26-14.

Obama har altså vunnet flest delegater av de to til nå. Så da leder vel Obama?

Tja. I Norge er det en samling partifolk som nominerer stortingskandidater, partipamper som stemmer ut fra eget hjerte. Og dette utgjør også 20% av delegatene som velger demokratenes presidentkandidat, de er "superdelegater". For å vurdere hvem som ligger best an må man vite hva superdelegatene skal stemme. Det er en unøyaktig business, mange superdelegater er mindre åpne om hvem de liker best. Men Clinton står sterkere enn Obama her, og CNN's analyse tyder på at medregnet superdelegater leder Clinton akkurat nå såpass klart som 232-158.

Så da Eier vel Hillary?

Tja. John Edwards har sikret seg 62 delegater, og han har nå trukket seg. Hvis han ber sine menn og kvinner stemme på Obama, vil kappløpet være praktisk talt likt. Og ut fra debatter jeg har sett har Edwards en bedre tone med Obama enn med Clinton. Superdelegater kan også ombestemme seg, hvis Obama fortsetter fremgangen. Støtten fra en tung demokrat som Ted Kennedy er et tegn på dette.

Meningsmålingene i statene som gjenstår peker på Hillary, men de er ofte gamle, og Obama har hatt stor fremgang nylig.

Jo mer jeg har satt meg inn i dette, jo vanskeligere er det å spå. Clinton leder, Obama har fremgang. Oddssetterne sier rundt 2/3 sjanse for Clinton, men blant annet etter at Kennedyklanen støttet Obama føler jeg at de to står rimelig likt. Plutselig kan en av dem tilte, brøle inn i en mikrofon og ødelegge alt, slik Howard Dean gjorde i 2004. Mye kan skje.

På republikansk side er stillingen i delegater McCain - Romney 97 - 74. De har vunnet tre stater hver (hvor Florida teller usaklig mye mer enn de andre (57-0), så man kan forstå at Guiliani bare satset der.) Følelsen min er tydelig på at McCain vinner dette. Hans største problem er at han vil bli den eldste presidenten gjennom tidene, så alle de tre mest aktuelle kandidatene har et "drawback" som en del særinger vil diskvalifisere dem på. Særlig er amerikanerne opptatt av hudfarge, dessverre. Mange hvite skyr Obama, og svarte fattige stemmer heller på den svarte kandidaten enn på kandidaten som vil fattige best. Det ligner på at norske fattige stemmer FrP. Det er kanskje sånt som gjør at fattige er fattige.

I meningsmålinger for finalen har akkurat nå de demokratiske kandidatene en liten ledelse, størrelsesorden 47%-43%, men den kan det skje mye med. Amerikansk opinion ser ut til å svinge raskere enn norsk. Som grovt anslag tipper jeg at kandidatene har cirka denne sjansen til å bli president:

Hillary Clinton 30%
John McCain 30%
Barack Obama 30%
Mitt Romney 10%

Heia Obama. Subsidiært Clinton.

28. januar 2008

21. Century Sámiid Ædnan

Dette er min tolkning av grand-prix-slageren Sámiid Ædnan. Teksten er tatt fra originalen, resten har jeg lagd selv.

Den opprinnelige Samiid Ædnan ble lagd i forbindelse med Alta-aksjonen i 1980, da samene prøvde Ghandi-metoden, i form av passiv motstand mot vannkraftverk. Kan et krav få mjukar form.

27. januar 2008

Bloggidol-frister

Minner om at fristen til å delta i Bloggidol, kategorien politikk og samfunn, går ut mandag klokken 12, altså om noen timer. Vi har i underkant av ti bidrag så langt. Fristen i kategorien Mote går ut torsdag klokken 12, vi har 2 bidrag så langt. Fristen i Kultur/TV/Sport/Film går ut søndag om en uke, vi har ett bidrag så langt.

Ikke vær redd for å prøve deg, og lykke til!

Nattengel

Ingenting mørkere enn mørket inni
ingenting skumlere enn mørket inni
ingen steder jeg mindre vil gå
Det klorer kliper biter sliter
river meg ned
dypere ned
jeg klamrer meg til restene av livet
til fingrene glipper
for mørke stormer
kraftige som om
luften var olje
jeg slukes
parteres
pulveriseres
så hardt
så vondt
så lenge
med tårer
lengsel
smerte
anger
sorg


betales gammel gjeld


lys stiger
fra innerst
i meg
sart
mykt
skjørt
med lys ut av øynene
lys ut av hendene
møter jeg mørket uten frykt
mørket skriker

jeg lyser
min vei
ut

Musikk for lang mørk etappe

Beamer sa i kommentarfeltet mitt

Noen strofer av suppelåten Feel med Robbie Williams har funnet vegen til min bevissthet når sykdommen står på på det heftigste et par ganger. Syns de første to versene har passa bra til situasjonen:

"Come on hold my hand,
I wanna contact the living.
Not sure I understand,
This role I’ve been given.

I sit and talk to god
And he just laughs at my plans,
My head speaks a language, I don’t understand."

I årene jeg lå i mørket og ikke hadde andre inntrykk enn mine egne tanker, hadde også jeg sanger jeg gjentok og messet og terpet. Jeg tenkte å blogge noen av de.

Natural blues - Moby


Teksten sier:
Oh, lordy,MY troubles so hard
Don't nobody know my troubles but God

Det visste ikke jeg, jeg lå og suggeserte meg selv med:
Oh, lordy, my troubles are gone
Don't nobody know my troubles are gone

Gorillaz - Clint Eastwood

I'm happy, I'm feeling glad
I've got sunshine in a bag
I'm useless but not for long
The future is coming on

Chicane Feat. Bryan Adams - Don't Give Up


Don't worry if the sun don't shine
you've seen it before
you don't have to worry
everyday's an uphill climb
nothing is changed
believe in me when I tell you
Don't. Give. Up.

Bobby Mcferrin - Don't Worry, Be Happy

26. januar 2008

Vegetarmat i Trondheim III: Jeg slakter fine restauranter

Tidligere i vegetarserien har jeg besøkt to bensinstasjoner. Nå skal vi se på den andre enden av prisskalaen, det vil si to av Trondheims aller ypperste restauranter, C r e d o og Restaurant F e m B o r d.

Konseptet med så fine restauranter er at man skal føle seg spesiell, man skal føle seg hevet over almuen, og i en tid hvor vanlige mennesker på mange måter har tilgang til mer luksus enn Solkongen i Versailles hadde under enevoldstiden, er ikke dette lett å få til. Toalettet på Restaurant F e m B o r d var derfor et nydelig rom utført i blankpolert blått, en severdighet i seg selv, de kunne solgt billetter. Det var blomsteroppsatser og dempet belysning, jeg hadde en hvit rose foran nesa når jeg pisset. Her kan gjestene lukte på hvite roser mens de miger og tenke javel, OK, så må også jeg slå lens, men jeg har en hvit rose foran nesen, jeg er jaggu mye bedre enn andre.

På en slik restaurant er man for fin for å tørke hendene på papir, etter endt seanse med den hvite rosen møter gjestene stabler med hvite vaskekluter som de tørker puselankene med og deretter slenger i skittentøyskurven etter en gangs bruk. Begge restaurantene fulgte denne løsningen.

Og når middelklasserestaurantene også booster vaskepulverbudsjettet må de finne på noe nytt. Snart står menn i smoking klar for å tørke gjestene bak med parfymerte hender, smokingen er kritthvit så du kan se at mannen ikke er brukt før, og når oppdraget er utført får mannen sparken slik at gjestene slipper å bli tørket bak av hender som har tørket andre.

Nok om det. Vi skulle snakke om mat.

Konseptet på Credo og Restaurant F e m B o r d er at man ikke har hovedretter, man følger en gastronomisk løype med mange småretter, restauranten bestemmer i praksis hva du spiser. (Vegetarmat er altså ute av spørsmålet. Etter fire restauranter i vegetarmatserien har jeg ennå ikke spist vegetar. Dette er som forventet.) På C r e d o gikk selskapet mitt for fem-seks retter, på F e m B o r d ble det åtteretters middag.

C r e d o startet måltidet for min del med torskeskinn. Jepp. Jeg spiste huden på en torsk og betalte for det. Antagelig lo de seg kvartfordervet inne på kjøkkenet, men alle ansatte jeg observerte virket alvorlige. Torskeskinnet var crispy og potetgullaktig, kokken fikk vist at han kunne få fiskeslo til å smake skapelig, kokkeonani er nok mye av konseptet på disse stedene. Men jeg så frem til neste rett siden jeg gjerne ville ha noe jeg forbandt med mat.

Den gang ei. Jeg røpte at jeg ikke var så keen på sukker i maten. Dette tok de på alvor, og sa at de da ikke kunne påta seg ansvaret med å fore meg. Jeg var ikke tvunget til å forlate restauranten, jeg kunne bli sittende og se mine venner spise, men noe mer mat kunne jeg ikke få.

So that's it. Jeg dro fra C r e d o sultnere enn da jeg kom. Men fikk du ikke toskeskinn? sier du. Jo, men jeg måtte også vente en ørken av tid på maten. Jeg husker da jeg var liten og pappa lærte meg at jo finere restaurantene var, jo lenger måtte du vente på maten. Næhæi, tenkte jeg, det må da være omvendt.

Det samme tenkte jeg forøvrig også da pappa lærte meg om rente, jeg mente det kunne ikke stemme at rente fungerte slik at de som har mye får mer, og de som har lite får mindre. Det var jo urettferdig. Men pappa hadde rett. Som unger ser vi at det er en syk verden, men vi blir voksne, vi legges i samfunnets lenker, vi aksepterer rente, og vi aksepterer å vente i evigheter på mat som koster både det hvite i øyet, det gule i øret og det grønne i nesen.

Etter opplevelsen på C r e d o var jeg blitt klokere av skade, på Restaurant F e m B o r d understreket jeg at jeg ikke var allergisk mot sukker, bare intolerant, slik at de ikke skulle nekte meg servering. Det gikk bra, servitrisen var hyggelig, grei og tilpasningsvillig.

Siden jeg har ME kan jeg ikke være mer enn ca en time på restaurant. Så borddamen og jeg sluttet oss til mine venner en halv time uti måltidet, i håp om å treffe forretten presis. Da hadde ikke etegildet begynt, kokken satt antagelig fortsatt i lotusstilling og samlet inspirasjon. Etter lengre tids venting åpenbarte seg den minste tallerkenen jeg har sett i praktisk bruk, mye mindre enn askebeger og tefat, det var dukkeservice møter fingerbøl. Oppi lå det bittesmå biter av skate, fisken som drepte Steve Irwin (bildet). Denne symbolske hevnen smakte provoserende godt. Provoserende fordi det var så lite av den. Jeg har som regel mer mat mellom tennene.

Nye flak av tid løsnet og forsvant i evigheten. Da klokken tikket opp mot timen uten at det hadde kommet noe egentlig mat på bordet, og nå snakker vi nærmere en og en halv time for mine venner, måtte borddamen og jeg takke pent for oss. Den til da hyggelige kelnerdamen opplyste at det tok tid å spise på denne restauranten. No shit, Sherlock. Nok en gang måtte jeg gå sultnere enn da jeg kom.

For femti år siden fikk man mat på restaurantene og ikke på bensinstasjonene. Nå får man mat på bensinstasjonene og ikke på restaurantene.

Men avtredet til Restaurant F e m B o r d skal ha poeng. Da har vi foreløpige terningkast i matspalten:

Statoil Nidarvoll 4
Restaurant F e m B o r d 2
Shell Tiller 1
C r e d o 1

Kari slår til igjen?

Noen husker kanskje at Mika Myllylä, Harri Kirvisniemi, Jari Isomätse, Virpi Kuitunen og noen til på det finske langrennslandslaget ble tatt for doping i 2001, og at treneren som hadde kjøpt dopet het Kari Pekka Kyrö.

To år senere ble Kari Pekka Kyrös kjæreste, Kaisa Varis, også tatt for doping. En telefax avslørte at Kari Pekka Kyrö stod bak nok en gang.

Nå går Kaisa ned for doping igjen. Hun har brukt samme stoff som sist, og VG spekulerer i om Kari Pekka Kyrö også denne gangen har med saken å gjøre. Kari Pekka Kyrö kunne benektet, men vil ikke snakke om det.

Jeg har den personlighetsbristen at jeg ser på dopingsaker som glimrende underholdning. Jeg mangler sympati for synderne. Og ofrene for jukset er idrettsmennesker i verdenstoppen, som jeg ikke unner å bli frarøvet medaljer, men som jeg ikke kan tyne ut tårer for i en verden hvor mange har større problemer. Jeg ser heller ikke noe til at dopingsaker i en idrett skaffer idretten mindre interesse. Jeg skjønner ikke at ansiktene på TV legger seg i de samme foldene som i kriminalsaker med voldtekts- og mordofre. It's just a game.

Det er på tide med reprise av min *host* største YouTube-hit. Kari Pekka Kyrö:

24. januar 2008

To En

En gang var vi telepatiske.

Jeg legger øynene mot skulderen hennes, forsøker å skjule tårene for de andre i baren, mens hikstene mine går gjennom kroppene våre som små jordskjelv. Gammel fornedrelse og smerte må ut i tåreform.

”Jeg visste ikke at det var så viktig”, sier hun, distansert.

For sekunder siden lå jeg på gulvet i Wien-baren, blant grus og dritt, og tynte primalskrik ut av lungene. Sjokkerte østerrikere ser fortsatt på oss mens jeg tørker tårer.

At jeg havnet på gulvet sjokkerte også meg. Men da Rekdal la ballen på krittmerket ble jeg så svimmel at jeg ble redd for å besvime.

Torturert under Røste Fossen, plagd under Grip, pint under Stadheim, rævpult av hver bananstat som maktet å stable elleve mann på bena. Mannsaldre av nederlag, dyster ydmykelse og verdiløshet konsentert i en ball. Da ballen havnet bak den brasillianske keeperen ble det for mye for meg. Alt for mye.

Jeg beklager oppførselen min til bartenderen. Han smiler.

Hun ser fortsatt forbauset ut mens jeg tørker tårevæsken min av skulderen hennes. Vi trodde vi var tvillingsjeler, vi trodde vi tenkte likt. Jeg leser i øynene hennes det vi innerst inne visste.

Mennesker kjenner aldri hverandre.



---

Du har lest bokmålsversjonen av mitt bidrag til første Bloggidol-runde. Det ble en 4.plass, noe jeg er veldig fornøyd med.

Å delta i Bloggidol var gøy, jeg fikk grand-prix-stemning av det. Du kan også delta, det er fortsatt åtte sjanser igjen. Neste frist er i Foto/Bilde-kategorien, hvor bidragene skal leveres innen fredag klokken 12. Deretter kommer politikk/samfunnkategorien, med frist til over helga.

22. januar 2008

Vad varje svensk borde veta om Norge

Jeg har etappe 21 i bloggstafetten til svenske bloggtidningen, og har blitt utfordret av Pumans dotter til å fortelle broderfolket hva de bør vite om oss.

Norge er ganske likt Sverige. Det som fungerer i Sverige fungerer som regel i Norge, slik at politikerne stjeler ideene fra nabolandet. Dermed blir lovene like, og Norge og Sverige kommer likt ut i de fleste statistikker.

Jeg må fokusere på forskjellene. Og jeg løser det ved en Norge vs Sverige-duell, etter mønster fra et par tidligere poster.

Olje
Norge pumper opp døde dinosaurer fra under havet, som bidrar til den internasjonale planen for å fucke opp jorda. Sverige satser på biodrivstoff og skal være uavhengig av fossilt brensel innen år tjugetjuge. 0-1 til Sverige.

Fremskrittspartiet
Nesten hver fjerde nordmann stemmer på et parti som misliker de som ikke har hvit hud. Sverige gjør ikke sånt, enda de har en million innvandrere. 0-2 til Sverige.

Isbreer
Vi har fastlandseuropas største isbreer, områder hvor snøen ikke rekker å smelte om sommeren. Før nå. For tiden finner vi ting på isen som ble mistet på sekstenhundretallet. Snart smelter vi oss ned til vikingetiden, det blir gøy.
1-2.

Fjorder
Fjordene er vakre, Norge blir iblant kåret til verdens vakreste land. Likevel vil turistene heller til Sverige. Men vi skal ha for fjordene. 2-2


Organisering

Nordmenn er mer opprørske og mindre interesserte i å følge lover og regler. I sitt forhold til autoriteter ligner svenskene mer på tyskere, mens nordmenn er mer franske. Det har både fordeler og ulemper, poeng til begge. 3-3

Biler

Troll mot SAAB. Think mot Volvo. Knusende svensk seier, 3-4

Sommeridrett
I fotball har Sverige VM-bronse fra 1994, og også sølv fra -58. Norge har OL-bronse fra 1936. Norge har riktignok Rosenborg. Men Sverige har Carro og Kajsa. Sverige eier i tennis; Bjørn Borg, Mats Wilander, Stefan Edberg etc etc, vs. Christian Ruud. Det er rått parti. Sverige eier også i golf, mens ingen nordmenn før Tutta kunne spille spillet. 3-5

Vinteridrett

Vi stryker Ole Einar Bjørndalen mot Gunde Svan. Vi stryker Bjørn Dæhlie mot Tre Kronor. Etter å ha strøket noen flere skikjemper mot hverandre står vi igjen med Thomas Alsgaard mot Jørgen Brink, og det husker vi hvordan gikk. Poeng til Norge, 4-5

Øl

Øl vs. bajs. Klar norsk seier. 5-5

Fløtemusikk

ABBA mot a-ha, Roxette mot Lene Marlin, Kent mot Kurt Nilsen, sverige eksporterer vel ca. 10 ganger så mange plater som Norge, og har flere grand prix-seiere. Sverige opp til 5-6

Tyngre Musikk

Hva det hardeste fra Sverige er vet jeg ikke. Europe? Norge eier på Death Metal. 6-6

Folketall

Det er to svensker for hver nordmann, på et landområde som ikke er så mye større. Mye tyder på at det er bedre å bo i Sverige. 6-7

Damer

Svenske damer er kanskje den eneste verdige motstanderen i verden til de norske damene. Poeng til begge. 7-8
Bilde; Kajsa Bergqvist.

Menn

Øynene sitter ofte tettere på svenske menn enn på norske. Dette kan man se på George Bush, som er av svensk avstamning. Mye derfor blir det poeng til Norge. 8-8

Nye bygninger
Norge begynner å få noen skyskrapere i Oslo, Molde har en del fine hus i strandkanten, vi bygger opera og planlegger hoppbakke. Men Sverige har Globen, og ingenting når opp mot Turning Torso i Malmö. Svensk poeng. 8-9

Gamle bygninger
Sverige har kanskje flere, men som trondhjemmer mener jeg at Nidarosdomen banker Uppsaladomen any day. 9-9

Oppfinnelser
Ostehøvelen mot Propellen. Bindersen mot dynamitten. Svensk seier. 9-10

Oppdagelser
Nordvestpassasjen (Amundsen) strykes mot Nordøstpassasjen (Nordenskiöld). Da står Norge fortsatt igjen med Sydpolen og Amerika. 10-10

I broderlig ånd erklærer jeg uavgjort. Takk for kampen!

---

Neste etappe i Bloggstafetten skal utføres av Rubinum. Hun skal fortelle om hvordan man lager en sang. Et tema hun kan ta opp kan for eksempel være; hva gjør at et vers og refereng passer sammen?

21. januar 2008

God start for Bloggidol


Bloggidol er i gang. Det kom inn 24 bidrag til dagbok/personlig-kategorien. Noen innlegg er fra meget kjente bloggere, og en del er fra for meg helt ukjente. Alle innlegg er anonymiserte. Nivået er høyt og historiene korte, jeg anbefaler deg å gå inn og lese.

19. januar 2008

Politisk kompass for Bloggebyen 2008

For et par år siden samlet Alpeluen svarene som bloggere ga på political compass-testen.

På grafikken nedenfor er det to dataserier, en (blå) som betegner norske bloggere og en (rosa) som betegner internasjonale statsledere. Svarene er fra mai 2006.

Som man ser hadde utvalget av bloggere en viss slagside mot venstre, og mens befolkningen som helhet ville normalfordelt seg, dvs flest prikker nær midten på X-aksen, var ganske mange av oss radikale. Hvorfor omtrent alle er antiautoritære analyserte Alpeluen selv.

X = Høyre/venstre-aksen
Y = Autoritets-aksen
Kolonnene til venstre: 2006
Kolonnene til høyre: 2008

(og nå kommer av uforståelige HTML-grunner et langt hvitt område ... scroll it, baby)














































































Norske Bloggere X Y X Y
Kenneth Brodal -10 -8,15
Anja - - -9,50 -7,74
Elvis Bling Laden -9,38 -5,49
Shadow -9,25 -7,64
Meningspolitiet -9,13 -6,72
Steinarine -9,13 -6,31
Tiram -9 -8,1
Tonje Brustuen -9 -6,77
Saccarina -8,75 -6,46
Morten Drægni -8,63 -5,59
Abre -8,38 -8,21 -8,62 -7,95
atlepatle - - -8,62 -5,38
Starlett -8,38 -7,1
Brage -8,25 -6,15
Jetboy -8,13 -3,79
Line W. -8,13 -6,82
Anderfo - - -8,12 -6,36
Gina -8 -8
Satyrkid -7,5 -5,95
Sindre Tollefsen -7,25 -7,59
Mihoe -7,13 -6,67
Amos Keppler -7 -9,49
Thor F. -6,5 -6,56
Marion -6,38 -5,54
Prinsesse Lea -6,38 -5,74
Ellisiv Lindkvist -6,13 -6
Espen Iversen -6,13 -4,36
Palode -6 -7,79
Tor Barstad -6 -3,44
Alex -5,88 -3,54
bza - - -5,75 -3,74
Tanketom bak tastaturet - - -5,38 -5,38
Kvitveis - - -5,38 -5,59
Christoffer Klyve -5,38 -6,36
Saltklype -6,75 -5,13-5,25 -4,36
Hawkie -5,25 -4,51
Kristin -3,63 -5,49 -4,88 -6,82
Kjetil Johansen -4,63 -2,31
Esquil -5 -3,9 -4.5 -4,87
Drusilla -4,5 -4,26
Audun - - -4,25 -3,38
Dunkman -4,13 -4,82
Alf Ivar Tronsmo - - -4,00 -1,59
Sonja - - -4,00 -4,46
GunhildS -3,75 -1,23
Trips&Tics - - -3,75 -6,56
Hjorthen -4,38 -6,56 -3,25 -7,08
Kristoffer Brodwall -3 -3
Akademikeren -3 -5
MariaMariaOslo -1,38 -3,13
GenerationTerrorist -1,38 -2,46
Morten Magelssen -1,25 0
Knut Stian Olsen -0,93 -8,41
Hablog -0,63 -0,05
Truls - - -0.25 -3,49
Milton Marx 0,75 -2,41
UngKonservativ 1,13 1,08
October 1,25 -4,51
Rambukk 1,25 -6,21
Odd Sevje 0,5 -5,23 1,88 -5,90
Tor André 2,5 -3,85
Alpeluen 2,5 -5,3
Fabelfisk 2,63 -4,77
Knut Alberts Beer Blog 2,63 -5,8
Øyvind Larssen 2,88 0,87
Tormod 2,13 -4,623,63 -4,82
Albacom 4,38 -3,95
PeterAndrej 4,63 -3,49
Leif H. 4,88 0,87
Steinbukken 5 -4,62
Gerronimo 6 -2,56
Kapitalismus 6,5 -4,37
VamPus 6,63 -5,79
Pleym 8,25 -7,74
Lars Inge Bremnes 8,5 0,51
Blåblogg 9,13 -3,9



Statsledere X Y
Gerhard Schrøder 2 1,6
Dalai Lama -5,3 -5,8
Nelson Mandela -7 -3,6
Pave Johannes Paul II -2,8 3,3
Robert Mugabe -5,4 5,8
Saddam Hussein -6,9 7
Yassir Arafat -4,7 6,9
Jacques Chirac 3,2 3,8
Stephen Harper 4,1 3,2
Ariel Sharon 4,5 5,3
Tony Blair 5,4 3
Silvio Berlusconi 6,3 3,2
John Howard 5,6 3,7
George W Bush 7,6 4,8

Nå melder to spørsmål seg. Hvor står folk i dag? Og hvor står de nye bloggerene? Hvis du vil bidra i kartleggingen, kan du ta political compass-testen, og rapportere svaret i kommentarfeltet.



Postpost: Nytt system på bloggrevyen. Hvis du ønsker at andre skal lese innleggene, trykker du på den gule stjernen.

18. januar 2008

De er ute etter meg. Jeg er sikker.

PS: Hvis De mot formodning skulle ha godt inntrykk av meg, vennligst les en annen post istedet.

Det begynte allerede da jeg designet tastaturer for IBM. Jeg var en genial tastaturdesigner, jeg har nesten lagd tastaturet som brukes mest, det du slever ned i akkurat nå. Nesten lagd, sa jeg. For jeg tenker litt lenger enn andre, jeg tok hensyn til alle gangene maskinen finner på noe tull. For eksempel når den påstår at printeren er tom for papir når det beviselig er papir i printeren, eller når den bringer deg mail nummer tjueseks på to dager om at du har vunnet en tegneserillion i Nigerias statlige lotteri og bare trenger å sende nedover noen tusen dollar for å få ut premien, eller når den nekter deg å oppdatere driverfilene fordi den har bestemt seg for at fila som gjør at ingenting virker er den riktige. Det du da får er irritasjon, og den må ut. Derfor hadde tastaturet mitt den viktige suck and swallow button (sug-og-svelg-knapp), slik at du kunne fornærme maskina, bli ferdig med saken og slippe å ta med irritasjonen ut i verden. Av samme grunn hadde jeg langfingerknappen, samt "drit og dra"-funksjonen på musa.

IBM-sjefene plukket vekk disse knappene, erstattet med ekstra ctrl- og shift-knapper, og "klikk-og-dra"-funksjon. Dette sendte de ut på markedet, mens jeg fikk sparken. Årsaken til at jeg fikk sparken var visstnok illustrasjonen jeg hadde tegnet på sug-og-svelg-knappen, men hallo? Det er da mye viktigere å kunne fornærme PC-en enn å ha to knapper som gjør det samme?

Dette var jo sent på syttitallet, og kunne vært glemt nå. Men de er ute etter meg, sier jeg. I 1980 ville Staten bygge demning og drepe Altavassdraget. Vi var en fin gjeng miljøaktivister som samlet oss i Alta for å danne motstand. Jeg hadde en genial, revolusjonerende ide til aksjonsform. Jeg mente at miljøvennlige kvinner kunne bruke skrevsaksa til å legge press på mennene som bestemte. Så jeg kom opp med det fengende slagordet "La elva leve - knus en kuk i skrevet". Men nei, på møtet ble jeg nedstemt og kastet ut. Jaggu var de frekke nok til å etterpå bruke den første halvdelen av mottoet mitt. (Nederst til venstre på bildet.)

Og sånn de fortsatt å være ute etter meg. Etter Altaaksjonen begynte jeg i band. Jeg traff en gjeng som stort sett het Lars, og vi dannet en popgruppe vi kalte deLillos. Vi øvde, ble flinke, fikk platekontrakt og begynte arbeidet med vår debutsingle. Alt var fryd og gammen, det var faktisk påfallende mye gammen i deLillos. Helt til dagen Lars-Lillo presenterte oss teksten til debutsingelen. Den handlet om undulater og starter slik:
Fugl i bur,
du må vel være sur

Jeg mente at vi trengte noe mer catchy til å innlede karrieren med, og ingenting selger bedre enn sex. Så jeg foreslo en bitteliten endring av de første linjene, til:
Kuk av plast,
du er så hard og fast

Det var alt jeg ville endre, men Lars-Lillo protesterte og påstod at dette ikke passet i en sang om undulater. Jeg mente at det jaggu fikk holde at hele resten av teksten handlet om føggel. Men jeg forsøkte å løse konflikten, jeg modererte forslaget mitt til "Kuk av papp, du er så kald og slapp." Lars-Lillo endret ingen ting i sitt forslag. Jeg kom ham i møte med "Kuk av siv, du er så tynn og stiv". Lars-Lillo endret ikke en tøddel. Jeg var konstruktiv og foreslo "Kuk av tøy, du er ikke mye gøy." Lars-Lillo var fortsatt vrang.

Jeg prøvde kuker av sølv, kål, kjøtt, stål, jern og jeg vet ikke hva, og da jeg foreslo et litt dristig rimord for kuk av gull, tente Lars-Lillo på resten av pluggene og krevde at enten han eller jeg forlot bandet. De andre Lars'ene hadde avstemning, og det ble jevnt, jeg var bare et par-tre stemmer fra å vinne. Men jeg røyk selvfølgelig ut, for det er meg de er ute etter.

Singelen kom og bandet fikk suksess mens jeg stod igjen uten et øre. Jeg mener fortsatt at deLillos hadde nådd lenger med litt mer sexy tekster. Bare hør på det som kommer fra USA for tiden. Vi kunne vært tjue år før utviklingen.

Men jeg ga ikke opp. Jeg ble med i et nytt, lovende band fra Namsos som het DDE. De hadde en stil som passet min smak bedre. Den første sangen vi skulle utgi etter at jeg ble med, het E6. Referenget går slik:

Han kjøre E6 den strakaste vei'n,
kanskje ligg det nån i arman hennes no
E6, han må itj bli før sein
kanskje kjenne nån varmen hennes no.

Dette er en fiffig tekst der det tredje siste ordet (arman/varmen) er rimordet. De andre i bandet mener at teksten egentlig handler om at han kjører E6 fordi dama kanskje har født en unge, og at det er denne ungen som ligger i armene hennes og kjenner på varmen hennes. Jeg tolker ikke sangen slik. Teksten handler om en dame fra nord for moralsirkelen, og det er jo innlysende for alle hva hun bedriver når mannen kjører langtransport ut av landet. Jeg foreslo å avslutte referenget med en linje som formidler budskapet tydeligere.

Han kjøre E6 den strakaste vei'n,
kanskje ligg det nån i arman hennes no.
E6, han må itj bli før sein
Kanskje kjæm det nån i tarman hennes no.

Men gutta gikk i vranglås. Det ble krangling, og det endte selvfølgelig med at jeg ble pælmet ut. Igjen.

De er ute etter meg.


15. januar 2008

Invitasjon til Bloggidol 2008


Bloggidol 2008 starter nå, første avstemning er på mandag (21. januar). I tiden frem mot helga vil informasjon dukke opp i bloggidol-bloggen - blant annet hvem som skal leke jury, hvilke kategorier vi skal konkurrere i, detaljer om gjennomføring og et aldri så lite regelverk. Rockette har lagd logoen.

Den første kategorien det skal konkurreres i er dagbok/personlig. Hvis du vil delta, mail en bloggpost til bloggidol@live.no før søndag kl 12.

Bloggposten din kan maks være på 200 ord, og ha maks en illustrasjon. De korteste innleggene blir presentert øverst i bloggidol-bloggen, slik at det kan være en fordel å skrive så kort som mulig.

Du kan ikke gjenbruke et gammelt innlegg eller skrive så folk kjenner deg igjen (nynorsk kan med andre ord være lurt å unngå). Total anonymitet gjelder, det er juks å røpe seg. Bare vår tekniske delegerte, Asbjørn fra Filmdagbok, skal vite hvem som har skrevet innleggene. Juryen vet nada.

Du beholder selvfølgelig full copyright for innlegget ditt, etter avstemningen er over kan du godt poste det i bloggen din.

De første rundene fungerer som audition, vinneren av hver runde går rett til finalen. Juryen har også et par wild cards å dele ut.

---

Kortversjon: man sender inn en bloggpost anonymt. Den legges på nett. Folk stemmer. Jury stemmer. Noen vinner.

Historiens første attentat på norsk folkevalgt?

Nok en nordmann er drept i Afghanistan, journalisten Carsten Thommasen. Fred være med hans minne. Minnes også de tre døde soldatene våre.

Tailban sier at dette var ment som et attentat mot utenriksministeren vår. UD gjorde jobben lettere for Taliban da de la ut Støres reiseplaner på nett i god tid før avreise, slik at fienden visste hvilket hotell de skulle ramme.

Jeg er ikke i stand til å huske at et attentat mot en norsk folkevalgt har skjedd før. Muligens må vi gå helt tilbake til 1240, ihvertfall lenge før demokratiet, for å finne et politisk attentat i norsk historie.

I den lange perioden uten attentat var Norge et fredfullt land, i betydningen at vi startet ikke kriger. Men fra 1999 gikk vi inn i tre varme kriger på fem år. Attentatet skjer som en naturlig følge av krigene vi er med i. Afghaneren ville ikke ofret livet i et selvmordsangrep hvis ikke Norge hadde tropper i landet hans. Vi visste hva vi ble med på, vi har sett krigen bli styggere og mindre berettiget uten å trekke oss ut, vi er med på det når allierte fly bomber sivile bryllup og begravelser, vi har oss selv å takke. Carsten Thommasen er enda en som måtte dø på grunn av dårlig norsk politikk.

Jeg savner gamle, fredelige Norge.

Tabbevideo IV: Lars Berger lærer om vidvinkelkamera

Lars Berger, til venstre i baksetet, har nettopp fått sitt tredje VM-gull i langrenn, og er i godlune. NRK oppdaget ikke alle detaljene på opptaket, så showet ble kringkastet til det ganske land. Deretter ble det en internasjonal gigahit, Norge har kun tre artister som er større enn Lars Berger på YouTube.

Dedikert til Marianne.

14. januar 2008

Tabbevideo III: Spanking

Denne er fin. Nyhetsleser på Fox News blir spurt om avstraffelsesmetoder.

Mens den store "hvem er lommemannen"-leken ruller over nettet

Lommemannens identitet har jeg lest gjentatte ganger i dag, uten å lete, fordi søkemotorer og pingetjenester tar vare på injurier etter at de er slettet. Fr. Martinsen forklarer hvorfor man ikke skal oute forbrytere som ikke er dømt. Det var heldigvis ikke mitt navn som stod der.

Advokaten hans, Staff, forsøkte å formidle et ærlig poeng, lommemannen er ikke Marc Dutroux. Men Staff tok for hardt i. Lommetukling kan være ille nok, barns seksualitet kan vekkes alt for tidlig når de blir utsatt for overgrep, det kan bl.a. føre til at barna i sin tur tukler med andre barn. Lommemannen er notorisk, og poenget med straff skal ikke være hevn, men å holde samfunnsfiender av gatene. Man skal ikke forhåndsdømme, men mitt foreløpige inntrykk er at lommemannen bør bures vekk lenge.

Staff virvlet opp mye irritasjon i det norske samfunnet. Intensiteten hos lynsjemobben gjør meg trist, særlig når man ønsker livet av Staff. Nok folk har blitt skadd nå.

13. januar 2008

Er det noe stemning for et BloggIdol 2008?

Jeg syns det er litt lite action generelt i bloggsfæren for tida, et aldri så lite antiklimaks etter Tordenbloggen kanskje. Jeg får en veldig status quo-følelse. Jeg kjeder meg bare litt, og finner ikke på noe lurt å gjøre selv heller.

(Spørsmål fra Iversen)


Løsningsforslag:


Det er mange måter å arrangere et BloggIdol på, jeg har gjort meg noen tanker men vil gjerne høre flere syn.

Tanken er å opprette en ny bloggerblogg, og kalle den Blogg-Idol 2008.

Brukernavn og passord til Blogg-Idol-bloggen blir offentliggjort. Hvem som helst kan da blogge der, dønn anonymt. Hver dag et nytt tema. De godkjente innleggene som kommer inn en dag er med i avstemningen for den dagen. Vinneren går til finalen.

Temaene kan være de tolv mest populære kategoriene på bloggrevyen, en dag med dagbok/personlig, en dag med politikk/samfunn, en dag med blogging som tema, foto, mote, film etc.

I kvalifiseringen stiller alle dermed likt, uten at det hjelper å ha gode venner. Dette gir deg sjansen til å oppdage noen du ellers ikke ville ha oppdaget, eller at noen du mislikte faktisk kan ha noe for seg. Røper man sin identitet før avstemningen er ferdig, også til familie og annet stemmekveg, er det diskvalifikasjon.

Så samles vinnerne i en finale. Identitetene på finalistene røpes. De som ryker ut velger selv om de forblir anonyme eller ikke.

Finalen prøver vi å lage litt idolstyle, med utstemninger og show, kanskje portretter av deltagerne plassert på idol-stjerne-bakgrunner, etc. Men tolv runder blir for mye, det må stemmes ut mer enn en per runde. Kanskje kan vi gå fra 12 til 1 på tre runder?

Det viser seg også at det har vært et bloggidol på New Zealand, der arrangert av en avis, med praktikantjobb og masse gryn som premie. Kanskje snapper også en avis i Norge også ideen om noen år, når nok aviser har fått ex-bloggere som sjefer. Da er det greit å ha trent.

Det må være begrensninger på lengden på innleggene. På New Zealand var 100 ord begrensningen.


En fordel fra andre bloggekåringer er at man selv velger om man deltar.

Skal Bloggidol bli noe av må det finnes interesse der ute, og noen må arrangere. Jeg er en sliten mann og trenger i beste fall en medarrangør.

edit: arrangør fikset. Idol-bloggen er under konstruksjon. Nå trenger vi et par medlemmer til en skikkelig Idoljury. Gjerne noen som tør å si sin ærlige mening.

Ex-soldater blir ofte mordere


New York Times har foretatt en studie som viser at amerikanske soldater hjemvendt fra Irak og Afghanistan har begått minst 121 drap de siste årene.

Hvert tredje offer var et nært familiemedlem, over halvparten av drapene ble begått med skytevåpen, og det yngste offeret avisen fant var en to år gammel jente som ble drept av den 20 år gamle faren sin, som var kommet hjem fra Irak der han hadde mistet en fot og fått store psykiske problemer etter en bombeeksplosjon i Falluja.

I julen leste jeg Ismael Beahs bok (bilde). Han var barnesoldat i Sierra Leone. Boken er en glimrende skildring av de psykologiske endringene hos mennesker i krig. Ismael prøvde å rømme fra krigen da den kom, sammen med broren sin og en del andre unge gutter. I hver nye by de kom til ble de tatt for opprørssoldater, siden opprørerne også var unge menn uten uniform, og det førte til en rekke stygge episoder hvor ungene som bare ville vekk fra krigen fikk juling og nesten ble drept. Tilliten til andre mennesker var totalt borte fra samfunnet, alle var på alerten. Ismaels flukt endte i en liten landsby som regjeringsstyrkene holdt, men som var omringet av opprørerne. Alle som rømte fra byen ble skutt ned, uansett om de var militær eller sivil. Å ta imot et gevær og kjempe ble det mest rasjonelle valget for Ismael.

Ismael var en "dyktig" soldat og drepte flere enn jeg klarte å telle i løpet av boka. FN kom etterhvert inn i situasjonen, og kjøpte ut barnesoldatene fra krigen. Ismael ble plassert på barnehjem i hovedstaden. Menneskene i hovesdstaden hadde ikke opplevd krig, de var omtrent så fredsæle som oss nordmenn. Mens Ismael og vennene hadde fått en helt annen psyke, aggresjonen deres og viljen til å drepe ga dem makt, og de brukte den. De kom med drapstrusler over en lav sko. Boken skildrer veldig godt det store spennet mellom krigspsyke og sivil psyke, det er ren logikk at drepingen fortsetter.

Kostnaden med å sende soldater i krig er stor også etter de har kommet hjem. Ismael og vennene hans tok fire liv i det sivile samfunnet etter krigen deres var over.

Så hva betyr det for oss? Jeg var sikker på at det var rett å sende soldater til Afghanistan i 2002. Jeg er ikke like sikker lenger. Forsvaret hjemme svekkes mens ressursene går til Afghanistan. Norge sender relativt til folketall fire ganger så mange soldater til Afghanistan som USA gjør. Vi kjemper sammen med amerikanere som har en helt annen militær utdanning, amerikanske soldater lærer inn skyt-først-og-spør-etterpå-mentalitet, med den menneskeforakten som ligger i dette. Taliban virker å få mer støtte i sivilbefolkningen på grunn av de utenlandske soldatene. Den afghanske regjeringen burde være øverste ledelse for hvilke militære trekk som foretas, men regjeringen ber amerikanerne roe ned bombingen av sivile. I tillegg utdanner altså krigen mordere som tar med krigen hjem i hodene sine, og som i sin tur kan bidra til et mer konfliktfylt norsk samfunn. Ondskap smitter.

Vi bør være veldig sikre på at verden totalt sett blir bedre av det før vi sender flere soldater til Afghanistan. Er vi?

12. januar 2008

Tabbevideo II: Rekyl

Enhver kraft har en like stor motkraft. Så når man fyrer av et våpen, vil våpenet trekke i motsatt retning av kulen. Dette er noe Isaac Newton har bestemt.

Tabbevideo I: Dårlig dag på jobben

Alle elsker tabber. Jeg har blogget tomt mitt eget lager, så denne nye serien skal bestå av YouTube-snutter av andre mennesker som driter seg ut. Vi starter i idrettens verden.

11. januar 2008

Ny Musikk XXV

Serien om ny musikk er kvartveis til hundre, og vi feirer med Jordin Sparks nye hit i Amerika, Tattoo. Sangen kommer til norsk radio om et halvt års tid.

Jordin vokste opp i Arizona, som etnisk indianer, hun og faren bodde i et telt ved motorveien hvor de solgte hjemmelagde indianersuvenirer.

Faren misbrukte henne seksuelt i mange år. Til slutt flyktet Jordin inn til storbyen Phoenix. Her var det umulig å finne jobb eller bosted for en indianerjente, så hun levde på gaten. Om dagen tigget hun penger i bysentrum, om nettene sov hun ute i forstedene for å holde seg unna narkotikamiljøet. Hun lærte at gatemusikanter gjorde bedre penger enn tiggerne, så hun skaffet en gitar. Mens hun satt på gaten komponerte hun sine egne sanger. En dag stoppet en mann fra et større plateselskap foran jenta på asfalten.

Resten er historie. Tattoo er i dag en gigahit i USA.






OK da, Jordins saga var bare et produkt av min fantasi. Dama er enda en idolartist. Men det er merkelig hvor mye bedre musikken blir av en god historie, ikke sant? :)

10. januar 2008

Se radiohode steke i sitt eget fett

Da er faktisk bloggelitedebatten 2008 igang, fire dager etter skjema. For nye lesere, en elitedebatt handler om at noen som føler seg "utafor", definerer dem som er "innafor". Det kan starte uskyldig, så kan dette eventuelt utarte i mer og mindre sure oppstøt, mer og mindre kamuflert, fra andre som føler seg utafor, rettet mot de som det året var så uheldige/heldige å bli definert i target-gruppen for skittkastingen.

Elitedebatter har man i alle bloggmiljø jeg har noen kjennskap til, de har sin egen i Sverige og sin egen på forfatterbloggen, og sin egen i hver skolegård i Norge. Det er gøy for noen av de som er med, men når det utarter er det innadvent, destruktivt metagnål av typen som hindrer blogging fra å bli noe mer enn blogging.

2006-debatten ble startet av Tonje. På denne tiden i fjor startet radiohode 2007-debatten med posten om glasstaket som sperret ham fra å entre "blogger-kjernen/-eliten". Dette fikk han en drøss av responser på, blant annet sa den åpenbart clairvoyante Fjordfitte:

Jeg gjetter at hvis Maren, Radiohode og Betty42 fortsatt blogger i 2008 kommer de til å møte seg sjøl i døra i klikkdebatten versjon 08. De kommer til å oppdage at det bare er mulig å følge med på et visst antall blogger, at ikke alle blogger der ute er like interessante for dem heller og at nye bloggere føler seg utenfor deres gode selskap.

Og så kommer en av dem til å skrive en like meningsløs post som dette. Og noen kommer til å minne om at den store blogg -og linkedebatten 2008 ble forutsett allerede 11. januar 2007.

(Det gjør meg til "noen" i siste avsnitt).

Årets post, fra den rutinerte Martin Drange, starter med
Hei radiohode (..) jeg forbinder ihvertfall navnene deres med å være en del av liksom..eliten. Bloggeliten.

Det er altså her det blir morsomt. Han som startet 2007-debatten er nå i målgruppa for 2008-debatten. Radiohode svarer
Vel. Du har jo holdt på lengre enn meg, så du er vel nærmere svaret? Du får spørre en av dem som faktisk er i eliten, da? :-)

mvh
radiohode (med liten "r")


åååå. deja vu.

Kjære radiohode. Du er eliten, du har jo praktisk talt skapt begrepet. Siden Martin er så høflig skal jeg hjelpe deg å lese det som står mellom linjene: grunnen til at Martin har færre lesere enn han ønsker, er du og ditt kyniske renkespill, der du linker til noen og gir en varm dag i andre, din elitisme og kosing i noens kommentarfelt mens du komplett overser ærlige, hjertegode mennesker som dag ut og dag inn bare gjør sitt beste for å lage en bra blogg.

Nå, radiohode. Siden du jo er en mann med et godt og riktig verdisyn. Hvordan trives du i ... eh hva var dine egne ord, bloggingens frimurerlosje?

Revolusjoner spiser fortsatt sine egne barn. Jeg misliker fortsatt bruken av begrepet bloggelite, men fuck it, jeg kommer til å elske årets elitedebatt. :)

9. januar 2008

Blogger blir sjef for avis

Da Sonitus i sin tid ba meg rangere de elleve viktigste bloggerne, tok jeg med SV'eren Snorre Valen som overraskelsen på venstresiden av laget, skjønnet inn foran RU-leder Mimir. Både Snorres blogg og Sonitus ' liste er borte fra nett, men Snorre har vist seg tilliten verdig, han er blitt daglig leder for den nyoppstartede Arbeider-Avisa i Trondheim.

Som jeg sa da iNorden nylig intervjuet meg, det er denne veien jeg tror utviklingen går. (Søkke dette ble klysete. Da ditt og datt intervjuet meg blablabla. Bjørn over med meg.) Fra Bloggosfæren Quo Vadis:
Om en del år sitter det bloggere og ex-bloggere overalt i ledende posisjoner i næringsliv og media. Da kan mediebildet i landet se ganske annerledes ut. Blogging er interessant ikke bare pga. hva det er i dag, men like mye hva det kan bli.
Arbeider-Avisa blir den første som ledes av noen fra Bloggebyen, det skal bli spennende å se om det har noen effekt på avisen.

Arbeider-Avisa var Trondheims nummer to-avis til den ble nedlagt på nittitallet. Jeg leste mye i blekka i barndommen, da var den en koselig sak, avisen hadde litt Mattisborgen-feeling. Etterhvert minnet den mer om Peterandrejs nå nedlagte norske blogg, den ble horete og lekte VG. En lokalavis som har krigstyper på forsiden ser ganske latterlig ut de dagene det bare er agurker å ta av, i tillegg var avisen så til de grader på vei ned at selv krigstypene var fritatt for korrektur. Arbeider-Avisa presterte på dødsleiet en hel del av de fysisk største skrivefeilene jeg har sett i livet.

Håper Snorre går langt tilbake hvis han skal hente inspirasjon fra tidligere utgaver. Kjempemasse lykke til!

Republikanernes debatt sett med norske øyne

Siden jeg så på Demokratenes debatt, måtte jeg for skams skyld se på republikanernes også, selv om jeg grudde meg for hva de hadde å si om verden. Jeg har fokusert på kandidatenes utenrikspolitikk.

John McCain (som var Bush's konkurrent om å bli kandidat i år 2000, og som ble slått på skitne triks): Jeg så John McCain første gang på Letterman-show, da virket han som en fin fyr med lun og fin humor. Han har også vært spurt av demokratene om å bli presidentkandidat for dem, så han må befinne seg nær midten av amerikansk politikk. Han snakker klart og forståelig. Men jeg tar ikke av. Han har kjempet aktivt for den siste økningen av soldater i Irak. Han virker dessverre ikke å stå veldig langt unna Bush's linje. Han roser Bush sin utenrikspolitikk og minner om at det ikke skjedde flere angrep etter 9/11.
Ikke i USA, nei.

Mitt Romney (søkkrik anti-innvandringsmann): Han høres ut som Cain, han roser Bush. Fokuserer på ikkemilitære løsninger og samarbeid med allierte, men vil også ha flere tropper. Krangler med Paul som er mindre angrepshissig, men også med Huckabee som virker mer angrepshissig.

Fred Thompson (ex-skuespiller, har bl.a. spilt i Die Hard 2): Fokuserer på truslene mot USA. Syns tabben var at USA angrep Irak med for få soldater. Jeg liker ikke det jeg hører, han sprer mer paranoia. Virker ikke supersmart.

Rudy Giuliani (som var borgermester i New York 11.september 2001): Denne mannen er en katastrofe. Han mener Bush har gjort alt rett, bortsett fra å sende mer soldater til Irak, han mener det amerikanske militæret er alt for lite. For LITE? Hallo?
Sitat: "Utenrikspolitikken til USA er totalt irrelevant for at USA angripes." Mannen er syk i hodet.

Mike Huckabee (den kristne): Snakker tydelig, ser ut som Kevin Spacey. Likelig fremtoning. Men han vil også ha en større hær, vil gi militæret mer handlingsrom, og kritiserer Romney, som jeg syns er angrepshissig nok, for å være lite angrepsvillig. Men han er er innvandringsvennlig enn Romney.

Ron Paul: WOW! Jeg har en ny helt! MANN! Og dette skal være en republikaner? Han mener USA blir angrepet av muslimer fordi USA selv okkuperer og intervenerer i muslimske land. Selvfølgelig for oss, radikalt for republikanerne. Her er en forkortet replikkveksling fra en annen debatt, mellom ytterpunktene Ron Paul og Rudi Giuliani, Ron Paul først og sist:

- De angriper oss fordi vi er der borte. Vi har bombet Irak i 10 år. Vi har vært i Midtøsten i flere år. Vi forstår oss ikke på den irasjonelle politikken i Midtøsten. Hva ville vi sagt, dersom Kina plasserte tropper i vårt land? Vi ville protestert.

- Det er en helt utrolig påstand, fra en som har vært gjennom angrepene fra 11. september, at vi inviterte angrepet fordi vi angriper Irak. Jeg vil spørre kandidaten om å trekke tilbake påstanden og fortelle oss at han ikke egentlig mente det han sa.

- Hvis vi tror at vi kan gjøre hva vi vil rundt om i verden og ikke fostre hat, da har vi et problem. De kommer ikke hit og angriper oss fordi vi er rike og frie, de kommer hit og angriper oss fordi vi er der.

Ron Paul har et innenriksprogram jeg ikke ville stemt på, han er tross alt republikaner. Han vil trekke USAs tropper ut av andre land, men også ta landet ut av FN og NATO, det ligner isolasjonslinjen som landet fulgte før 2.verdenskrig, og det kan gjøre det vanskeligere å få dem med på klimaavtaler. Men han stemte mot Irak-krigen, og han stemte mot Patriot Act, loven som gir USA lov å angripe andre land på mistanke. ("Det er første gangen USA aksepterer som sin politikk å starte kriger. Jeg forstår det ikke."). Dette er helt klart min mann blant republikanerne.


Konklusjoner:

Mens demokratenes kandidater var ganske like, var republikanernes mye mer forskjellige, og debatten hetere. Republikanernes utenriksdebatt var som å se innsatte i en mentalinstitusjon hakke på den eneste friske mannen som om han var den syke.

Jeg har nå sett alle de ti kandidatene. Barack Obama og Ron Paul var de eneste som stemte mot Irakkrigen (Richardson kunne ikke stemme). Den jeg opplever som mest karismatisk (likelig som person) er Obama, fulgt av Hillary Clinton og Mike Huckabee.

Skal jeg rangere dem fra hvem jeg tror vil gi mest fred i verden til hvem som vil gi minst, blir det slik (mellomrommene markerer distanse):

FRED
Ron Paul
Bill Richardson

Barack Obama
Hillary Clinton/John Edwards

Mitt Romney
John McCain/Mike Huckabee
Fred Thompson


Rudy Guiliani
FULL KRIG

8. januar 2008

Fallitterklæring

Tanken var å blogge hundre poster på en måned. Jeg anser meg ikke lenger skikket til å nå målet, og fratrer min stilling i prosjektet med umiddelbar virkning.

Det ble over 50 på en halv måned, så jeg fikk smakt på tempoet, og speedblogging var egentlig litt gøy. Men nå er ikke formen lenger som den skal være.

Målet var å sende lesertallene opp til et nytt nivå. Etter en bra start i første uke stoppet fremgangen i uke to og lesertallene stanget i det samme taket som de har stanget i siden 2006. Men for all del, det er et bra nivå for en fyr som meg.

Konklusjoner:

Av triksene jeg planla floppet ideen om å putte søkeord i overskriftene. Og jeg gir Hjorthemannen rett i at det ikke er mye lesere å hente på å poste oftere enn en gang daglig (men kanskje øker det kommentarmengden).

Det som til en viss grad lyktes var Kudos og Twingly (dvs. pinge Dagbladartikler). Men her er du helt avhengig av å ha saken din på forsidene av de to nettstedene, hvis ikke kommer det cirka null trafikk. Da romjula var over ble konkurransen for hard for meg på kudos, men radiohode og Minneapolises blogger har levd bra på kudos de siste dagene, de er langt mer populære enn meg der inne. Saken din trenger fart i starten for å ikke falle ut av forsiden før den får en sjanse, så Kudos kan manipuleres mye hvis man har tilgang på ti PC'er. Men jeg er ikke en slik gutt.

Dagbladet skiftet også forsidesakene oftere etter romjula. Det er et slit å holde bloggetempoet som trengs for å få noe særlig ut av Dagbladet. Muligens er leserne voksnere og mer samfunnsinteresserte enn de man får fra kudos.

Flere lesere til Bloggebyen kan i neste omgang bety flere blogger og et mer virilt miljø. I den grad man skal bry seg om lesertall bør vi bloggere ikke tenke på hverandre som konkurrenter. Vi er på lag.

Demokratenes debatt sett med norske øyne

Jeg har sett helgens debatt melliom de fire heteste demokratiske presidentkandidatene i USA. Vi snakker ti youtubeklipp, klipp 1 er sett av 73000, klipp 2 er sett av 17000, altså frafallsrate over 75%, så jeg har lidd for deg.

Deltagere er Barack Obama (han med brunfarge), Hillary Clinton (kona til Bill), John Edwards (visepresidentkandidat i 2004, glatt sørstatsmann), og Bill Richardson som jeg ikke kjente fra før. Jeg liker på forhånd Obama best og Hillary nestbest.

Første tema: Hva vil dere gjøre for å hindre at Al Qaida i Pakistan får kloa i Pakistans atombomber?

Obama vil angripe i Vest-Pakistan, uansett hva Musharraf (Pakistans president) synes. Jeg fører opp minuspoeng.

Edwards vil jobbe for å avskaffe atomvåpen. Pent, men drømmeri.

Richardson vil faktisk be musharraf om å gå av. Pent, men drømmeri.

Hillary vil bl.a. styrke afghanske tropper. Mye tåkeprat men også nyansert.

Obama presiserer at han vil be om Pakistans tillatelse før han går til handling, det motsatte av det han sa i innledningen.

Programlederen sier at enkelte analytikere mener at USA har 50% sjanse for å få en atombombe i hodet om ti år (dette føles veldig paranoid på meg). Han spør hva kandidatene vil gjøre for å hindre det:

Edwards: tåkeprat, strong leadership og blablabla.
Obama: tåkeprat, vil ut av irak. pluss.
Hillary: tåkeprat, homeland security og blablabla, som eksempel på det jeg kaller tåkeprat, hun vil skremme de landene som huser terrorister, på samme måte som Sovjet ble skremt fra å bruke våpnene sine under den kalde krigen. Altså gjøre Musharraf så redd at han går etter Osama selv. Siden jeg regner Bush som skummel nok ser jeg dette som en bullshit-løsning.
Richardson vil redusere antall atombomber i verden, mye det samme som Edwards sa på forrige spm. Han vil også redusere USAs avhengighet av fossil energi. Vil også fokusere på human rights. Musikk i mine ører. Masse poeng til Richardson.

Hillary virker å kunne mye, men kommuniserer mest rotete. Obama kommuniserer klarere til mitt hode, og er mest karismatisk. Richardson har den mildeste utenrikspolitikken, og det har jeg sansen for.

Debatten går over til å handle om helsepolitikk. Hillary kjører Obama på defensiven på ting han har sagt før, og scorer, samtidig er Obama en utsøkt høflig mann.
Edwards kontrer på Hillary. Hillary blir hissig. Edwards kommer nok heldigst ut. Richardson er det ingen som bryr seg med å ta hardt, han er for langt etter på meningsmålingene. Han virker sympatisk, men ett knepp intelligent enn de tre andre.

Neste tema: Irak

Hillary vil ut av Irak. Sier mye jeg liker.
Richardson: enig, men mer emosjonell over tapene i Irak. Sier at dette er hvorfor han vil bli president. Jeg liker mannen bedre og bedre.
Obama: stemte mot Irak-krigen fra starten (jeg tror ikke Hillary gjorde det). Klar tale. Alle er enige her.
Edwards: nevner at volden i Basra gikk ned da britene trakk seg ut.
Han har veldig spesifikke uttrekningsplaner, er tydelig, men vil ha igjen en liten styrke (nesten a la Norges uttrekning).

Richardson vil raksere ut enn Edwards. Enda flere poeng til Richarson.

Litt kjedelig, siden alle egentlig er enige. Alle sier mye stygt om Bushpolitikken, og det varmer mitt hjerte.

Nå kommer en runde med enkeltutspørringer. Obama og Edwards er regnet for mer forandringsvennlige enn Hillary, og Obama er også regnet som mer likandes enn henne. Hillary bes om å kommentere dette, og sier "That hurt my feelings". Salen ler.

Hillary minner om hvor likandes Bush var i 2000. Hun mener de skal stemme på erfaringen hennes. Hun mener at første kvinnepresident er en stor forandring. Hun gjør bra poenger her, beste innsats fra henne i kveld.

Obama er morsom. fin humor, han er helt alvorlig mens han sier morsomme ting, som Knut Nærum. Han påstås å være for langt til venstre. Det har jeg ikke merket, ikke i utenrikspolitikken.

Richardson skryter mye. Hillary skryter også mer enn Obama og Edwards.

Edwards snakker om å hive ut hvitsnipper fra Det Hvite Hus. Han kjemper for "middelklassen", muligens mener han hvite arbeidere, han snakker som de som kjemper for arbeiderne i Norge.

Hillary bitcher en del med Obama, Obama tar ikke særlig igjen. Edwards er mye mer kompis med Obama enn med Hillary, kanskje han håper å bli visepresidentkandidat igjen.

Konklusjon:

Jeg liker Richardson best, politisk. De tre andre er uforandret, for meg føles de politisk som ganske like valg. Som person liker jeg fortsatt Obama best. Han er skikkelig kul. Edwards sliter jeg med. Hillary er midt i mellom, det hadde vært kult med en damepresident, men jeg har sett både mer karismatiske og mer klartalende damer. Jeg var heller ikke helt i hundre over Bill Clintons utenrikspolitikk. Men tross det vet man bedre hva man får med Hillary, og kanskje er det hennes sterkeste argument.

Uansett er alle bedre enn en republikaner. Vi i Norge har viet mest oppmerksomhet til demokratenes valgkamp, men valget kan fort ende med en republikaner som president. For demokratenes kandidat ser ut til å bli enten svart eller dame, og det er vanskeligere salgbart i folket totalt sett enn den hvite mannen Edwards. Men demokratene tenkte på valgbarheten forrige gang, da de valgte John Kerry som kandidat foran den mer karismatiske Howard Dean, og at det gikk såpass dårlig tror jeg har sitt å si for at det går mot en farget eller kvinnelig kandidat i år.

Hvem av de to det blir vet jeg ikke. Jeg tror Dagbladet avskriver Clinton for tidlig for å få en overskrift. Fokus er nå på valget i New Hampshire, og målingene derfra presenteres ofte i norsk media som om de gjalt hele landet, men på de nasjonale meningsmålingene er det ennå jevnt.

7. januar 2008

Meme musikkvideo-style

1. Hvor er mobilen din? Over the hills and far away - Gary Moore
2. Skildre kjæresten din? Got none - Robert Post
3. Håret ditt? Dirrty - Christina Aguilera
4. Moren din? Angels - Robbie Williams
5. Faren din? Born to run - The Boss
6. Hva er favorittingen din? Electric guitars - Prefab Sprout
7. Hva drømte du om i natt? War - FGTH
8. Hva drikker du helst? Waterboys - The Whole Of The Moon
9. Drømmebilen? Hybrid Theory(album) - Linkin Park
10. Hvilket rom er du i nå? Empty Rooms - Gary Moore
11. Eksen din? Hey Headmaster - PSB
12. Din største skrekk? Stop ME - The Smiths
13. Hva vil du være om ti år? The King of Rock'n'Roll -Prefab Sprout
14. Hvem var du sammen med i går kveld? Alone - Heart
15. Hva er du ikke? I'm not in love - 10cc
19. Det siste du gjorde? If You Don't Know Me By Now - Simply Red
20. Hva har du på deg? Back in Black - AC/DC
22. Favorittboka di? Unwritten - Nathasha Bedingfield
23. Det siste du spiste? Animal - Def Leppard
24. Livet ditt? Rollercoaster - Everything But The Girl
25. Humøret ditt? Sad eyes - Bruce Springsteen
26. Dine beste venner? Furry Happy Monsters - R.E.M.
27. Hva tenker du på akkurat nå? You - Ten Sharp
28. Bilen din? I have nothing - Whitney Houston
29. Hva gjør du akkurat nå? Hungry Like The Wolf - Duran Duran
30. Sommeren din? Being Boring - PSB
31. Sivilstatus? Singel - Natasha Bedingfield
32. Hva er på tv-en din akkurat nå? Nevermind (album) - Nirvana
33. Når lo du sist? Today - Smashing Pumpkins
34. Når gråt du sist? Boys Don't Cry - The Cure
35. Skole? School's Out - Alice Cooper

6. januar 2008

Vegetarmat i Trondheim II: Statoil Nidarvoll

Planen i dag var å teste ut McDonalds på Nidarvoll. Men døgnrytmen min er fortsatt pult, og jeg kom dit en halv time etter stenging. Valget falt dermed på Statoil Nidarvoll.

I kassen møtte jeg samme problem som sist, all aktuell mat hadde kjøtt i seg. Salat med kjøtt har vi prøvd, så jeg gikk for burgeren. Dama bak kassen var kul og sjarmerende og trekker opp.

Burgeren ble anbrakt på passasjersetet, oppå et teppe, mens jeg kjørte for å finne et trivelig sted å spise. Da jeg akselererte på vei ut på motorveien, valgte burgeren å leke med sentrifugalkraften. Den skled nådeløst og uvergelig vekk fra meg som tapt kjærlighet. Katastrofen var et faktum, og jeg stoppet i panikk i akselerasjonsfeltet på E6 for å redde stumpene.

Dressingen og det ene brødet hadde lagt seg godt til klint ned i bilsetet, tilfeldigvis like ved flekken av bringebærsmoothie fra episode en, som forøvrig nå har blitt rustrød. Smoothie og dressing ligger nå i kronologisk rekkefølge slik at vegetarmatserien min kan leses av på setekanten i mammas bil.

Kjøttet fra burgeren, samt det andre brødet, mye av salaten og baconet kunne jeg plukke opp fra sidelomma på passasjerdøra. Jeg er bakteriefrik, så under normale omstendigheter skulle måltidet vært avsluttet der. Men jeg var ulvesulten, og burgerkjøttlefsa var varm og god mot huden min og så opp på meg med store bedende kuøyne. Spiiis mmmeg, sa den.

Jeg restaurerte hamburgeren sånn omtrent, som om det var et bygg-din-egen-burger-byggesett jeg hadde kjøpt. Siden jeg var redd for å gjenta tabben spiste jeg maten der jeg var, i akselerasjonsfeltet på motorveien. Ikke den mest innbydende restauranten jeg har vært i, men veldig eksotisk.

Burgeren var velkomponert, brødet mykt, salaten myk, alt rett temperert, ingen harde kalde kinakålstubber som skilte seg ut. Kjøttet var godt unna michelinguiden, og selv med ekstra krydder fra bildøren var krydringen lite spenstig, men alt i alt en forbausende bra burger fra Statoil.

Jeg frikjenner Statoil for de små sandkornene jeg slet med mellom tennene, siden de sannsynligvis stammet fra sidelommen i bildøren, så alt i alt

Terningkast: 4

5. januar 2008

Det teiteste Vampus har postet II

Etter at selv FrP har skjønt at verden blir varmere, og at CO2 spiller inn på dette, er det snart bare bloggekjendis Vampus igjen av organismer med formuleringsevne.

Å argumentere for at verden blir varmere burde være unødvendig. Siste nytt er gressbrannfare i Nord-Norge. Ja, det er januar.

Det som gjør inntrykk på meg er at vi hørte om drivhuseffekten på åttitallet, før verden ble merkbart varmere. Drivhuseffekten var tema i russerevyen min i 1991. Når teorien først sier at verden vil bli varmere, og dette deretter skjer, føles det overbevisende på meg.

Understående graf er blant det som domstolene ikke kunne bestride i Al Gores oscarbelønnede klimafilm An Inconvenient Truth. Den røde grafen er CO2-prosent i lufta gjennom historien, den blå er temperatur. De svinger i takt. Forskjellene i svigningene på den blå grafen er forkjellen på varme og kalde tider i jordens historie, det er forskjellen på at man kunne gro vinranker og at samme sted lå under hundre meter is. Nå har CO2-grafen tatt fullstendig av.

Hverken jeg eller Vampus vet hva den røde grafen vil gjøre med den blå grafen i årene fremover. Noen bruker usikkerheten som argument for å fortsette som før. Jeg syns vi er i gang med et farlig eksperiment, og ønsker at vi bremser.

PS: Vampus er ikke egentlig teit, hun er kul og dyktig. Og det er det som er problemet. Men jeg så en genuint teit karikaturtegning i en avis i sommer. Østlandssommeren regnet jo bort, på tegningen stod folk i høljregnet og lurte på hvor det ble av drivhuseffekten. Vel, drivhuseffekten gir ikke mer sol. Den gir varmere luft, ja, og kan gi lokal tørke, men også mer storm, og varmen gir økt fordampning av havvann slik at kloden som helhet kan forvente mindre sol, mer skyer og mer nedbør.

Eli Hagen uten hårspray

(Oppfølgingsspørsmål fra emelie: Siden du er så flink til å google - klarer du å finne et bilde av Eli uten hårspray?

Hvordan får Eli Hagen håret til å stå rett opp?

(spørsmål fra Emelie)

Eli Hagen har svart på dette i nettmøte.

- Hvor mange flasker hårspray tror du det har gått med opp gjennom årene?? Hvor lang tid bruker du på å fikse håret hver dag?
- Det er ikke lang tid. Kanskje 10 minutter, men det er riktig at det går med noen flasker hårspray i løpet av året!

Eli sier her at hun bruker hårspray. Men kan vi stole på dette? I samme intervju klager nemlig Eli på at hun blir mobbet for håret hele tiden, mens hun selv får kjeft når hun mobber Erna. Å likestille håret sitt med grå-mus-egenskapene hos Erna, indikerer at hårfrisyren ikke er et valg, men en egenskap hun ikke kan kvitte seg med. Kanskje er forklaringen at hun har løvegener, kanskje er hun en robot med høy elektrisk spenning i hodebunnen, eller kanskje er hun av afrikansk avstamning og har pigmentforstyrrelser. Ingen vet.




Men Eli Hagen skal ha respekt for å gå mot strømmen.

Kan man kjøpe avstøpning av Kristopher Schau sin penis?


(spørsmål fra Avil)

Det nevnte objektet eksisterer, se bilde under. Det er tvilsomt om den er i salg, men det skal være mulig å kjøpe avstøpning av penisen til Tom Ketil Krogstad, se bilde til venstre. Så kan enhver sammenligne og vurdere om Club 4-bossen gjør nytten som Schau-surrogat.

Rølerbloggen støtter gjerne det trønderske næringslivet, men vil understreke at vi ikke har prøvd produktet selv (jeg tar sjansen på å svare for deg også, Truls). Hvis noen lesere har nærmere erfaring med et av produktene hører vi gjerne fra dere.

Dopingtips og -triks fra et rutinert svin

Som jeg nevnte i denne posten opplevde jeg en gang dopingeffekt av bakfyll. Jeg er sjanseløst langt unna mer idrettskarriere, så jeg kan like godt dele mine øvrige erfaringer med prestasjonsfremmende midler:
  • Som 17-åring satt jeg på venterommet på RBK-klinikken og ventet på at far min skulle kjøre meg til et løp. Venterommet inneholdt pappkrus, kaffekanne og en gutt som aldri hadde smakt kaffe og som kjedet seg noe fryktelig. Da pappa kom var kaffejomfrudommen tatt med opptil flere beger. Han kjørte meg til løpet, som jeg vant mistenkelig klart. Etter dette eksperimenterte jeg mer med kaffe, godt innenfor lovlige grenser, men opplevde at det bare hadde merkbar effekt den ene gangen stoffet var nytt for kroppen.
  • Jeg besøkte en kompis i Colorado i ti dager på 1600-meters høyde, og reiste derfra rett til et løp i Danmark. Jeg hadde da hatt ME i fire år, og trodde tiden da det var mulig å vinne løp var forbi, men høydeoppholdet utlignet sykdommen.
  • Paralgin Forte stod på dopinglisten. Jeg hadde fotsmerter i militæret som legen nektet å akseptere, så jeg gikk skiskyting med stoffet i kroppen, og lærte ihvertfall at det ikke er doping. Jeg ble sløv og sigen og brydde meg lite om å komme fort frem.
  • I militæret møtte jeg også en vektløfter med en del pilleglass som han var opptatt av å gjemme unna for befalet. Han mente han hadde piller som på no time kunne øke O2-opptaket mitt så jeg ville banke rekorden min på 3000 meter-løypa. Jeg sa det var en latterlig påstand, jeg trodde all doping bestod av lange kurer. Han fikk meg til å teste. Jeg husker ikke hva pillene het, men jeg sjekket middelet mot dopinglista, og de stod ikke der. Jeg la innpå to piller rett før den neste 3000-testen. Løpet føltes akkurat som det forrige, jeg løp ensom i tet begge gangene, men tiden ble over et minutt bedre med piller. Opplevelsen var ikke spesielt motiverende for videre idrettskarriere. Man har ikke lyst til å gjøre seg avhengig av tettbygde, lyssky typer.

4. januar 2008

LordX har ikke en møkkablogg

Om jeg i dette intervjuet hos iNorden på slutten muligens kan oppfattes som noe klysete, så var det bare et forsøk på å være morsom. Jeg mener ikke at LordX har en møkkablogg.

Når David gruser Goliat

Jeg har lyst til å teste om du har hørt om dette lille stykket historie.

Du skal finne ut hvem Fienden er. Målet mitt er å lure deg og lære deg, så det blir ikke gitt ved dørene, det blir ikke vist noen nåde, du skal ha max et par poeng. Poengene du får når du klarer det, står foran opplysningen.

10. Fienden er en selvstendig nasjon. Siden opplysningene kan virke smått utrolige etterhvert, presiserer jeg at de tre krigene vi skal snakke om ikke skjedde i cyberspace, verdensrommet eller litteraturen, men at de foregikk på overflaten av planeten Jorden, og at Fienden er et FN-medlem som du bør ha hørt om.


9. Krigen startet da Fienden annekterte et område omtrent på størrelse med Israel.



8. Storbritannia satte først inn Royal Navy (dvs marinen). Ressurssterke land som Frankrike, Belgia, Tyskland, Danmark og Nederland og Spania tok alle Storbritannias side i konflikten. Fienden på sin side var en gang så fattig at nasjonen måtte oppgi sin suverenitet og be om å bli styrt av et annet land. Fiendens kolonitid var over 14 år før krigen startet.






7. Etter tre år av krigen innså England at de, som i den amerikanske uavhengighetskrigen, hadde undervurdert kampviljen og kompromissløsheten til en fersk nasjon. Engelskmennene kapitulerte og trakk seg ut. Fredsforhandlingene foregikk i London, Paris og Fiendens hovedstad.






6. Den neste krigen startet fjorten år etter den første. Fienden annekterte nå et over dobbelt så stort område. Dette nye området var på størrelse med land som Sveits, Nederland eller Danmark. Storbritannia kjempet denne gangen sammen med Tyskland. Siden forrige krig hadde Fienden utviklet et nytt våpen, primitivt men effektivt, som tyskerne og engelskmennene ikke var forberedte på. Tapstallene ble fire ganger større hos britene enn hos tyskerne. Fienden hadde ikke kjente tap.



5 1/2. Den første krigen skjedde i mine foreldres levetid, den andre i min egen.



5. Britenes sjefsforhandler uttalte, "(Fienden) are by any standards very difficult to deal with". Jeg vil gjette at også du anser Fienden som et tøft og hardbarket folkeferd. Også den andre krigen endte med engelsk nederlag og retrett fra det annekterte området.






4. Fienden, som altså sopet gulvet med stormaktene fra andre verdenskrig, er et land med færre innbyggere enn Trøndelag.






3. Den tredje krigen startet i 1975 da Fienden annekterte et område fire ganger større enn det de hadde tatt til nå, det vil si et område over halve Norges størrelse. Dette blir beskrevet som den korteste og mest brutale av de tre krigene, i løpet av fem måneder skjedde 35 konfrontasjoner, men fordi stormaktene nå hadde lært, og kapitulerte tidligere, ble tapene redusert med ca 30% på britisk side og 40% på den tyske i forhold til forrige krig. Fienden vant igjen uten tap.





2. Fienden er en tidligere norsk koloni.




1,9 Konfrontasjonene bestod av krigsskip og kystvaktsfartøy som bumpet inn i hverandre med vilje.

1,8 Det nye våpenet het trålkutter.

1,7 Tapstallene refererer ikke til mennesker, men til trål.

1,6 Det engelske navnet på krigene var "the cold war" minus en L,

1,5 .. altså the cod wars

1,4 .. altså torskekrigene.

1,3 Den første krigen skjedde 1958-61,

1,2 .. den andre i 1972,

1,1 .. den tredje i 1975.

1 Det er Fiendens kamp som gjør at også Norge i dag har 200-mils-sone til sjøs.

2. januar 2008

Ekstrembasehopperen


Basehopping ser tøft ut. Men et hopp fra en høy bygning med glatte vegger som det på bildet, er ikke mye farligere enn et tandemhopp for nybegynnere fra fly. Alt handler om valg av lokasjon. Noen basehoppere velger seg vekk fra problemene, andre velger seg til dem. De første kalles tedrikkere, posesnusere og sengevætere. De siste kalles ekstrembasehoppere.

Rølerbloggen presenterer
Ekstrembasehopper The Movie



Disclaimer: Jeg oppfører meg som en arrogant dust i videoen fordi jeg spiller en rolle, ikke fordi jeg er sånn. Det samme gjelder for Cribs-videoen.

Vegetarmat i Trondheim I


Dette er bloggens nye matspalte, jeg tester ut vegetarmulighetene i byen. Og siden døgnrytmen min er fucked var det i dag bare døgnåpne bensinstasjoner som var aktuelle. Valget falt på S h e l l T i l l e r, min barndoms bensinstasjon.

Bensinstasjonen ligger uidyllisk til mellom firefeltsveiene Østre Rosten og E6, i omgivelser preget av lagerbygninger, skitten snø og grått asfaltstøv. Menyen forteller historien om bestialske dyredrap, det er bare kjøttmat på varmrettmenyen. Vi lander på en "Fresh salat m/pasta og kylling" som det minst kjøttbaserte, og en smoothie som drikke.

Salaten nytes i bilen, og begge er iskalde. Pastaen er dvask, salaten er dvask, vegetarretten min har kjøtt og kjøttet er ekkelt. Jeg har kratere inne i munnen som maten faller ned i og legger seg rundt de åpne nervene, og siden temperaturen er så lav og restauranten mangler tannpirkere blir det ville tilstander i kjeven og mye smerte og lidelse.

Smoothien er mitt livs første. Jeg trodde konseptet med drikke var at det skal slukke tøsten, men den seige guffen er omtrent like bra som sirup på tørsteslukking. Smoothien går fort tom, jeg legger den fra meg på passasjersetet i bilen, hvor den våkner til live og ejakulerer ned i setet. Nå lukter setet i mammas bil bringebærsmoothie, og jeg håper bare lukten har bedre fremtidsprognoser enn melk.

Alt i alt en gjennomført råtten kulinarisk opplevelse.

Terningkast: 1

De største norske hitsene på internett

Jeg har samlet postene fra da jeg sjekket hva som er Norges største hits på YouTube. Artistene er rangert etter det mest sette klippet som ligger ute.

Vi starter fra bunnen. Norsk språk og gamle sanger selger dårlig, tallene til "De fire store" er for eksempel DeLillos 6.000, Raga Rockers 6.000, DumDum Boys 8.000 og Jokke 19.000. Savoy skuffer med 6.000 og The September When er helt nede i 1700, til sammenligning har min egen amatørklimpring 600.

Sjuåringen Malin slår dermed De Fire Store sammenlagt, med 43.000 for sin tredjeplass i Junior-grand Prix. Hun har den største norskspråklige popsangen jeg fant der inne. Men den største norskspråklige låta er seksdobbelt så stor, det fenomenet kommer vi tilbake til.

Listen over de største norske Idolene ser slik ut:

1 Kurt 99.000
2. Ali 90.000
3. Sandra 63.000
4. Margaret 35.000
5. Gaute 32.000
6. Tone 30.000

De siste tre vinnerne: Alex 11.000, Jorun 20.000 og Kjartan 8.000.

Sandra Lyng Haugen har dessuten en video på 162.000, men der er konseptet utseendet hennes, hun synger ikke... Andre artister som gjør det bedre uten sang er Bertine Zetlitz (12.000 som artist, 741.000 som intervjuobjekt i Team Antonsen), og ikke uventet, Aylar Lie.

Helene Rask, derimot, har 67.000 som artist (og 49.000 med nummer-to hiten sin), og ligger med det foran Venke Knutson, Sondre Lerche, Marit Larsen, Ravi, TNT, Stage Dolls, Avalanche, Paperboys, hun ligger foran Marit Larsen, som er norges mest spilte artist på radio to år på rad, hun ligger foran alle andre norske hip-hop-artister, alle norskspråklige artister, all grand-prixmusikk med ett unntak, alle norske idoler, og alle de andre som ikke nådde topp tjue-listen, unntatt Espen Lind og Marion Raven. Her er den for meg ukjente Helene Rask-låta som var stor i Polen:

Jeg godtar bare videoer som ble kjent i versjoner med artister/band som i hovedsak er norske. Blant diskvalifisert musikk med norsk tilknytning kan nevnes: Stargates greier (bl.a. med Beyonce, 16.000.000), Aqua (7.434.000), ABBA (2.392.000), Rolv Løvlands Westlife-hit (778.000), Marion Raven med Meatloaf (508.000) og A1 (341.000).

Helene Rask var altså nummer 23. Plassene fra 20 til 11 ser slik ut:

20. Apoptygma Berzerk 93.000
19. Turbonegro 99.000
18. Darkthrone 100.000
17. Mira Craig 110.000
16. Secret Garden 112.000
15. Lene Nystrøm 146.000
14. Annie 149.000
13. Gorgoroth 155.000
12. Satyricon 157.000
11. Lene Marlin 159.000

Jeg hadde ventet meg Turboneger og Lene Marlin høyere opp. Men som dere ser er det en bestemt sjanger som preger listen, og det er ikke kristenpop.

10. Burzum

Lost Wisdom er sett av 231.000. Burzum er bandet til Varg Vikernes, også kjent som Greven. Det internasjonale gjennombruddet til norsk svartmetall skyldes kirkebrenningene på nittitallet, samt to drap begått av miljøet. Dette ga gjengen troverdighet og førte både til platesalg og kirkebrenninger utenfor landets grenser. Greven sitter fortsatt i fengsel for det ene drapet.



9. M2M

Don't say you love me er sett av 281.000. M"M er Marit Larsen og Marion Raven, som slo igjennom med denne sangen i 1999. Avisene melder at de har en del fans i Asia, og i motsetning til en del andre norske artister som får "Big in Japan"-stempelet, tyder tallene på at det er sant.


8. Mayhem
Deathcrush 318.000. Mayhem ble stiftet i 1984 av blant andre Øystein Aarseth, mannen som Greven sitter i fengsel for å ha drept. Bandets historie preges av kuler i skallen og mental sykdom.

7. Kings Of Convenience
I'd Rather Dance 348.000. Disse karene driver med "folk-pop". YouTube-størrelsen til Kings Of Convenience kommer neppe av kirkebrenning og mord, mer trolig av utstrakt turnering i Nord-Amerika.


6. a-ha
Take On Me er sett av 484.000. I tillegg har 2.2 millioner sett et 49-sekunders klipp av videoen mikset med en annen tegneserie. Sangen er den eneste norske som har toppet USAs Billboardliste, i 1985.


5. Immortal
Black Metal 503.000. Bergensband stiftet i 1991, nylig gjenforent, og enda et av disse bandene som er glade i kirker og krusifikser. Snart er du avviker hvis du hører på norsk musikk som ikke består av roping fra bronkiene. Immortal ligner litt mer på musikk enn Mayhem og Burzum gjør.


4. Dimmu Borgir
Dimmu Borgir dominerer fullstendig listen over mest sette norske sanger på YouTube, de har 5., 6., 8., 9., 11., 13. og 15. plassen på den listen. Sorgens Kammer er den mest sette norskspråklige låta, med 292.000. The Mourning Palace er mest sett av sangene deres, med 503.000. Dimmu Borgir ble stiftet i 1993 og har vunnet to spelemannspriser.


3. Röyksopp
Röyksopp regnes ofte som en bergensk elektronika-duo, selv om begge kommer fra Tromsø. Duoen har fem spelemannspriser og to av de fire mest sette norske låtene på YouTube.
Remind Me er sett av 1.115.000:


2. Lene Alexandra
Det gjør noe med nasjonalfølelsen å lage denne listen. My Boobs Are OK, sett av 1.286.000, og lansert på kvinnedagen i år.


1. Maria Mena
En seriøs artist på topp. Det er nok ikke David Letterman-innsatsen som har fått Maria Menas YouTube-karriere til å ta av. Denne sangen nådde 14.plass i Tyskland og 7.plass Nederland, og kommentarene til klippet preges av de to landene. Just Hold Me er sett av 1.722.000 i dette klippet og rundt 2,3 mill medregnet de andre klippene av samme video, og er med det landets største hitvideo på internett gjennom tidene.


* Selvfølgelig er noen artister "flinkere" til å få fjernet sangene sine fra YouTube enn andre, men for meg går det på ett om man er liten eller gjør seg liten.

Tallene gjelder for noen måneder siden, men jeg har ikke funnet nye navn i topp 20.

1. januar 2008

Jukselapp til Traveler IQ Challenge Afrika

Forklaring på hva dette er ligger her.

N, Ø, V, S = himmelretningene
C = sentralt i landet.
tall vurderer hvor langt ut mot riksgrensen stedet ligger på en skala fra 0 til 10, hvor 0 er landets sentrum og 10 er grensen.

level 2/5
abu simbel - egypt S_
bantah - alg NØ9
beira - moz C kyst
bujamwaro - zim CSV
constantine - algerie Ø kyst
dire dawta - eti CØ nær somalias spiss
douala - kam kyst
ishango bone - zaire nø litt n for rwanda
kaolack - sen V
kassala - sudan N5Ø9
kolwezi - zaire S
laayoune - west sahara N kyst
leptis magna - libya V kyst 7
lobito - angola C kyst
maroua - kamerun N
matola - moz N V på toppkanten
mbubi-mayi - zaire C S3 V1
mondou - cha S10
mopti - mali i knekken
morogoro - tan C SØ2
mutare - zim CØ_
nakuru - ken V 7
nazret - eti C_
oran - algier kyst V
toamasina - mad Økyst N 3

level 4
brave warriors - namibia C
chipolopolo - lusaka
club M - mauritius
coelechates- mayotte
diables rouges - brazzaville
fennecs - algiers
harambee stars - kenya V
leone stars - freetown
les aigles - bamako
les coelecantes - mayotte
les ecuredo (squirrels) - porto novo
les elephants . elfenbenskysten C
les eperviers - lomé
les hirondelles (swallows) - burundi
likuena - leshoto NV
low-ubangui falls - bangui sentarlafr CS
mace of wonder - djibotui
nzalang national - kamerun kyst
palancas negras - angola NV kyst
red sea boys - asmara
syli nat. - guinea V
the black stars - ghana kyst
the flames - malawi CS
the greens - Tripolis
the lone stars - liberia NV kyst
the mambas - swaziland
the scorpions - gambia V_
the simbas - brazzaville
the warriors - zimbabwe CNØ
the wasps-rwanda
the zebras - botswana midt på S grense

level 6-7-8-9
ablabla abla - mayotte
abomey - benin S
abu mena - alexandria
admin centre AU - addis abeba
afrikaans language - cape town
agadez - niger C
akomboso dam - ghana S
al bayda - libya NØ
ancient thebes - aswandammen
ancient ksour - mauretania N
atbarah - sudan NØ 7 på en skala til 10
atbarah - sudan NØ 8
banc d arguin - mauretania kyst
bandundu - kinshasa 2mm Ø
bat. of el guettar - tunis C
bat. at Isandlwana -leshoto Ø
bejaja - alger
benguela - angola C kyst
bizerte - tunis N_
blida - alger
bobo dioulasso - burkina V
bohicon - benin s
bwindi - rwanda
carlton - sørafrika NØ
chingola - zambia NØ i V halvdel
chongoni rock art - malawi C(S)
cliff of bandiagara - mali, i knekken
comoe natl park - ghana NV
darnah - libya NØ kyst
diourbel - senegal V
divo - elfenbenskyst SC
djenne-djemo - mali, i knekken
djoudj natl - senegal V
ecosystem lope okanda - gabon C
eldoret - kenya V
elmina castle - ghana
fasil ghebbi - etiopia NV9V
fossil hominid - pretoria
francistown - zimbab SV
gabes - tunis C kyst (inni bukt)
gagnoa - elbenkyst S
garamba natlpark - zaire helt NØ
garyan - tripolis og 4mm inn i landet
gebel barkal - sudan N7 Ø2
ghadames - tunis S
gweru - zimbabwe C
harar jugol-- etiopia Ø
Ilebo - zaire Ø for kinshasa
island of goreee - senegal V
island of st louis - senegal N
james island - gambia
jamestown - st helena? V elfbenskyst X S angola
juba - sudan _S_
kadoma - zimbabwe CN
kahuzi -biega - 2mm V for rwanda
kairouan - tunis (N)
kalemie - S for burundi, midt på sjø
kandi - benin N
kankan - guinea (NØ)
khami ruins - zim sv
kindu zaire C(Ø)
kigoma - burundi Ø inni tanzania
kilwa kisiwani tanzania kyst CS
kondoa - tanzania C(N)
korhogo - elfenbenskyst N
korogwe - tanzania N kyst
koutammakou - togo N
ksar of ali ben - marokko C
kusti - khartoum
lake nakuru - kenya V
lake turkana - kenya N
lamu - kenya kyst c
larabanga - ghana N
livingstone - V for vic falls
lobito - angola C kyst
lope-okanda - gabon
lower valley of the awash - etiopia C NV2
lower valley of the omo - etiopia SV_
luanshya - zambia CN
mapungubwe - zimbabwe SV
makeni - freetown
makhakos - kenya CSV
mamoudzou - mayotte
man - elfbenkyst VC
mana pools - zimbabwe N_
manovo - gouanda - setralafrika N
marka - mogadishu
matobo hills - zimbabwe V8 S2
maxixe - mozambique S kyst på kneet
mbour - senegal V
medina of essouira - maroc C
medina of tetouan - marokko N_
mentewab - etiopia N(V)
mopti - mali knekk
mutare - zimbabwe Ø_
m'zab - algerie 1 cm S for alger
nador - fez
namibe - angola kyst S
natitingou - togo N
nigel - soweto
noikolo-koba - senegal Ø
nsukka nigeria C(S)
nubia - egypt S
nyala sudan cV 8
nyeri - Kenya CV
obuasi - ghana SV 7
okapi wildlife - zaire NØ 8
old town of djenne - mali i knekken
operation menace - dakar
osun-osago - nigeria SV
oujda - maroc NØ_
paarl mt - cape town
piton volcano - st denis (mauritius)
polokwane - Sørafrika N
portuguese city of mazagan - marokko C kyst.
potchefsroom - soweto
rainforestatsinanana- madagaskar N spiss
roche santiers market - luanda v. kysten
rock art of tadrart acacus - libya SV_
rock hewn churches lalibela - etiopia NC
royal hills aboniblabla - madagascar C
richtersweld - namibia S
rustenburg - soweto
rwenzori - litt N for rwanda
sakikdah - algerie kyst Ø
salonga ntlpark - zaire V, hvor vic sjø X vic falls
san pedro - elfbenskyst V kyst
sattat - rabat
selous game reserve - dodoma
shaka zulu - durban
shinyanga - tanzania N s for vic sjø
sikasso - mali S
simien - etiopia N(V)
sokode - togo C
songea - tanzania S
st catherine - sinai
st denis - naboøya til mauritius
st lucia park - Sørafrika Ø_
sukur - kamerun N9
tamale -ghana N
ta natpark - liberia Ø
tarhunda - tripolis
tete - mosambique V, i 'øret'
tiya - etiopia SW
tiyarat - algerie nesten kyst VC
tomb of askia - mali Ø
tsingy de bamahara - madagaskar VC
tsodilo - botswana NV
ukhahlamba/drakensberg - leshoto NØ
uromi - nigeria C på kystlinje men 2 inn i landet
uyo - nigeria kyst Ø
vallee de mail - sjøen NØ for madagaskar
virunga natlpark - zaire NØ 9
volubilis - maroc
wadi al hitan - 2mm V for kairo
waw - sudan S 3mm fra spiss på rødt innhuk
xai-xai - mozambique S
yafran - libya NV9 nesten kyst
ziguincho - gambia

Går Vibeke Skofterud fortere på ski i fylla?

Vibeke Skofterud tok ansvar for en flaske vin kvelden før hun gikk først over målstreken i Davos. Skofterud er til vanlig ikke kjent for å ta seg først over målstreker, hun har aldri vunnet individuelt verdenscuprenn. Hadde hun fordel av alkoholen?
  • I min karriere som orienteringsløper merket jeg meg at de fleste ble reduserte i bakrus, men spesielt en av konkurrentene mine virket å ha fordel av å gå på fylla før løpene. I starten hadde han også fordelen av at vi undervurderte ham når han kom omtrent rett fra fest til løpet, men etter en del forsmedelige nederlag ante jeg mønsteret.

  • På idrettslinja jeg gikk på videregående, fortalte legenden at en tidligere elev hadde vært skikkelig bakfull da han vant sin eneste NM-tittel, på selveste 5-mila i langrenn.

  • Jeg fikk oppleve effekten en gang, med tung bakrus på et viktig løp i russetiden. Jeg merket tidlig at hjernen var en nedruset suppe og at jeg ikke kom til å finne en eneste post, så jeg la meg i rygg på norgesmesteren. (Slik henging er regnet som juks i o-løp, men jeg var et umoralsk svin i den tiden.) Jeg var som bedøvd og kjente ikke smerten, så jeg sjanglet med til min beste norgescupplassering den sesongen. Etter løpet ble jeg indisponert, og måtte bare ligge på trynet resten av kvelden mens de andre fortsatte russefeiringen. Helt sikkert ikke sunt.

Min konklusjon er dessverre at alkohol i enkelttilfeller kan ha kortsiktig positiv effekt på utholdenhetsprestasjoner.

Men jeg vil ikke anbefale dopet til noen. Alle idrettsutøvere jeg kjente både før og etter de la til seg vanen med alkoholfesting, hadde langsiktig negativ utvikling på karrieren etter at de begynte å drikke. Miljøene hvor avhold stod sterkt, nådde lengst som seniorer.

Hvor går grensen mellom klining og kyssing?

Hvor kort man kan ha kysset, og fortsatt kalle det klining; er lepper-møtes-tunge-inn-tunge-ut-ferdig! klining?

(Spørsmål fra Dronning Sonja Av Alt)


Israelerne har kanskje mest erfaring med spørsmålet*, de bøtelegger offentlig tungekyssing, mens vanlig kyssing er lov. Et vanlig kyss består bare av leppeberøring. Et tungekyss, eller french kiss, defineres av berøring mellom tunge og den andres tunge eller lepper.

Spørsmålet er om et kort tungekyss teller som klining. Ekspertene strides:

Røde Kors svarer benektende på dette og mener klining er at man "kysser lenge".

Zava Palmer: så lenge det er skikkelig med tunge involvert så synes jeg vi skal kalle det klining.

Klara Kloks helsesøster: Tror de fleste mener klining og tungekyss er det samme.

Både Erotikknett og ABC-nyheter skiller mellom lette tungekyss og klining.

Konklusjonen er at klining ikke er et stramt definert begrep, nordmenn legger forskjellig innhold i dette ordet. Brorparten av kildene mener et lynraskt tungekyss ikke er klining.

Jeg føler vel også at klining inneholder noe mer innsats enn en kort leppe-tunge-berøring. Går tungen inn i munnen er det fort klining, men en tungetur begrenset til leppedistriktet er også klining hvis det dreier seg om mer enn en rask berøring. Settingen spiller også inn, det er noe annet om luften dirrer av seksuell spenning enn om den ene parten 'stjeler' en tunge-leppe-berøring i noe den andre planla som et reservert leppekyss.

Definisjonsproblemet oppstår når folk skal konkurrere om hvem som har klint med flest, eller f.eks. om hvem som har klint med flest bokstaver i alfabetet, hvor "bokstaver" er forbokstavene i fornavnene til de man har klint med. (Siste noteringer: Sonja 10 bokstaver, Kristin 5, Virrvarr 20.)

Hvor grensen går mellom kyss og klining, om det handler om tid, intensitet eller distansen mellom tungespissen og den andres drøvel, virker å være et av de uoppklarte spørsmålene vår sivilisasjon sliter med.


* kilde wikipedia, men jeg har ikke funnet annen bekreftelse.

Intervjuet av NRK

I september snakket jeg om ME i et par aviser. NRK snappet opp intervjuene, og ville lage TV-program om meg. De hadde slitt med å finne noen med ME som ville på TV. Men jeg har en bok som fortjener å bli lest, og da sier man ikke nei, selv om jeg var ganske skeptisk i starten.

I oktober filmet journalist Tore et tre kvarters testintervju med meg her nede i kjelleren. Det ble vist for bossene på Marienlyst, som skulle avgjøre om dette var TV-materiale. Etter noen uker kom beskjeden om at det ble show. Innspillingene ble gjort i perioden i desember mens Truls rulet denne bloggen.

Nå kom Tore med proff kameramann og lyskastere ned i min mørke kjeller, og jeg måtte gjenta mye av det jeg sa i det første intervjuet. Deretter skulle kameraet være flue på veggen i mitt daglige liv og virke, noe som innebar en del filming av meg liggende i senga. Dette var jeg skeptisk til, forfattere pleier ellers å ha integritet nok til å ikke slippe TV opp i senga si. Men dette er en spesiell historie som må fortelles.

Seriøst rotete er det her også, jeg er for mye vrak til husarbeid, og mens mamma og venner fikk ryddemani av NRK-besøk, beholdt jeg rotet mitt. Jeg er mer for den autentiske linjen *host* OK da, jeg er for lat til å rydde.

Filming av mitt daglige virke innebar også filming av bloggen. Journalist Tore likte faktisk denne mediekritiske posten, så den leste jeg litt fra. Jeg leste fra Darfur-posten fordi den er visuell. Av linkene var det Fr. Skavlan som stjal NRK's interesse, fordi de tolket Fr. som Fredrik.

NRK filmet at jeg dro på biblioteket, at jeg dro på bokhandel og sjekket Blodføresalget, og at jeg så Champions League (RBK-Chelsea) sammen med venner. De intervjuet familie, venner og leger om årene jeg lå nede. Dessuten fikk jeg kamera selv for å filme et overnattingsforsøk hos en kompis. Jeg trener på å overnatte hjemmefra, som jeg må greie hvis jeg skal komme meg ut i verden. Forsøket floppet for åpent kamera.

Jeg filmet også chatting og min første tur på nattklubb på sju år. På nattklubben (Frakken) traff jeg en idrettskjendis som hadde en verdenscup-konkurranse neste dag, men jeg valgte å ikke sette NRK-kameraet på ham. Litt fordi jeg liker fyren, litt fordi jeg ikke syns Zava scoret nok fame og glory da hun sladret på John Carew. Og mest fordi jeg hadde nok med å holde meg på bena og takle sanseinntrykkene der inne. Jeg tålte jo ingen lyder en del år, så diskotek er en stor overgang.

Jeg var skeptisk til NRK i starten, men jeg må innrømme at jeg likte å subbe rundt på kjøpesenter og bibliotek med TV-kamera på meg. Og når man setter seg ved siden av babes på en benk og leter etter en åpningslinje, er nok ikke nå kommer du på TV den dårligste sjekkereplikken jeg har kjørt ut.

Kameraet jeg fikk til å lage videodagbok med skulle være idiotsikkert. Men den ene gangen i livet jeg var fotograf for Teknisk Ukeblad, måtte ukebladet sende en proff fotograf etterpå for å gjøre jobben om igjen. Og denne fine tradisjonen holdt jeg. Mye av bildene jeg trodde jeg filmet, bl.a. fra diskoteket, var ikke film men stillshots.

Likevel ble det sikkert tre timer tape til et tretti minutters show, som er stipulert til å bli sendt på NRK1 31.mars 19.55.

Som themesong for programmet foreslo jeg The Cure, Bloodflowers:

Kaos og klima

Jeg vokste opp i en døll forstad, hvor det mest attraktive tilbudet til ungdommen var å henge på bensinstasjonen om kveldene. Men da jeg var fjorten åpnet de Norges største kjøpesenter rett borti gata. Det var et mye finere sted å henge.

De senere sentersjefene ble kule, men den første sentersjefen var hysterisk. Vi gjorde ikke noe galt, vi bare kulte'n, men denne lille dresskledde propellfyren kom ned fra jappekontoret sitt og gneldret som en bikkje til vi var ute av døra. Dermed fikk han navnet Kaos.

Med årene har Kaos blitt rik og berømt. Du kjenner ham bedre som Petter Stordalen. Og han begynner å ligne en bra fyr, han han har en sjarmerende nyttårstale her, om alle miljøtiltakene han har gjort og at han likevel får tyn for bilparken sin.

Klimadebatten bærer iblant galt avsted. Klimaskeptikerne er mest opptatt av å finne riper i miljøprofilen til de klimavennlige. Vampus er blitt commie god nok til å kikke deg over skuldra som en nabotyster fra DDR. Al Gore får for eksempel kjeft fordi han flyr til klimakonferansene, som om det annullerer det han har å si. Hva Carl I Hagen eller Per Sandberg gjør mot klimaet lager ikke overskrifter.

Fokus på småting gjør at man mister det store bildet. Ikke mange i vår kultur har rent klimarulleblad, det må likevel være lov å engasjere seg.

For klimakampen kan ikke lykkes med individuell innsats alene. Bare 16% av oss er innstilte på å frivillig redusere egne utslipp. Situasjonen kan ikke bedres uten at politikerne tar tak som monner, og de tiltakene kommer ikke lettere om Gore holder seg hjemme.