Truls skal passe bloggen i et par uker. Han er en fin fyr, og selv om han ikke har blogget før tror jeg han er det største talentet Rølerbloggen kunne fått. Veldig fornøyd med denne signeringen. Håper dere er snille mot ham.
Den Gyldne Q er utsatt, men kommer. Litt sliten nå, bare.
Peace out.
30. september 2007
26. september 2007
Bite hodet av pikker
- Takk for kaffen. Det var et utmerket måltid, fru Johansen.
- Ta nå litt mer krumkake. Du ser jo så tynn ut.
- Nei, nå holder det.
- Bare forsyn deg. Ikke vær beskjeden.
- Jeg skal ikke være beskjeden, fru Johansen. Jeg tenkte å be deg om å ta en lite minutt og tenke igjennom dine holdninger til å bite hodet av pikker.
- Men nå har jeg aldri ...
- Det har du aldri tenkt over, nei. Så nå er det på høy tid.
- Men det kunne da aldri falle meg inn å bite hodet av en ... penis. Bare tanken frastøter meg.
- Greit nok. Men hva har du gjort som forebyggende arbeid for at dine venninner ikke skal bite hodet av pikker?
- Jeg har ingen venninner som biter hodet av den du vet. Hva har det med mine venninner å gjøre?
- Dine venninner er kvinner, ikke sant?
- Ja?
- Og statistikk viser at det praktisk talt BARE er kvinner som biter hodet av pikker.
- Men er ikke dette et voldsproblem? Bør det ikke tas tak i som man tar tak i mord og annen voldsproblematikk?
- Det også. Men det er kvinner som biter hodet av pikker. Ikke menn. Kvinner.
- Jo, men det er da virkelig ikke mange kvinnemiljøer som har feil holdninger rundt det å bite hodet av kjønnsorganer.
- Du tar det ikke alvorlig? Se på disse bildene av Arne. Han har fått bitt av halve penisen, du kan se bitemerkene lenger inne. Han lever hver dag, hver natt, med et åpent sår der manndommen hans har vært. Kan du tenke det hvordan dette føles?
- Jo, disse bildene opprører meg. Jeg føler med ham, men samtidig føler jeg at det er urettferdig at jeg skal ha mer ansvar for dette enn en gjennomsnitts mann. At du insinuerer det motsatte provoserer meg.
- Så SYND at du føler det på KROPPEN, så SYND at du synes det er URETTFERDIG, så SYND at du opplever KRENKELSE. *
- Hva mener du?
- Hva GJØR du for saken? Du føler deg krenket?
- Klart problemet skal bekjempes, men jeg mener at det er vold, og ikke en kamp kvinner mot menn.
- Og det tar seg heller ikke ut at du forsøker å vri pikkbiting ut av kjønnsdebatten. Dette er både en sak for likestillingen og en sak for alle.
- Så hva skal jeg gjøre da?
- Vi jobber med et forslag om at alle kvinner som jobber i offentlig sektor skal bære denne t-skjorten på arbeidsplassen sin. Jeg vil gjerne ha underskriften din til aksjonen.
- Bare kvinner? Hva med likestillingen?
- Men hører du ikke hva jeg sier? Dette er kjønnskamp! Det er dette som er likestilling!
- Hva står det?
- "Jeg biter IKKE hodet av pikker. Gjør du?"
- Men bare tanken på å bite hodet av en penis er jo helt fjern for meg og de jeg omgås.
- Nettopp. Så da burde det ikke være et problem å bære skjorten.
---
* en del av sitatene er inspirert fra debatten vår om voldtekt.
Jeg erkjenner at voldtekt er et større problem enn pikkhodebiting. Jeg er ikke ute etter å bagatellisere voldtektsproblemet. Dette var et siste velment forsøk fra på å formidle hvordan det oppleves for normale menn når kampen mot voldtekt gjøres til en kamp kvinner mot menn.
Kommentarer er avslått. Kommenter heller dette.
- Ta nå litt mer krumkake. Du ser jo så tynn ut.
- Nei, nå holder det.
- Bare forsyn deg. Ikke vær beskjeden.
- Jeg skal ikke være beskjeden, fru Johansen. Jeg tenkte å be deg om å ta en lite minutt og tenke igjennom dine holdninger til å bite hodet av pikker.
- Men nå har jeg aldri ...
- Det har du aldri tenkt over, nei. Så nå er det på høy tid.
- Men det kunne da aldri falle meg inn å bite hodet av en ... penis. Bare tanken frastøter meg.
- Greit nok. Men hva har du gjort som forebyggende arbeid for at dine venninner ikke skal bite hodet av pikker?
- Jeg har ingen venninner som biter hodet av den du vet. Hva har det med mine venninner å gjøre?
- Dine venninner er kvinner, ikke sant?
- Ja?
- Og statistikk viser at det praktisk talt BARE er kvinner som biter hodet av pikker.
- Men er ikke dette et voldsproblem? Bør det ikke tas tak i som man tar tak i mord og annen voldsproblematikk?
- Det også. Men det er kvinner som biter hodet av pikker. Ikke menn. Kvinner.
- Jo, men det er da virkelig ikke mange kvinnemiljøer som har feil holdninger rundt det å bite hodet av kjønnsorganer.
- Du tar det ikke alvorlig? Se på disse bildene av Arne. Han har fått bitt av halve penisen, du kan se bitemerkene lenger inne. Han lever hver dag, hver natt, med et åpent sår der manndommen hans har vært. Kan du tenke det hvordan dette føles?
- Jo, disse bildene opprører meg. Jeg føler med ham, men samtidig føler jeg at det er urettferdig at jeg skal ha mer ansvar for dette enn en gjennomsnitts mann. At du insinuerer det motsatte provoserer meg.
- Så SYND at du føler det på KROPPEN, så SYND at du synes det er URETTFERDIG, så SYND at du opplever KRENKELSE. *
- Hva mener du?
- Hva GJØR du for saken? Du føler deg krenket?
- Klart problemet skal bekjempes, men jeg mener at det er vold, og ikke en kamp kvinner mot menn.
- Og det tar seg heller ikke ut at du forsøker å vri pikkbiting ut av kjønnsdebatten. Dette er både en sak for likestillingen og en sak for alle.
- Så hva skal jeg gjøre da?
- Vi jobber med et forslag om at alle kvinner som jobber i offentlig sektor skal bære denne t-skjorten på arbeidsplassen sin. Jeg vil gjerne ha underskriften din til aksjonen.
- Bare kvinner? Hva med likestillingen?
- Men hører du ikke hva jeg sier? Dette er kjønnskamp! Det er dette som er likestilling!
- Hva står det?
- "Jeg biter IKKE hodet av pikker. Gjør du?"
- Men bare tanken på å bite hodet av en penis er jo helt fjern for meg og de jeg omgås.
- Nettopp. Så da burde det ikke være et problem å bære skjorten.
---
* en del av sitatene er inspirert fra debatten vår om voldtekt.
Jeg erkjenner at voldtekt er et større problem enn pikkhodebiting. Jeg er ikke ute etter å bagatellisere voldtektsproblemet. Dette var et siste velment forsøk fra på å formidle hvordan det oppleves for normale menn når kampen mot voldtekt gjøres til en kamp kvinner mot menn.
Kommentarer er avslått. Kommenter heller dette.
25. september 2007
Nei. Det er kanskje på tide å slutte.
Det har skjedd en endring i klimaet rundt denne bloggen. Kanskje startet den med Ungkaren-prosjektet, kanskje før. Jeg innrømmer at jeg har bommet på enkeltes toleransegrense for spøk, og skal ikke gjøre det igjen. Men også jeg blir sliten av å høre det om og om igjen, jeg blir sliten av å få kjeft. Jeg forstår at jeg får kjeft når jeg provoserer feministene, men synes det ble mye mer enn ventet, og jeg føler ikke at jeg gis særlig rom for positive tolkninger og gode intensjoner. Særlig er jeg lei av at det argumenteres med at motivasjonen min for å blogge bare er å få mest mulig treff. Hvis jeg faktisk virker så substansløs er det på tide å gi seg.
Klimaendringen har skjedd gradvis, men jeg merket den godt da jeg postet Den Gyldne Q. Posten er nesten identisk med den jeg postet i fjor, og da ble det tatt imot som et positivt tiltak. Nå blogger flere negativt om bloggkåringen, og jeg får negative kommentarer. Jeg forstår det ikke. For å sitere Minneapolise, Skal man la være å si noe positivt om folk fordi andre kan bli lei seg?
Jeg vet ikke om det er meg eller miljøet som har forandret seg, men noe er det.
Klimaendringen har skjedd gradvis, men jeg merket den godt da jeg postet Den Gyldne Q. Posten er nesten identisk med den jeg postet i fjor, og da ble det tatt imot som et positivt tiltak. Nå blogger flere negativt om bloggkåringen, og jeg får negative kommentarer. Jeg forstår det ikke. For å sitere Minneapolise, Skal man la være å si noe positivt om folk fordi andre kan bli lei seg?
Jeg vet ikke om det er meg eller miljøet som har forandret seg, men noe er det.
Feminisme-Krig 112-3
Jeg skrev to innlegg. I samme blogg, i samme uke.
Det ene handlet om feministers retorikk. Det har fått 55 kommentarer til nå. Det utløste innlegg i andre blogger, som i skrivende stund har samlet hhv 36 kommentarer, mihoe, 6 kommentarer, Prinsesse Lea, 8 kommentarer, Fjordf*tte, og 7 kommentarer, Indregard. Jeg har debattert detaljformuleringene i innlegget mitt i flere døgn. Og nei, jeg hadde ikke planlagt oppstyret, jeg er overrasket.
Siterer Mihoe:
Sammenligner man antall kommentarer, som sier mye om debattens intensitet, får vi Feminisme - Krig 112-3. Og det er akkurat dette jeg snakker om når jeg undrer meg over det sterke feministfokuset i Bloggebyen. Jeg tror ikke noen mener at feminisme er så mye viktigere enn krig. Og jeg tror ikke det er intensjonene som mangler, jeg tror både på Leas forklaring, at feministene faktisk bryr seg om mer enn feminisme, og på Hjorthens, som mener bloggere snakker om feminisme fordi man kan dette best.
Men. Etter femtifire år sammenhengende fred og etter sekstifire år uten aggressive militæroperasjoner, tok det Stortinget en kjapp arbeidsdag å sende oss ut i krig i 1999. Det var knapt debatt på forhånd, hverken i media eller i stortingssalen, og Stortinget var enstemnig! Ikke fordi alle salen var for krig, men fordi USAs støttespillere hadde solgt inn tanken om at hvis det først var flertall for krig måtte man støtte troppene med enstemnighet. Alle representantene våre var nikkedukker for USA, og det er det pinligste øyeblikket i norsk parlamentarisme siden Vidkun Quisling satt i salen. Media var tause, folket var tause. Siden har vi glidd med i ytterligere to kriger, også for Afghanistans del uten debatt.
Alt tyder på at nordmenn ikke vet nok om utenriksforhold til å gjøre seg opp sterke meninger, og alt tyder på at Stortinget gjenspeiler folket. Dermed blir vi sårbare når Bushs menn kommer for å prate oss inn i enda en krig.
Hva som foregår i den pågående krigen i Afghanistan vet vi ikke. Offiserene våre tør ikke dele ut krigskorset fordi media da får navnet på soldaten, men at krigskorset vurderes utdelt betyr at det skjer krigshandlinger. Norge dreper mennesker. Du har blod på hendene.
Hvorfor? Afghanistan har ikke angrepet Norge. Vi er der fordi det lyktes George Bush å definere atten menn med papirkniver som en krigshandling istedet for en politisak, slik at NATO måtte delta i motangrep. I Afghanistan har NATO gradvis gått fra defensiv krigføring til offensiv, og de få rapportene som slipper ut tyder på at nå kjempes krigen med holdninger og metoder som vi ikke bør være stolte av. Samtidig sier Forsvarets egen rapport at NATO ikke kommer til å hjelpe oss i konflikter med Russland.
Jeg er redd historien gjentar seg her og nå. At Norge dilter bedøvd mot enda en krig mens de som har mental kapasitet diskuterer "viktigere" saker som hva man legger i ordet feminisme.
PS: Kvinnene på høyresiden bruker ikke mye tid på feminisme, og Vampus greier å blogge mer om utenrikspolitikk enn noen av de røde, intelligente feministbloggerne. Bare så synd at Vampus liker Bush.
Det ene handlet om feministers retorikk. Det har fått 55 kommentarer til nå. Det utløste innlegg i andre blogger, som i skrivende stund har samlet hhv 36 kommentarer, mihoe, 6 kommentarer, Prinsesse Lea, 8 kommentarer, Fjordf*tte, og 7 kommentarer, Indregard. Jeg har debattert detaljformuleringene i innlegget mitt i flere døgn. Og nei, jeg hadde ikke planlagt oppstyret, jeg er overrasket.
Siterer Mihoe:
Når han undrer seg over hvorfor feminisme er et slikt dominerende tema blant norske, kvinnelige blogger sier nok det noe om hvilket utvalg av blogger Esquil leser.Vel. Det andre innlegget jeg skrev handlet om TV-kanalen Fox' krigshissing mot Iran. Det fikk tre kommentarer, medregnet min egen. Shoaib fulgte opp saken, men har ikke fått kommentarer.
Sammenligner man antall kommentarer, som sier mye om debattens intensitet, får vi Feminisme - Krig 112-3. Og det er akkurat dette jeg snakker om når jeg undrer meg over det sterke feministfokuset i Bloggebyen. Jeg tror ikke noen mener at feminisme er så mye viktigere enn krig. Og jeg tror ikke det er intensjonene som mangler, jeg tror både på Leas forklaring, at feministene faktisk bryr seg om mer enn feminisme, og på Hjorthens, som mener bloggere snakker om feminisme fordi man kan dette best.
Men. Etter femtifire år sammenhengende fred og etter sekstifire år uten aggressive militæroperasjoner, tok det Stortinget en kjapp arbeidsdag å sende oss ut i krig i 1999. Det var knapt debatt på forhånd, hverken i media eller i stortingssalen, og Stortinget var enstemnig! Ikke fordi alle salen var for krig, men fordi USAs støttespillere hadde solgt inn tanken om at hvis det først var flertall for krig måtte man støtte troppene med enstemnighet. Alle representantene våre var nikkedukker for USA, og det er det pinligste øyeblikket i norsk parlamentarisme siden Vidkun Quisling satt i salen. Media var tause, folket var tause. Siden har vi glidd med i ytterligere to kriger, også for Afghanistans del uten debatt.
Alt tyder på at nordmenn ikke vet nok om utenriksforhold til å gjøre seg opp sterke meninger, og alt tyder på at Stortinget gjenspeiler folket. Dermed blir vi sårbare når Bushs menn kommer for å prate oss inn i enda en krig.
Hva som foregår i den pågående krigen i Afghanistan vet vi ikke. Offiserene våre tør ikke dele ut krigskorset fordi media da får navnet på soldaten, men at krigskorset vurderes utdelt betyr at det skjer krigshandlinger. Norge dreper mennesker. Du har blod på hendene.
Hvorfor? Afghanistan har ikke angrepet Norge. Vi er der fordi det lyktes George Bush å definere atten menn med papirkniver som en krigshandling istedet for en politisak, slik at NATO måtte delta i motangrep. I Afghanistan har NATO gradvis gått fra defensiv krigføring til offensiv, og de få rapportene som slipper ut tyder på at nå kjempes krigen med holdninger og metoder som vi ikke bør være stolte av. Samtidig sier Forsvarets egen rapport at NATO ikke kommer til å hjelpe oss i konflikter med Russland.
Jeg er redd historien gjentar seg her og nå. At Norge dilter bedøvd mot enda en krig mens de som har mental kapasitet diskuterer "viktigere" saker som hva man legger i ordet feminisme.
PS: Kvinnene på høyresiden bruker ikke mye tid på feminisme, og Vampus greier å blogge mer om utenrikspolitikk enn noen av de røde, intelligente feministbloggerne. Bare så synd at Vampus liker Bush.
24. september 2007
Ny Musikk XVIII
Jeg digger Kent, ikke bare som blogg, og nå kommer den nye singlen deres, Ingenting. Jeg er ikke sikker på om jeg synes karrieren går rett vei, men det rocker fortsatt.
Dette er en annen og minst like bra sang fra singelen. Min Värld.
postpost: Blodføre måtte denne uken bite i gresset for Anne Holt, men passerte en annen bok og beholder tredjeplassen på Haugen Boks bestsellerliste. Helt utrolig. Takk til alle som har kjøpt.
postpostpost: Ikke glem og nominer dine favorittblogger til Den Gyldne Q!
Dette er en annen og minst like bra sang fra singelen. Min Värld.
postpost: Blodføre måtte denne uken bite i gresset for Anne Holt, men passerte en annen bok og beholder tredjeplassen på Haugen Boks bestsellerliste. Helt utrolig. Takk til alle som har kjøpt.
postpostpost: Ikke glem og nominer dine favorittblogger til Den Gyldne Q!
Vær med og kår Norges Beste Blogg
Et år har gått siden kåringen av "Den Gyldne Q", og vi satser på å gjenta suksessen. Den Gyldne Q ble innstiftet i 2006 siden Dagbladet ikke fortsatte sin gullblogg-kåring fra 2005.Spørsmålet er som i fjor, hva var Norges beste blogg det siste året. Hva du legger i "beste" er opp til deg.
Denne uken samler vi nominasjoner, neste uke blir det avstemning. Du kan nominere så få eller mange blogger du vil, bortsett fra at du ikke kan nominere deg selv eller meg.
Dette er ikke en høytidelig kåring. La oss legge vekk konkurranseinstinktet og gi kred til noen blogger vi liker!
23. september 2007
Peter Andrej goes to Hollywood
Peter Andrej har lagt ned den norske bloggen sin. Som han sier,
"Jeg gidder ikke å poste tullegreier lenger om babes og babes og damer og slikt. Gidder ikke."
Det hadde du ikke trodd hva, Mihoe, at Peter Andrejs lange bloggeserie med bilder av lekre damer, Ukens Kvinne, faktisk var et offer! Der satt den stakkars mannen uke etter uke og la bilder av babes ut på nett mot sin vilje. Kanskje han ikke engang liker damer? Men Peter Andrej lærte av en mann som levde for 2000 år siden, og led for at vi andre skulle få det bedre.
OK da. Det er ikke nytteløst å like det vakre, Peter Andrejs estetiske sans har gjort ham til en av verdens fremste bloggdesignere. Noe som gjør at når man starter en wordpress-blogg kan man velge et theme fra Peter Andrej. Slik har han fått veldig høye besøkstall, og derfor har han blitt nominert som eneste norske blogg i International Blog Cup. Så hvis du vil gi PAJ en siste hilsen, kan du stemme på ham mellom 1. og 4.oktober.
"Jeg gidder ikke å poste tullegreier lenger om babes og babes og damer og slikt. Gidder ikke."
Det hadde du ikke trodd hva, Mihoe, at Peter Andrejs lange bloggeserie med bilder av lekre damer, Ukens Kvinne, faktisk var et offer! Der satt den stakkars mannen uke etter uke og la bilder av babes ut på nett mot sin vilje. Kanskje han ikke engang liker damer? Men Peter Andrej lærte av en mann som levde for 2000 år siden, og led for at vi andre skulle få det bedre.
OK da. Det er ikke nytteløst å like det vakre, Peter Andrejs estetiske sans har gjort ham til en av verdens fremste bloggdesignere. Noe som gjør at når man starter en wordpress-blogg kan man velge et theme fra Peter Andrej. Slik har han fått veldig høye besøkstall, og derfor har han blitt nominert som eneste norske blogg i International Blog Cup. Så hvis du vil gi PAJ en siste hilsen, kan du stemme på ham mellom 1. og 4.oktober.
22. september 2007
Murdoch vil ha krig igjen
Denne videoen sammenligner Fox TV's nyhetssendinger før Irak-krigen med det som skjer på kanalen i disse dager:
Sist ble de andre amerikanske TV-kanalene dratt med på retorikken. Her er en underskriftsaksjon for å overtale dem til å ikke etterape Fox denne gangen. Disse underskriftene går da til presumptivt fornuftige folk, ikke til Fox.
Sist ble de andre amerikanske TV-kanalene dratt med på retorikken. Her er en underskriftsaksjon for å overtale dem til å ikke etterape Fox denne gangen. Disse underskriftene går da til presumptivt fornuftige folk, ikke til Fox.
Ikke så ny Musikk
For å restaurere den koselige stemningen i bloggen er det lite som slår denne sangen, Shanice, I Love Your Smile. Mye dilldall i vers og bruer, men referenget er selve ordet 'forelskelse' oversatt til musikk.
Når det kommer til musikkproduksjon er Home Valley en verdensmetropol. Bare spør Beyonce, Shakira, Ne-Yo, Blue og Rhianna. Derfor kommer det artister hit, og de trenger overnatting. Denne uken har Kirsti Carr bodd på loftet vårt og blitt påtvunget gitarspillingen min. Hennes største radiohit 'Like a Tiger' fins bare som smaksprøve på nett, dette er Misled, en av hennes Grand Prix-opptredener.
Når det kommer til musikkproduksjon er Home Valley en verdensmetropol. Bare spør Beyonce, Shakira, Ne-Yo, Blue og Rhianna. Derfor kommer det artister hit, og de trenger overnatting. Denne uken har Kirsti Carr bodd på loftet vårt og blitt påtvunget gitarspillingen min. Hennes største radiohit 'Like a Tiger' fins bare som smaksprøve på nett, dette er Misled, en av hennes Grand Prix-opptredener.
21. september 2007
Logiske brister i likestillingskampen?
I min tid i Bloggebyen har jeg lest mer feministiske skrifter enn i resten av livet mitt. Feministene er enten overrepresenterte her, ellers så er hvite norske kvinners oppfatning av verdenssituasjonen oppriktig slik at det mest presserende er å bedre hvite norske kvinners kår.
Jeg er ikke motstander av likestilling. Men en likestillingsvennlig mann havner også i båsen 'mann' når feministene fyrer løs, og der er det ikke alltid like gøy å være. Når for eksempel voldtekt gjøres til kvinnesak. Jeg lurer på om feminister spotter den vesentlige forskjellen på disse to setningene:
Voldtektsforbrytere er menn.
Menn er voldtektsforbrytere.
Jeg har fått med meg at feminister ønsker at menn skal komme på banen i likestillingskampen. Jeg har også registrert at menn blir kalt for kuksure, sutregutter og kjerringer når de gjør det. Jeg lurer litt på hvordan det henger logisk sammen. Men mest lurer jeg på hvorfor feministene tar i bruk hersketeknikker som spiller på de kjønnsrollene de selv ønsker å avskaffe. Bruken av ord som sutregutt og kjerring insinuerer at mannen ikke er mandig når han uttrykker misnøye. Han er mann, ergo forventer likestillingsforkjemperne at han skal tåle mer enn damer.
Forklar meg logikken. Og sakte, husk jeg er mann.
Jeg er ikke motstander av likestilling. Men en likestillingsvennlig mann havner også i båsen 'mann' når feministene fyrer løs, og der er det ikke alltid like gøy å være. Når for eksempel voldtekt gjøres til kvinnesak. Jeg lurer på om feminister spotter den vesentlige forskjellen på disse to setningene:
Voldtektsforbrytere er menn.
Menn er voldtektsforbrytere.
Jeg har fått med meg at feminister ønsker at menn skal komme på banen i likestillingskampen. Jeg har også registrert at menn blir kalt for kuksure, sutregutter og kjerringer når de gjør det. Jeg lurer litt på hvordan det henger logisk sammen. Men mest lurer jeg på hvorfor feministene tar i bruk hersketeknikker som spiller på de kjønnsrollene de selv ønsker å avskaffe. Bruken av ord som sutregutt og kjerring insinuerer at mannen ikke er mandig når han uttrykker misnøye. Han er mann, ergo forventer likestillingsforkjemperne at han skal tåle mer enn damer.
Forklar meg logikken. Og sakte, husk jeg er mann.
20. september 2007
Mine fem dårligste O-prestasjoner, plass 1
Du er tent men ikke anspent. Du er viljesterk og motivert. Du er konsentrert og ladet. Willy Railos selvsuggesjonsbok "Best når det gjelder" var en hit i idrettsmiljøet, og jeg hev meg på bølgen. Du er lett i kroppen. Du er sterk og har stor selvtillit. Jeg gjentok Railo-setninger om og om igjen før et viktig løp i Asker. Du våger å satse. Du er offensiv. Hjernen din er krystallklar. Da jeg stod på startstrek hadde jeg suggesert meg inn i eufori, jeg var sikker på at jeg var født for denne konkurransen, jeg følte en nærmest overnaturlig overbevisning om at dette var min dag.
Jeg fløt ut i skogen og Eide den, jeg var totalt konge, jeg var sikker, fri og glad, og hevet over jordiske ting som kart og kompass. Jeg løp styggfort mot første post. Den var ikke der den skulle være. Jeg var aktiv, leken og trygg på meg selv mens jeg rotet rundt i et område med savannehøyt gress på jakt etter posten. Jeg var konsentrert, skjerpet og motarbeidet negative impulser mens minuttene gikk og jeg ikke ante hvor jeg var. Jeg var skeptisk da jeg ennå ikke hadde funnet en post og så en løper som startet førti minutter etter meg passere synsfeltet mitt på tvers. Førti minutters bommer i eliteklassen skjer ikke hvert år, motstand var nytteløst, slaget var tapt. Jeg var bitter da jeg pælmet kartet og kompasset inn i klubbteltet, jeg var dritforbannet mens jeg rasket med meg klærne, jeg var eitrende spik hakke pisslei da jeg uten å skifte gikk ned på riksveien og haiket vekk fra hele dustekonkurransen.
Jeg fløt ut i skogen og Eide den, jeg var totalt konge, jeg var sikker, fri og glad, og hevet over jordiske ting som kart og kompass. Jeg løp styggfort mot første post. Den var ikke der den skulle være. Jeg var aktiv, leken og trygg på meg selv mens jeg rotet rundt i et område med savannehøyt gress på jakt etter posten. Jeg var konsentrert, skjerpet og motarbeidet negative impulser mens minuttene gikk og jeg ikke ante hvor jeg var. Jeg var skeptisk da jeg ennå ikke hadde funnet en post og så en løper som startet førti minutter etter meg passere synsfeltet mitt på tvers. Førti minutters bommer i eliteklassen skjer ikke hvert år, motstand var nytteløst, slaget var tapt. Jeg var bitter da jeg pælmet kartet og kompasset inn i klubbteltet, jeg var dritforbannet mens jeg rasket med meg klærne, jeg var eitrende spik hakke pisslei da jeg uten å skifte gikk ned på riksveien og haiket vekk fra hele dustekonkurransen.
18. september 2007
De første dagene etter Blodføre
Anmeldelsene av Blodføre har vært bra, det er stort sett bare en ting boken får tyn for og det er at man finner det usannsynlig at NATO kunne arrangert et slikt kappløp. Jeg respekterer anmeldernes oppfatning, men jeg vil gjerne si noen trøstens ord til de som fant historien plausibel og som nå føler at de kan for lite om NATO og verden rundt seg:
- I beskrivelsene av NATOs indre liv har jeg støttet meg på min far, som er gammel forsvarspamp og kjenner møterommene i NATOs hovedkvarter i Brüssel fra innsiden.
- Forlegger Håkon Harket, som antok boka og har bidratt i redigeringsarbeidet, har også forsket på utenriksforhold og vet hva NATO er.
- USA og en rekke andre NATO-land utnyttet en bølge av irritasjon i folket etter en Saudi-Arabers angrep på World Trade Center til å invadere Irak, et land som ikke hadde noe med angrepene å gjøre. Er Irak-invasjonen, med Powells bløffetale i FN om våpen som ikke fantes, og Bush' ønske om å avsette Saddam fordi 'he tried to kill my father' en troverdig NATO-historie?
- Norges beste bok de siste årene handler om en mann som flytter ut i Nordmarka og blir kompis med en elgkalv.
Nuvel. Jeg er stolt av anmeldelsene og har ingenting å klage over. Tenkte å legge dem ut i margen her (og da velger jeg seff selv hva jeg siterer, for sånn er reglene og det vet du godt).
Boken har vært vanskelig å få tak i i en del bokhandler den første uken, men jeg har inntrykk av at det bedrer seg nå. Og det virker som om en del har funnet en løsning på problemet. Her er bestselgerlista til Haugen bok for uke 37 (klikkbar):
Plassen foran Ragde. Det er bare en bokhandel, men jeg synes dette er gedigent. *klype arm* Tusen takk til alle dere som har kjøpt!
- I beskrivelsene av NATOs indre liv har jeg støttet meg på min far, som er gammel forsvarspamp og kjenner møterommene i NATOs hovedkvarter i Brüssel fra innsiden.
- Forlegger Håkon Harket, som antok boka og har bidratt i redigeringsarbeidet, har også forsket på utenriksforhold og vet hva NATO er.
- USA og en rekke andre NATO-land utnyttet en bølge av irritasjon i folket etter en Saudi-Arabers angrep på World Trade Center til å invadere Irak, et land som ikke hadde noe med angrepene å gjøre. Er Irak-invasjonen, med Powells bløffetale i FN om våpen som ikke fantes, og Bush' ønske om å avsette Saddam fordi 'he tried to kill my father' en troverdig NATO-historie?
- Norges beste bok de siste årene handler om en mann som flytter ut i Nordmarka og blir kompis med en elgkalv.
Nuvel. Jeg er stolt av anmeldelsene og har ingenting å klage over. Tenkte å legge dem ut i margen her (og da velger jeg seff selv hva jeg siterer, for sånn er reglene og det vet du godt).
Boken har vært vanskelig å få tak i i en del bokhandler den første uken, men jeg har inntrykk av at det bedrer seg nå. Og det virker som om en del har funnet en løsning på problemet. Her er bestselgerlista til Haugen bok for uke 37 (klikkbar):
Plassen foran Ragde. Det er bare en bokhandel, men jeg synes dette er gedigent. *klype arm* Tusen takk til alle dere som har kjøpt!
16. september 2007
Ungkaren 6
OK så har det gått tregt med vår bloggereality Ungkaren. Poenget er tatt, ikke lov å gjøre dette. Men semifinalene er forlengst avgjort, og historien må fortelles. I den første semifinalen møttes tre duderiños:Semifinale 1
Egoisten vs XmasB vs Thomas
Baben som skulle avgjøre semifinalen var VG-bloggeren PartyGirl (bildet). Jepp, enda en falsk blogg der ute folkens, de er overalt og de er bare ute etter kroppen din. Vi skulle tross alt finne den nye LordX, og da er det ikke nok at Ungkaren-kandidatene holder seg inne med bare en dame.
XmasB gir et langt og bra svar når PartyGirl kommer på besøk, akkurat som han tok seg bra av Solveig i kvartfinalen. Han styrker det gode inntrykket og lukter finalist. Men samtidig får PartyGirl mistanke om at XmasB ikke er single. Når hun spør ham rett ut om dette viser det seg nok en gang at de beste gutta er opptatte. Produsenten av showet kommer inn og tar en lang alvorsprat med XmasB, før mannen går på huet og ræva ut.
Egoisten sin behandling av PartyGirl var så stødig og bra at den nå er forbeholdt VIP-gjester.
Thomas har sin stil med kortere svar enn XmasB, men det funker. Dette er en bra type med lun og fin humor.
Det er rett og slett knalljevnt løp om finaleplassen. Det hjelper på at både Egoisten og Thomas har vært på hyggelige besøk i Solveigs blogg. Men det er en liten forskjell. Egoisten spøker med at han blir med henne på neste ferie. Det er mer personlig enn Thomas, som 'bare' er hyggelig. Når Egoisten i tillegg er den eneste av de to som besøker PartyGirl, er saken klar, Egoisten er den beste kandidaten for den nye LordX.
Vinner av første rose og finaleplass: Egoisten
Juryen: "Egoisten er til tross for navnet noe av det snilleste og mest trofaste man kan finne i bloggverden. Positiv, engasjert, allsidig, det er rart han ikke er snappa opp for lenge siden. Og så så pene øyne da!"
(Dette med øynene ser ut til å være gjengs oppfatning.)
15. september 2007
Intervjuet i Dagbladet
En del av de som ville lese intervjuene av meg er i utlandet, og en del i Norge fikk ikke tak i avisene, så jeg tenkte å bryte med gamle prinsipper og brette ut livet mitt her. Dette er fra Dagbladet på fredag, klikk på bildene for å lese. Overskriften ble det aldri plass til, men den var
Skrev roman liggende - og med aluminiumsfolie rundt hodet:
Endelig ute etter seks år i isolasjon
Intervjuet med Adresseavisen dagen før, hvor jeg var heldigere på bildet, ligger her.
Blodføre har fått tre anmeldelser til nå, Hjorthen, Dagbladet og Revolusjonært roteloft.
Skrev roman liggende - og med aluminiumsfolie rundt hodet:
Endelig ute etter seks år i isolasjon
Intervjuet med Adresseavisen dagen før, hvor jeg var heldigere på bildet, ligger her.
Blodføre har fått tre anmeldelser til nå, Hjorthen, Dagbladet og Revolusjonært roteloft.
14. september 2007
Besøk nummer 200.000
Treff nummer 200.000 kom klokken 15:09:58 i dag. Gjesten var en person fra Oslo som søkte på navnet mitt, og først gikk i gamlebloggen, men som tok seg inn hit via profilen min et par minutter senere og ble i bloggen i 10 minutter og 59 sekunder, hele tiden på forsiden. Telleren opplyser om at han i likhet med meg kjører Firefox på Windows XP, og at han har javascript påslått. Den kan videre fortelle at dette er en bitter mann som i likhet med en del andre søkte på navnet mitt fordi han leste artikkelen om meg i Dagbladet i dag. Han så bildet av meg og kjente igjen personen som stjal en parkeringsplass rett foran nesen hans for åtte år siden. Telleren forteller i detalj at dette skjedde klokken 16.59 den 31.oktober 1999, at han hadde en ferdig utfylt lottokupong som skulle leveres i kiosken like ved innen 17:00, og at han på grunn av parkeringsplasstyveriet aldri rakk å levere kupongen. Kupongen hadde de sju rette sifrene og han ville vunnet 4,8 millioner kroner. Et par måneder senere ble hans mor syk, en operasjon til et par millioner kunne reddet henne, men han hadde ikke pengene og moren døde. De økonomiske problemene som fulgte av forsøkene på å redde moren, gjorde at han mistet huset, og måtte flytte til et mindre, dette taklet hans kone dårlig og hun skilte seg og tok med parets to barn over til et nytt ekteskap med en søkkrik skipsreder. I åtte år har denne mannen bodd uten familie rundt seg, kun med sin bitterhet og sitt nagende hat til personen som stjal parkeringsplassen. Inntil i dag. Telleren forteller videre at han er koblet til internett via Telenor, har 1024X768 pixler skjermoppløsning og motorsag i kjelleren.
---
Besøk nummer 100.000 var forøvrig en fin type i De Forente Arabiske Emiratene som søkte etter Vibeke Skofterud.
Beklager all navleloen for tiden.
---
Besøk nummer 100.000 var forøvrig en fin type i De Forente Arabiske Emiratene som søkte etter Vibeke Skofterud.
Beklager all navleloen for tiden.
13. september 2007
Takk!
Jeg får mye mail og kommentarer og henvendelser for tiden, og det er hyggelig! Jeg greier ikke svare på alt, men ikke ta det personlig, jeg er bare litt sliten.
Merker at jeg savner noen å feire bokutgivelsen med, men jeg er ikke pigg nok til f.eks. å sitte i en restaurant og ete, feiringen ble en pizza fra grillkiosken på Heimdal som jeg spiste alene i bilen mens jeg frøs.
Men dele det kan jeg likevel, det er mange som er med på å forme en bok selv om det bare står ett navn på omslaget. Jeg vil takke Rambukk for et tresifret antall gode rettinger, Beach og Earl Grey for utmerket prøvelesning, min mor, far, bror og mine venner for gjennomlesninger av første utkast, heriblant Lanzetudor, Kristian Stensrud, Jørgen Tegdan, Leif Sigurd Hafskjold, Begardo, Rondesyn og faren; Piften og folka på poeten.no og Ms. Darcy og folka på dikt.no, forfatter Christopher Grøndahl og HB som har hatt mye å si for at jeg begynte å skrive bok, Ole Jacob Hoel og Cathrine Krøger for gode råd, Pia Larsen og Dagfinn Møller i Cappelen, den første forlagssjefen som antok boka og som fikk meg til å gå bananas (tillater meg å sitere: "meget velskrevet manus, av 300 mottatte manus de siste 23 år, det første jeg ikke har kunnet legge fra meg av en norsk forfatter"), Håkon Harket i Press som antok boka og har vært en drøm å ha med å gjøre, Helge Jordheim som var konsulent, Thomas Mala som organiserer salget, Thomas Mjølhus, de som leste korrektur og trykket, Ina Pedersen som har laget omslaget, og alle som har kommentert i denne bloggen for bidrag til min utvikling og litterære selvtillit.
Merker at jeg savner noen å feire bokutgivelsen med, men jeg er ikke pigg nok til f.eks. å sitte i en restaurant og ete, feiringen ble en pizza fra grillkiosken på Heimdal som jeg spiste alene i bilen mens jeg frøs.
Men dele det kan jeg likevel, det er mange som er med på å forme en bok selv om det bare står ett navn på omslaget. Jeg vil takke Rambukk for et tresifret antall gode rettinger, Beach og Earl Grey for utmerket prøvelesning, min mor, far, bror og mine venner for gjennomlesninger av første utkast, heriblant Lanzetudor, Kristian Stensrud, Jørgen Tegdan, Leif Sigurd Hafskjold, Begardo, Rondesyn og faren; Piften og folka på poeten.no og Ms. Darcy og folka på dikt.no, forfatter Christopher Grøndahl og HB som har hatt mye å si for at jeg begynte å skrive bok, Ole Jacob Hoel og Cathrine Krøger for gode råd, Pia Larsen og Dagfinn Møller i Cappelen, den første forlagssjefen som antok boka og som fikk meg til å gå bananas (tillater meg å sitere: "meget velskrevet manus, av 300 mottatte manus de siste 23 år, det første jeg ikke har kunnet legge fra meg av en norsk forfatter"), Håkon Harket i Press som antok boka og har vært en drøm å ha med å gjøre, Helge Jordheim som var konsulent, Thomas Mala som organiserer salget, Thomas Mjølhus, de som leste korrektur og trykket, Ina Pedersen som har laget omslaget, og alle som har kommentert i denne bloggen for bidrag til min utvikling og litterære selvtillit.
12. september 2007
En dag igjen...
I morra er det frislepp av Blodføre ... og jeg aner ikke hva som venter.
Jeg har snakket med Adresseavisen og Dagbladet om boka. Intervjuene kommer mest sannsynlig på trykk i morgen.
EDIT: adressa ja, dagbladet nei.
Jeg har snakket med Adresseavisen og Dagbladet om boka. Intervjuene kommer mest sannsynlig på trykk i morgen.
EDIT: adressa ja, dagbladet nei.
11. september 2007
Diss en neger, få plass i bystyret
Torill Fiskerstrand, som uttalte til NRK P3's skjulte mikrofon at det ikke bare var for mange negre i Norge, men også for mange pakistanere og andre nasjonaliteter, og så videre ... (får være måte på hva jeg skal gjengi), fikk plass i Oslo bystyre. Det betyr at hun var en av de seks ukumulerte på Høyres liste med flest personstemmer. Mest trolig var det den suspekte uttalelsen som reddet plassen hennes.
Nå kunne jeg hovert over alle høyrepolitikerne og blåbloggerne som rykket ut og påstod at Fiskerstrand ikke snakket høyrepolitikk. Høyres velgere har tydeligvis et mer variert syn på saken. Men semibrunt borgerlig grums under overflaten må dele skylden med den nye valgordningen. Før kunne man stryke navn, det kan man ikke lenger, nå kan man bare gi positive stemmer. Fra nå av er all PR god PR i norsk lokalpolitikk.
Nå kunne jeg hovert over alle høyrepolitikerne og blåbloggerne som rykket ut og påstod at Fiskerstrand ikke snakket høyrepolitikk. Høyres velgere har tydeligvis et mer variert syn på saken. Men semibrunt borgerlig grums under overflaten må dele skylden med den nye valgordningen. Før kunne man stryke navn, det kan man ikke lenger, nå kan man bare gi positive stemmer. Fra nå av er all PR god PR i norsk lokalpolitikk.
De viktige linjene i fremtidens kommune-Norge
Den høyt respekterte samfunnsviter Kent Høgseth trekker i sin blogg i dag frem en av de mer neglisjerte sakene fra det nylig avsluttede valget. Måten Akershus trenger seg inn i Oppland på.
Hvis du spør dagens norske politikere om å kommentere Høgseths artikkel, er mitt tips at de vil le overbærende. Men man skal ikke undervurdere de traumene Oppland har gjennomgått i årenes løp som følge av denne ufrivillige penetreringen. Det skjer en voldtekt på mikroplan hver eneste gang en innbygger i Oppland ser på fylkeskartet. En dag kan traumene kreve utløp og rasende horder fra nord invadere Romerike.
Det er nok å se på historien. I en mannsalder levde Europa i frykt under den såkalte "Kalde Krigen". Sovjetunionen hadde atombomber nok til å sprenge oss alle til pulver, missilene stod rettet inn mot oss, mister Krutsjov said "we will bury you", generasjoner måtte vokse opp i frykt for sopp:
Årsaken til den kalde krigen går opp for flere og flere av oss. Østersjøen.
Hvis du spør dagens norske politikere om å kommentere Høgseths artikkel, er mitt tips at de vil le overbærende. Men man skal ikke undervurdere de traumene Oppland har gjennomgått i årenes løp som følge av denne ufrivillige penetreringen. Det skjer en voldtekt på mikroplan hver eneste gang en innbygger i Oppland ser på fylkeskartet. En dag kan traumene kreve utløp og rasende horder fra nord invadere Romerike.
Det er nok å se på historien. I en mannsalder levde Europa i frykt under den såkalte "Kalde Krigen". Sovjetunionen hadde atombomber nok til å sprenge oss alle til pulver, missilene stod rettet inn mot oss, mister Krutsjov said "we will bury you", generasjoner måtte vokse opp i frykt for sopp:
Årsaken til den kalde krigen går opp for flere og flere av oss. Østersjøen.
9. september 2007
Om demokrati
Et samfunn kryr av konflikter. Kanskje er to naboer uenige om et tre som lager for mye skygge. Hvis det ikke er større konflikter i området, kan nabokrangelen bli alvorlig. Men flytter det inn en MC-gjeng i huset ved siden av, og disse bedriver ville fester om lørdagsnettene, vil de to første naboene bli forent i kampen mot MC-gjengen. Kanskje driver alle tre forretningsvirksomhet, og det dukker opp en mafia som vil ha penger av alle tre. Ny felles fiende, og festene til MC-gjengen er lettere å tilgi. Så bryter borgerkrigen løs, og plutselig kjemper mafia, MC-gjeng og naboer på samme side.
Mønsteret er at det normalt vil være to parter som står mot hverandre i den store konflikten. Er det tre, vil typisk to av dem alliere seg mot den tredje. De underliggende konfliktene blir skyvd til side så lenge den store konflikten ikke er løst.
I historien er krig det mest typiske utløpet for den store konflikten. Av og til borgerkrig (eks. birkebeinere mot baglere), av og til mellom land (Norge-Danmark mot Sverige), av og til etter religiøse skiller (katolikker mot protestanter), av og til også etter etniske (jøder mot palestinere), av og til etter ideologier (1. og 2. verdenskrig).
I Vesten lyktes vi i å temme den store konflikten og legge den inn under partisystemet. Røde partier mot blå er vår erstatning for borgerkrigen. Skulle eksempelvis de røde partiene vinne hovedkonflikten trår konfliktene på neste nivå frem, for eksempel Ap/SP mot SV. Hvis hovedkonflikten ikke vinnes er naturloven at de to stridende parter med tid blir jevnsterke, fordi de i utkanten av den ledende part, som syns de får minst igjen for å være på lag, går over til opposisjonen. (En effekt som akkurat nå styrker høyrepartiene i norge, venstrepartiene i sverige, Taliban, etc.)
Den andre, og historisk sett den normale, måten å temme konflikten på er diktatur. Den regjerende part holder så stramt grep på opposisjonen, med for eksempel fengslinger, henrettelser og manglende pressefrihet, at konflikten ikke blir varm. Dette er naturlig når konflikten er så sterk at krig er alternativet.
For oss i Vesten, som har lykkes med demokrati, ser diktatur ut som noe svineri. Men som vi nå har sett i Irak, tar vi bort dikatoren, kommer alle de underliggende konfliktene opp i dagen. Frykten for dem var grunnen til at George senior ikke gikk inn i Bagdad i 1991 da USA hadde slått Saddam i Kuwaitkrigen.
Fjerner vi alle verdens diktatorer med våpen vil vi kanskje lykkes i å innføre demokrati enkelte steder, som USA lyktes med i Japan og Tyskland i krigstrettheten etter 2.verdenskrig. Men mitt inntrykk av historien er at en tyrannisk diktator er et tegn på at det ligger store uløste konflikter under overflaten. Også en diktator må ha solid støtte, og for å støtte en tyrann må alternativet være virkelig ille. Tommelfingerregel: Jo større tyrann, jo større sjanse for borgerkrig hvis man fjerner ham.
Demokrati er ikke det eneste saliggjørende styresettet. Romerriket vokste frem under diktatoriske keisere, selv om flere av dem har tilnavnet 'den gode' var alle våre vikingekonger diktatorer, renessansen og opplysningstiden som tok oss ut av middelalderen oppstod uten demokrati, på 1930-tallet var Sovjets planøkonomi mer vellykket enn demokratienes kapitalisme (noe som fikk tyskerne til å demokratisk velge vekk demokratiet). Og i dag har kineserne størst økonomisk fremgang. Kinas regjering har gjort mest av alle for å bekjempe fattigdom. Demokrati har over tid vist seg som best, jeg krangler ikke på det, men kanskje er Vestens tro på egen styreform oppblåst til uheldige proporsjoner når vi begynner å eksportere det til andre land med våpen i hånd.
Det er mulig å vente på en fredelig overgang fra diktatur til demokrati. Det skjedde i Norge og de fleste europeiske land (etter at England og Frankrike tok støyten ved revolusjoner og halshugging av kongene sine), i Vest-Europa skjedde det sist i Spania da Franco døde i 1973, med fratrekk for dødsfallene til elleve litauere og Ceaucescu skjedde det over hele Øst-Europa og i Sovjetunionen rundt 1990, det kan godt skje på Cuba snart, det kan også skje i Nord-Korea.
En holdning fra Vesten om at når menneskene i et land lider under lederen sin må de befris med kuler og bomber, vil i gjennomsnitt gjøre vondt verre.
Mønsteret er at det normalt vil være to parter som står mot hverandre i den store konflikten. Er det tre, vil typisk to av dem alliere seg mot den tredje. De underliggende konfliktene blir skyvd til side så lenge den store konflikten ikke er løst.
I historien er krig det mest typiske utløpet for den store konflikten. Av og til borgerkrig (eks. birkebeinere mot baglere), av og til mellom land (Norge-Danmark mot Sverige), av og til etter religiøse skiller (katolikker mot protestanter), av og til også etter etniske (jøder mot palestinere), av og til etter ideologier (1. og 2. verdenskrig).
I Vesten lyktes vi i å temme den store konflikten og legge den inn under partisystemet. Røde partier mot blå er vår erstatning for borgerkrigen. Skulle eksempelvis de røde partiene vinne hovedkonflikten trår konfliktene på neste nivå frem, for eksempel Ap/SP mot SV. Hvis hovedkonflikten ikke vinnes er naturloven at de to stridende parter med tid blir jevnsterke, fordi de i utkanten av den ledende part, som syns de får minst igjen for å være på lag, går over til opposisjonen. (En effekt som akkurat nå styrker høyrepartiene i norge, venstrepartiene i sverige, Taliban, etc.)
Den andre, og historisk sett den normale, måten å temme konflikten på er diktatur. Den regjerende part holder så stramt grep på opposisjonen, med for eksempel fengslinger, henrettelser og manglende pressefrihet, at konflikten ikke blir varm. Dette er naturlig når konflikten er så sterk at krig er alternativet.
For oss i Vesten, som har lykkes med demokrati, ser diktatur ut som noe svineri. Men som vi nå har sett i Irak, tar vi bort dikatoren, kommer alle de underliggende konfliktene opp i dagen. Frykten for dem var grunnen til at George senior ikke gikk inn i Bagdad i 1991 da USA hadde slått Saddam i Kuwaitkrigen.
Fjerner vi alle verdens diktatorer med våpen vil vi kanskje lykkes i å innføre demokrati enkelte steder, som USA lyktes med i Japan og Tyskland i krigstrettheten etter 2.verdenskrig. Men mitt inntrykk av historien er at en tyrannisk diktator er et tegn på at det ligger store uløste konflikter under overflaten. Også en diktator må ha solid støtte, og for å støtte en tyrann må alternativet være virkelig ille. Tommelfingerregel: Jo større tyrann, jo større sjanse for borgerkrig hvis man fjerner ham.
Demokrati er ikke det eneste saliggjørende styresettet. Romerriket vokste frem under diktatoriske keisere, selv om flere av dem har tilnavnet 'den gode' var alle våre vikingekonger diktatorer, renessansen og opplysningstiden som tok oss ut av middelalderen oppstod uten demokrati, på 1930-tallet var Sovjets planøkonomi mer vellykket enn demokratienes kapitalisme (noe som fikk tyskerne til å demokratisk velge vekk demokratiet). Og i dag har kineserne størst økonomisk fremgang. Kinas regjering har gjort mest av alle for å bekjempe fattigdom. Demokrati har over tid vist seg som best, jeg krangler ikke på det, men kanskje er Vestens tro på egen styreform oppblåst til uheldige proporsjoner når vi begynner å eksportere det til andre land med våpen i hånd.
Det er mulig å vente på en fredelig overgang fra diktatur til demokrati. Det skjedde i Norge og de fleste europeiske land (etter at England og Frankrike tok støyten ved revolusjoner og halshugging av kongene sine), i Vest-Europa skjedde det sist i Spania da Franco døde i 1973, med fratrekk for dødsfallene til elleve litauere og Ceaucescu skjedde det over hele Øst-Europa og i Sovjetunionen rundt 1990, det kan godt skje på Cuba snart, det kan også skje i Nord-Korea.
En holdning fra Vesten om at når menneskene i et land lider under lederen sin må de befris med kuler og bomber, vil i gjennomsnitt gjøre vondt verre.
Ungkaren 5
Dette har skjedd: Røverdatter, Minneapolise og en jury av damer hjalp meg å skape den falske bloggeren Solveig (bildet). Solveig kommenterte hos en del menn i bloggosfæren for å avgjøre hvem som tok seg best av en dame. Da prosjektet var over mailet je
g de mest involverte for å høre om det var OK å referere dialogen, slik skjult kamera spør sine ofre om de kan sendes på TV.
Som svar la Egoisten ned bloggen sin. Neste dag startet han en ny blogg og postet forklaring på hvorfor han la ned. Kooperativet, en fellesblogg for ham, radiohode, Zava og Gretten ble også nedlagt som direkte følge. Egoistens fans fant ikke med en gang den nye bloggen hans, så de veltet inn over denne bloggen og la igjen noen mindre hyggelige meldinger. Da radiohode noen dager senere la ned sin personlige blogg følte han seg nødt til å presisere at nedleggelsen ikke hadde sammenheng med Ungkaren. Så mye for "et prosjekt om kjærlighet"...
At Egoisten la ned bloggen tok vi som et nei på om det var OK å skrive om ham, altså ble det arrangert en annen kvartfinale. Senere har The Blogger Formerly Known As Egoisten tilgitt oss og raust godtatt å delta i Ungkaren. Slik har det seg at vi har fått noe så sjeldent som en
Kvartfinale 5
Egoisten vs. Erik
Egoisten er en populær mann hos damene, en klar kandidat til å ta over haremet til LordX. Han svarer belevent på Solveigs kommentar, og før Solveig får sagt noe mer kommenterer han to ganger i hennes blogg. Solveig syns først det er i overkant mye respons og blir sjenert, men damejuryen mener at det er sånn det skal være.
Erik har en morsom blogg, og er populær hos damene, dette er i utgangspunktet et møte mellom to meget sterke kandidater. Men Erik legger seg i den andre enden av skalaen for respons, og det holder ikke. Ungkarens siste kvartfinale ender med knusing.
Vinner av den femte rosen, og kvalifisert til semifinale: Egoisten
Juryen melder: "Egoisten er til tross for navnet noe av det snilleste og mest trofaste man kan finne i bloggverden. Positiv, engasjert, allsidig, det er rart han ikke er snappa opp for lenge siden. Og så så pene øyne da! Når han finner ei som fortjener han kommer hun til å bli tatt bedre vare på enn de fleste kjærester her i landet. Det blir en veldig heldig dame!"
g de mest involverte for å høre om det var OK å referere dialogen, slik skjult kamera spør sine ofre om de kan sendes på TV.Som svar la Egoisten ned bloggen sin. Neste dag startet han en ny blogg og postet forklaring på hvorfor han la ned. Kooperativet, en fellesblogg for ham, radiohode, Zava og Gretten ble også nedlagt som direkte følge. Egoistens fans fant ikke med en gang den nye bloggen hans, så de veltet inn over denne bloggen og la igjen noen mindre hyggelige meldinger. Da radiohode noen dager senere la ned sin personlige blogg følte han seg nødt til å presisere at nedleggelsen ikke hadde sammenheng med Ungkaren. Så mye for "et prosjekt om kjærlighet"...
At Egoisten la ned bloggen tok vi som et nei på om det var OK å skrive om ham, altså ble det arrangert en annen kvartfinale. Senere har The Blogger Formerly Known As Egoisten tilgitt oss og raust godtatt å delta i Ungkaren. Slik har det seg at vi har fått noe så sjeldent som en
Kvartfinale 5
Egoisten vs. Erik
Egoisten er en populær mann hos damene, en klar kandidat til å ta over haremet til LordX. Han svarer belevent på Solveigs kommentar, og før Solveig får sagt noe mer kommenterer han to ganger i hennes blogg. Solveig syns først det er i overkant mye respons og blir sjenert, men damejuryen mener at det er sånn det skal være.
Erik har en morsom blogg, og er populær hos damene, dette er i utgangspunktet et møte mellom to meget sterke kandidater. Men Erik legger seg i den andre enden av skalaen for respons, og det holder ikke. Ungkarens siste kvartfinale ender med knusing.
Vinner av den femte rosen, og kvalifisert til semifinale: Egoisten
Juryen melder: "Egoisten er til tross for navnet noe av det snilleste og mest trofaste man kan finne i bloggverden. Positiv, engasjert, allsidig, det er rart han ikke er snappa opp for lenge siden. Og så så pene øyne da! Når han finner ei som fortjener han kommer hun til å bli tatt bedre vare på enn de fleste kjærester her i landet. Det blir en veldig heldig dame!"
8. september 2007
Røldag: Sjåføren og Vitnet
Jeg er Vitnet.
Jeg ble igjen for å fortelle deg sannheten.
På Elverum har de lyskryss. Jeg har aldri sett et lyskryss. Jeg var alltid hjemme på gården for å passe på mor. Men en dag da jeg var seksten var det ingen hjemme jeg kunne passe på. Da bestemte jeg meg for å haike til Elverum og se lyskrysset.
Jeg smurte meg niste, la den i sekken, tok den på ryggen og gikk ned til riksveien. Det var tidlig om morgenen. Jeg stod i veikanten og holdt tommelen opp, men først kom det ingen biler. Og etterpå kom det biler som ikke stoppet. Jeg tenkte på å gå hjem igjen.
Da møtte jeg Sjåføren.
Sjåføren hadde sølvgrå trailer. Han stoppet traileren foran meg så det hylte i bremsene. Han lente seg ut og spurte hvor jeg skulle.
- Jeg skal til Elverum, sa jeg.
- Hopp inn, sa Sjåføren og åpnet døra. Jeg klatret opp i traileren, og Sjåføren satte den i bevegelse. Den var stor. Det var stort.
- Fint vær i dag, sa Sjåføren.
- Ja, sa jeg.
- Og tørr asfalt. Det liker jeg.
- Det var fint vær i går også, sa jeg.
- Ja, sa han. Vi sa ikke mer på en stund, vi satt og så skogen suse forbi på begge sider av veien.
- Vil du høre en historie? spurte Sjåføren.
- Ja, sa jeg.
- Har du hørt om Fridtjof Nansen?
- Ja, sa jeg, for jeg hadde ikke hørt om Fridtjof Nansen. Men hvis jeg sa nei ville Sjåføren kanskje tro at jeg var dum, og jeg er ikke dum, jeg har bare ikke hatt like mye skole som de andre ungene. Derfor var det riktig av meg å svare ja.
Og Sjåføren fortalte.
- En gang for over hundre år siden ville Fridtjof Nansen nå Nordpolen. Han reiste med en solid skute opp til der isen rundt Nordpolen begynner. Og så lot han skuta fryse fast i isen. Da var han rett nord for Russland. Skuta sto bom fast i isen i tre år, og da isen rundt den tinte igjen, var ikke skuta nord for Russland, den var mellom Island og Grønland. De hadde bevegd seg nesten tvers over nordpolisen.
- Ja, sa jeg.
- Jeg ljuger ikke. Skuta fins ennå, den står i et museum i Oslo.
- Jeg tror ikke du ljuger.
- Så hva sier historien deg?
- Vet ikke.
- Den sier deg at hele nordpolisen er et enormt samlebånd. Ikke sant? Hvis du plasserer noe der oppe, beveger det seg akkurat som når du plasserer noe på et samlebånd.
- Ja, sa jeg.
- Og jeg spør, n; Når de klarer å bygge et så digert samlebånd under Nordpolen, hvordan kan vi vite at det ikke finnes andre samlebånd?
- Vet ikke.
- Helt riktig! Vi kan ikke vite det. Du er ikke så dum, du! sa Sjåføren. Jeg ble glad. Han fortsatte å snakke.
- Jeg mener at det fins samlebånd under sjøen. Hva ser du når du legger fra land? Du ser landet bak deg bli mindre og mindre, så ser du hav overalt, og så ser du et nytt land bli større og større. Alt det kan de klare med filmtriks nå til dags. Båten står på et samlebånd, og når båten går fremover, flytter samlebåndet båten tilbake, slik at båten egentlig er på samme sted hele tiden. Det er samme prinsippet som på løpemaskinene de har på helsestudioer. Tredemøller, heter de. Du tror du beveger deg, men du står stille.
- Kanskje det, sa jeg. Jeg hadde aldri tenkt sånn før.
- Og det samme gjelder på veiene. Vi er på en tredemølle nå. Ser du skogen som fyker forbi, se hvor likt alt ser ut. Filmtriks, spør du meg.
Jeg så på skogen. Trestammene flagret så fort forbi oss at jeg ikke fikk sett ordentlig på hvert tre. Skogen så nesten likedan ut hele tiden. Ikke helt lik, men ganske nære.
- Jøss, utbrøt jeg.
- De er flinke, nikket Sjåføren.
- Så vi står egentlig stille nå, og så er det veien som beveger seg?
- Akkurat! Det er som jeg sier, du er ikke så dum!
- Men hvem er det som har bygd alt dette?
- Det vet jeg ikke. De vil ikke at vi skal finne det ut. Jeg tror at hvis du står stille på en vei lenge nok, vil du havne et helt annet sted, sånn som Nansen gjorde på nordpolisen. Men hvis du prøver å stå helt stille på veien veldig lenge, kommer politiet og jager deg. Jeg har prøvd.
- Oi.
- Og jeg tenker, dette store samlebåndet som veien ligger på, må ha en toppfart. Hvis du kjører fortere enn samlebåndet greier å flytte veien tilbake, så vil du fortsette fremover, ikke sant? Da kommer du til slutt til å kjøre gjennom filmlerretene, eller hva det er de har satt opp rundt oss, og da får du se hva som skjuler seg bak. Derfor har vi fartsgrenser. Hvis du prøver å kjøre for fort, hvem er det som stopper deg da? Jo, nettopp, politiet.
- Tror du politiet samarbeider med dem som har laget samlebåndene?
- Jeg er sikker på at de gjør det.
- Men er ikke fartsgrensene der for at det ikke skal dø så mange folk i trafikken?
- Det er det de vil du skal tro. Men er du enig i at det dør færre folk i trafikken hvis det blir færre ulykker?
- Ja.
- Er du enig i at det blir færre ulykker hvis det blir mindre trafikk?
- Ja.
- Er du enig i at det ville bli mindre trafikk hvis alle bilene var kortere tid på veien?
- Ja.
- Og er du enig i at bilene ville være kortere tid på veien hvis de kjørte fortere?
- Ja.
- Der ser du. Fartsgrensene lager mer ulykker, ikke mindre. De er der bare for å beskytte samlebåndet fra å bli oppdaget.
Det var en a-ha-opplevelse for meg. Jeg hadde aldri tenkt så langt. Men noe skurret.
- Hvis det er samlebånd overalt, med filmlerreter rundt, hvorfor ser man ikke hva som er bak når man går opp i lufta med fly? spurte jeg.
- FLY?? Sjåføren spyttet ordet ut. - Fly er bare kinoer som rister. Jeg mener, et fly er av stål. Det veier mer enn denne traileren. Hvordan kan du tro at fly kan fly? Hvordan kan NOEN tro at fly kan fly?
Jeg rødmet av min egen lettlurthet. Sjåføren fortsatte.
- Flyet ble funnet opp rett etter polturen til Nansen. Det var ikke tilfeldig. De fant det opp da fordi de trengte det da. Når historien om Nansen fikk noen til å lure på om verden var full av samlebånd, kunne mange andre si at de hadde sett verden fra luften i et fly og at det ikke var slik.
- Ja, sa jeg.
- De har skrumpet inn hele verden med disse samlebåndene. Alle menneskene er samlet i bare noen få byer nå, resten av verden er stjålet. Jeg har vært ofte i både Oslo og Trondheim. Akkurat som trærne som fyker forbi her er husene i Oslo og Trondheim ikke helt like, men nesten. De er variasjoner over samme tema. Byene har de samme skiltene, fotgjengerovergangene og lyktestolpene. Både Trondheim og Oslo har Kongens gate, Dronningens gate, Prinsens gate og så videre. Jeg lover deg, gutt, Oslo og Trondheim er den samme byen.
Når jeg kjører ut fra Trondheim står jeg på samlebåndet i seks-sju timer og ser på filmer av grantrær. Samtidig bytter de om på bygningene. Deretter dreier de samlebåndet slik at jeg kjører inn i den byen jeg kom fra. Bare at nå står det Oslo på skiltene.
Jeg nikket på hodet. Sjåføren hadde levd lenge og sett en del. Hvis han sa det, var det nok sånn det hang sammen. Han svingte den digre traileren inn på en rasteplass og stoppet.
- Lurer du ikke på hva jeg har i traileren? sa han.
- Jo, sa jeg, - Hva har du i traileren?
- Nå skal du få se, sa han. Han gikk ut og bak traileren. Jeg fulgte etter og så på mens han åpnet tilhengeren. Inni stod en ekte racerbil. En skikkelig konkurransebil, lav og bred, med feite dekk.
- Det er en Formel 3000-bil. Noe av det raskeste som fins på hjul, sa Sjåføren.
- Hva skal du med den?
- Jeg skal avsløre hva som finnes utenfor. Jeg skal kjøre så fort nedover dalen at samlebåndet ikke henger med.
- Tøft!
- Da kan jeg garantere at politiet vil prøve å stoppe meg. Mange har prøvd å kjøre fra politiet før, og de som ikke stoppes på andre måter, ender alltid i en veisperring. Jeg tror den veisperringen står rett foran det siste filmlerretet. Kan du komme bare noen meter forbi veisperringen i samme fart, vil du greie det. Derfor har jeg et ess i ermet. Han pekte på setet i racerbilen.
- Vet du hva det er?
- Nei.
- Det er et katapultsete. Sjåføren smilte. - Like før jeg kræsjer i veisperringen skyter jeg meg ut. Da flyr jeg over den og fortsetter fremover et stykke.
- Men da ødelegger du racerbilen!
- Den må ofres. Sannheten er viktigere. Sjåføren satte seg i racerbilen og rullet den rolig ut av hengeren. Jeg var nesten lettet da jeg oppdaget at det ikke var noe passasjersete.
- Hva med meg nå, da?
- Du er Vitnet, gutt. Du må bli igjen for å fortelle menneskene sannheten. Sjåføren satte på seg hjelmen og manøvrerte bilen så den stod i riktig retning.
- Ønsk meg lykke til, ropte han.
- Lykke til, ropte jeg.
Han tok av med et enormt brøl, det luktet svidd gummi og alt støvet på rasteplassen ble til en grå sky. Jeg løp langs veien og så ham forsvinne mot horisonten. Han lå fint på asfalten.
Jeg fikk ikke sett lyskrysset på Elverum den dagen. Jeg hadde sett nok av verden for en dag. Hjem haiket jeg med en annen og mye kjedeligere mann. Det tok lang tid, og hele veien tenkte jeg på hvordan det gikk med Sjåføren.
Da jeg kom hjem var Sjåføren på nyhetene. Han hadde kjørt fra alle lensmennene og slettet alle fartsrekorder nedover dalen. Akkurat som Sjåføren spådde, endte turen i en politisperring. De viste bilder av to varevogner som lå veltet i veibanen. Racerbilen var blitt en utbrent metallklump, knøvlet inn i veggen på den ene varebilen. Veibanen var strødd med bildeler. Men jeg så det tydelig. Det var ikke noe sete der, verken i bilen eller på asfalten.
De sa at Sjåføren var død. Men de viste aldri noen bilder av hvordan det så ut bak politisperringen. Ikke noen bilder av katapultsetet. Ikke noen bilder av liket til Sjåføren.
Jeg er sikker på at Sjåføren er på den andre siden nå.
Jeg er Vitnet.
Jeg ble igjen for å fortelle deg sannheten.
-----
Postpost: Dette var siste episode i den skjønnlitterære serien Røldag, som begynte i mars. Jeg er godt fornøyd med at jeg greide å holde serien gående såpass lenge. Bloggplanene fremover er å fullføre Ungkaren og deretter sveive igang Den Gyldne Q, Norges lengst levende bloggkåring.
Jeg ble igjen for å fortelle deg sannheten.
På Elverum har de lyskryss. Jeg har aldri sett et lyskryss. Jeg var alltid hjemme på gården for å passe på mor. Men en dag da jeg var seksten var det ingen hjemme jeg kunne passe på. Da bestemte jeg meg for å haike til Elverum og se lyskrysset.
Jeg smurte meg niste, la den i sekken, tok den på ryggen og gikk ned til riksveien. Det var tidlig om morgenen. Jeg stod i veikanten og holdt tommelen opp, men først kom det ingen biler. Og etterpå kom det biler som ikke stoppet. Jeg tenkte på å gå hjem igjen.
Da møtte jeg Sjåføren.
Sjåføren hadde sølvgrå trailer. Han stoppet traileren foran meg så det hylte i bremsene. Han lente seg ut og spurte hvor jeg skulle.
- Jeg skal til Elverum, sa jeg.
- Hopp inn, sa Sjåføren og åpnet døra. Jeg klatret opp i traileren, og Sjåføren satte den i bevegelse. Den var stor. Det var stort.
- Fint vær i dag, sa Sjåføren.
- Ja, sa jeg.
- Og tørr asfalt. Det liker jeg.
- Det var fint vær i går også, sa jeg.
- Ja, sa han. Vi sa ikke mer på en stund, vi satt og så skogen suse forbi på begge sider av veien.
- Vil du høre en historie? spurte Sjåføren.
- Ja, sa jeg.
- Har du hørt om Fridtjof Nansen?
- Ja, sa jeg, for jeg hadde ikke hørt om Fridtjof Nansen. Men hvis jeg sa nei ville Sjåføren kanskje tro at jeg var dum, og jeg er ikke dum, jeg har bare ikke hatt like mye skole som de andre ungene. Derfor var det riktig av meg å svare ja.
Og Sjåføren fortalte.
- En gang for over hundre år siden ville Fridtjof Nansen nå Nordpolen. Han reiste med en solid skute opp til der isen rundt Nordpolen begynner. Og så lot han skuta fryse fast i isen. Da var han rett nord for Russland. Skuta sto bom fast i isen i tre år, og da isen rundt den tinte igjen, var ikke skuta nord for Russland, den var mellom Island og Grønland. De hadde bevegd seg nesten tvers over nordpolisen.
- Ja, sa jeg.
- Jeg ljuger ikke. Skuta fins ennå, den står i et museum i Oslo.
- Jeg tror ikke du ljuger.
- Så hva sier historien deg?
- Vet ikke.
- Den sier deg at hele nordpolisen er et enormt samlebånd. Ikke sant? Hvis du plasserer noe der oppe, beveger det seg akkurat som når du plasserer noe på et samlebånd.
- Ja, sa jeg.
- Og jeg spør, n; Når de klarer å bygge et så digert samlebånd under Nordpolen, hvordan kan vi vite at det ikke finnes andre samlebånd?
- Vet ikke.
- Helt riktig! Vi kan ikke vite det. Du er ikke så dum, du! sa Sjåføren. Jeg ble glad. Han fortsatte å snakke.
- Jeg mener at det fins samlebånd under sjøen. Hva ser du når du legger fra land? Du ser landet bak deg bli mindre og mindre, så ser du hav overalt, og så ser du et nytt land bli større og større. Alt det kan de klare med filmtriks nå til dags. Båten står på et samlebånd, og når båten går fremover, flytter samlebåndet båten tilbake, slik at båten egentlig er på samme sted hele tiden. Det er samme prinsippet som på løpemaskinene de har på helsestudioer. Tredemøller, heter de. Du tror du beveger deg, men du står stille.
- Kanskje det, sa jeg. Jeg hadde aldri tenkt sånn før.
- Og det samme gjelder på veiene. Vi er på en tredemølle nå. Ser du skogen som fyker forbi, se hvor likt alt ser ut. Filmtriks, spør du meg.
Jeg så på skogen. Trestammene flagret så fort forbi oss at jeg ikke fikk sett ordentlig på hvert tre. Skogen så nesten likedan ut hele tiden. Ikke helt lik, men ganske nære.
- Jøss, utbrøt jeg.
- De er flinke, nikket Sjåføren.
- Så vi står egentlig stille nå, og så er det veien som beveger seg?
- Akkurat! Det er som jeg sier, du er ikke så dum!
- Men hvem er det som har bygd alt dette?
- Det vet jeg ikke. De vil ikke at vi skal finne det ut. Jeg tror at hvis du står stille på en vei lenge nok, vil du havne et helt annet sted, sånn som Nansen gjorde på nordpolisen. Men hvis du prøver å stå helt stille på veien veldig lenge, kommer politiet og jager deg. Jeg har prøvd.
- Oi.
- Og jeg tenker, dette store samlebåndet som veien ligger på, må ha en toppfart. Hvis du kjører fortere enn samlebåndet greier å flytte veien tilbake, så vil du fortsette fremover, ikke sant? Da kommer du til slutt til å kjøre gjennom filmlerretene, eller hva det er de har satt opp rundt oss, og da får du se hva som skjuler seg bak. Derfor har vi fartsgrenser. Hvis du prøver å kjøre for fort, hvem er det som stopper deg da? Jo, nettopp, politiet.
- Tror du politiet samarbeider med dem som har laget samlebåndene?
- Jeg er sikker på at de gjør det.
- Men er ikke fartsgrensene der for at det ikke skal dø så mange folk i trafikken?
- Det er det de vil du skal tro. Men er du enig i at det dør færre folk i trafikken hvis det blir færre ulykker?
- Ja.
- Er du enig i at det blir færre ulykker hvis det blir mindre trafikk?
- Ja.
- Er du enig i at det ville bli mindre trafikk hvis alle bilene var kortere tid på veien?
- Ja.
- Og er du enig i at bilene ville være kortere tid på veien hvis de kjørte fortere?
- Ja.
- Der ser du. Fartsgrensene lager mer ulykker, ikke mindre. De er der bare for å beskytte samlebåndet fra å bli oppdaget.
Det var en a-ha-opplevelse for meg. Jeg hadde aldri tenkt så langt. Men noe skurret.
- Hvis det er samlebånd overalt, med filmlerreter rundt, hvorfor ser man ikke hva som er bak når man går opp i lufta med fly? spurte jeg.
- FLY?? Sjåføren spyttet ordet ut. - Fly er bare kinoer som rister. Jeg mener, et fly er av stål. Det veier mer enn denne traileren. Hvordan kan du tro at fly kan fly? Hvordan kan NOEN tro at fly kan fly?
Jeg rødmet av min egen lettlurthet. Sjåføren fortsatte.
- Flyet ble funnet opp rett etter polturen til Nansen. Det var ikke tilfeldig. De fant det opp da fordi de trengte det da. Når historien om Nansen fikk noen til å lure på om verden var full av samlebånd, kunne mange andre si at de hadde sett verden fra luften i et fly og at det ikke var slik.
- Ja, sa jeg.
- De har skrumpet inn hele verden med disse samlebåndene. Alle menneskene er samlet i bare noen få byer nå, resten av verden er stjålet. Jeg har vært ofte i både Oslo og Trondheim. Akkurat som trærne som fyker forbi her er husene i Oslo og Trondheim ikke helt like, men nesten. De er variasjoner over samme tema. Byene har de samme skiltene, fotgjengerovergangene og lyktestolpene. Både Trondheim og Oslo har Kongens gate, Dronningens gate, Prinsens gate og så videre. Jeg lover deg, gutt, Oslo og Trondheim er den samme byen.
Når jeg kjører ut fra Trondheim står jeg på samlebåndet i seks-sju timer og ser på filmer av grantrær. Samtidig bytter de om på bygningene. Deretter dreier de samlebåndet slik at jeg kjører inn i den byen jeg kom fra. Bare at nå står det Oslo på skiltene.
Jeg nikket på hodet. Sjåføren hadde levd lenge og sett en del. Hvis han sa det, var det nok sånn det hang sammen. Han svingte den digre traileren inn på en rasteplass og stoppet.
- Lurer du ikke på hva jeg har i traileren? sa han.
- Jo, sa jeg, - Hva har du i traileren?
- Nå skal du få se, sa han. Han gikk ut og bak traileren. Jeg fulgte etter og så på mens han åpnet tilhengeren. Inni stod en ekte racerbil. En skikkelig konkurransebil, lav og bred, med feite dekk.
- Det er en Formel 3000-bil. Noe av det raskeste som fins på hjul, sa Sjåføren.
- Hva skal du med den?
- Jeg skal avsløre hva som finnes utenfor. Jeg skal kjøre så fort nedover dalen at samlebåndet ikke henger med.
- Tøft!
- Da kan jeg garantere at politiet vil prøve å stoppe meg. Mange har prøvd å kjøre fra politiet før, og de som ikke stoppes på andre måter, ender alltid i en veisperring. Jeg tror den veisperringen står rett foran det siste filmlerretet. Kan du komme bare noen meter forbi veisperringen i samme fart, vil du greie det. Derfor har jeg et ess i ermet. Han pekte på setet i racerbilen.
- Vet du hva det er?
- Nei.
- Det er et katapultsete. Sjåføren smilte. - Like før jeg kræsjer i veisperringen skyter jeg meg ut. Da flyr jeg over den og fortsetter fremover et stykke.
- Men da ødelegger du racerbilen!
- Den må ofres. Sannheten er viktigere. Sjåføren satte seg i racerbilen og rullet den rolig ut av hengeren. Jeg var nesten lettet da jeg oppdaget at det ikke var noe passasjersete.
- Hva med meg nå, da?
- Du er Vitnet, gutt. Du må bli igjen for å fortelle menneskene sannheten. Sjåføren satte på seg hjelmen og manøvrerte bilen så den stod i riktig retning.
- Ønsk meg lykke til, ropte han.
- Lykke til, ropte jeg.
Han tok av med et enormt brøl, det luktet svidd gummi og alt støvet på rasteplassen ble til en grå sky. Jeg løp langs veien og så ham forsvinne mot horisonten. Han lå fint på asfalten.
Jeg fikk ikke sett lyskrysset på Elverum den dagen. Jeg hadde sett nok av verden for en dag. Hjem haiket jeg med en annen og mye kjedeligere mann. Det tok lang tid, og hele veien tenkte jeg på hvordan det gikk med Sjåføren.
Da jeg kom hjem var Sjåføren på nyhetene. Han hadde kjørt fra alle lensmennene og slettet alle fartsrekorder nedover dalen. Akkurat som Sjåføren spådde, endte turen i en politisperring. De viste bilder av to varevogner som lå veltet i veibanen. Racerbilen var blitt en utbrent metallklump, knøvlet inn i veggen på den ene varebilen. Veibanen var strødd med bildeler. Men jeg så det tydelig. Det var ikke noe sete der, verken i bilen eller på asfalten.
De sa at Sjåføren var død. Men de viste aldri noen bilder av hvordan det så ut bak politisperringen. Ikke noen bilder av katapultsetet. Ikke noen bilder av liket til Sjåføren.
Jeg er sikker på at Sjåføren er på den andre siden nå.
Jeg er Vitnet.
Jeg ble igjen for å fortelle deg sannheten.
-----
Postpost: Dette var siste episode i den skjønnlitterære serien Røldag, som begynte i mars. Jeg er godt fornøyd med at jeg greide å holde serien gående såpass lenge. Bloggplanene fremover er å fullføre Ungkaren og deretter sveive igang Den Gyldne Q, Norges lengst levende bloggkåring.
Ny Musikk XVII
Her får du Natalie Imbruglias Glorious, tre dager før den slippes:
Og så må jeg få lov å linke til Forlaget Press sine sider, mens Blodføre fortsatt ligger på toppen. Beklager det der, Odd Nerdrum.
Og så må jeg få lov å linke til Forlaget Press sine sider, mens Blodføre fortsatt ligger på toppen. Beklager det der, Odd Nerdrum.
7. september 2007
Mine fem dårligste O-prestasjoner, plass 2
Jeg hadde landet en topplassering i et stort løp, og forbundet lurte på om jeg var en mann for junior-VM. For å finne ut det tok de meg ut til VM-testløp. Det ble en ikke budsjettert ekstrautgift for klubben min å sende meg dit, men med bittert tonefall i stemmen påstod kassereren at det var sånne ekstrautgifter klubben ville ha.
Til vanlig konkurrerte jeg mot 17-18-åringer, mens junior-VM helst var en greie for 19- og 20- åringer. Jeg gjorde det best i grisetungt terreng og bratte løyper, men dette var et østlandsløp hvor bunnen var fast og flat og det ville gå fort unna. Jeg var ikke god nok til å lese kart når det gikk fort unna. Dessuten hadde jeg en solid tradisjon for å underprestere i de største løpene. Det var altså mulig å tenke seg en del argumenter for at jeg kom til å gjøre det dårlig i VM-testløpet.
Før start varmet jeg opp sammen med en kar som valgte å fremlegge disse argumentene for meg, mest for å psyke opp seg selv siden det motsatte gjaldt for ham. At han kjørte denne "jeg kommer til å vinne og du kommer til å drite deg ut"-monologen rett før jeg skulle starte gjorde meg skikkelig eitrende forbannet. Humøret på startstrek ville funket bra i boksing og sprint, jeg var så tent at jeg måtte holdes igjen, jeg var klar for å knuse mannen. Jeg dundret ut i et vanvittig tempo gjennom det lettløpte terrenget. Da blodtåka la seg og jeg vagt erindret at det var noe som het kart og kompass, og som ikke leste seg selv, var jeg Lost. Starten var det siste og eneste stedet jeg visste hvor jeg var. De andre brukte drøyt ett minutt på å finne første post, jeg brukte seksten. En bunnplassering var allerede garantert, halvannen times gamping for å underskrive resultatlisten fristet ikke. Slik startet årets dyreste bærtur.
Til vanlig konkurrerte jeg mot 17-18-åringer, mens junior-VM helst var en greie for 19- og 20- åringer. Jeg gjorde det best i grisetungt terreng og bratte løyper, men dette var et østlandsløp hvor bunnen var fast og flat og det ville gå fort unna. Jeg var ikke god nok til å lese kart når det gikk fort unna. Dessuten hadde jeg en solid tradisjon for å underprestere i de største løpene. Det var altså mulig å tenke seg en del argumenter for at jeg kom til å gjøre det dårlig i VM-testløpet.
Før start varmet jeg opp sammen med en kar som valgte å fremlegge disse argumentene for meg, mest for å psyke opp seg selv siden det motsatte gjaldt for ham. At han kjørte denne "jeg kommer til å vinne og du kommer til å drite deg ut"-monologen rett før jeg skulle starte gjorde meg skikkelig eitrende forbannet. Humøret på startstrek ville funket bra i boksing og sprint, jeg var så tent at jeg måtte holdes igjen, jeg var klar for å knuse mannen. Jeg dundret ut i et vanvittig tempo gjennom det lettløpte terrenget. Da blodtåka la seg og jeg vagt erindret at det var noe som het kart og kompass, og som ikke leste seg selv, var jeg Lost. Starten var det siste og eneste stedet jeg visste hvor jeg var. De andre brukte drøyt ett minutt på å finne første post, jeg brukte seksten. En bunnplassering var allerede garantert, halvannen times gamping for å underskrive resultatlisten fristet ikke. Slik startet årets dyreste bærtur.
5. september 2007
Ungkaren 4
Bloggeserien du hater å elske
Kvartfinale 4
Pur Substans vs. Thomas
Pur Substans er et nytt bekjentskap for de fleste, og kanskje for ubeskrevet til å bli den neste LordX. Men mannen skriver så bra og morsomt at han fikk en kvartfinale mot Thomas. Pur Substans og Solveig hadde en interessant samtale om et tema som interesserte begge. Pur Substans ga lange og gjennomtenkte svar. Thomas svarte ett ord på Solveigs første kommentar, ikke et ord en gang, han sa hehe. Nå skulle man tro Pur Substans tok teten på det, men hehe føltes som det perfekte svar. Det er kort, ikke påtrengende eller desperat, det er positivt, og det gjorde Solveig nysgjerrig på denne Thomas. Kanskje var hehe det beste svaret Solveig fikk i alle kvartfinalene. Thomas følger bra opp på kommentar to. En annen ting som skiller kandidatene er at Thomas nå svarer med å besøke Solveigs blogg, hvor han byr på et par lesetips. Dermed ryker Pur Substans ut, men etter så sterk innsats at han ble reserve til kvartfinalen.
Vinner av den fjerde rosen, og kvalifisert til semifinale: Thomas
Juryen melder: "Thomas veldige tekke med damene kan muligens ha noe med at han absolutt er i kontakt med sin feminine side. Thomas har alltid en interessant historie på lager. Han er raus med komplimenter og sosial. Dessuten er han jo alt man kan ønske seg - han er høy, mørk og ganske søt."
Kvartfinale 4
Pur Substans vs. Thomas
Pur Substans er et nytt bekjentskap for de fleste, og kanskje for ubeskrevet til å bli den neste LordX. Men mannen skriver så bra og morsomt at han fikk en kvartfinale mot Thomas. Pur Substans og Solveig hadde en interessant samtale om et tema som interesserte begge. Pur Substans ga lange og gjennomtenkte svar. Thomas svarte ett ord på Solveigs første kommentar, ikke et ord en gang, han sa hehe. Nå skulle man tro Pur Substans tok teten på det, men hehe føltes som det perfekte svar. Det er kort, ikke påtrengende eller desperat, det er positivt, og det gjorde Solveig nysgjerrig på denne Thomas. Kanskje var hehe det beste svaret Solveig fikk i alle kvartfinalene. Thomas følger bra opp på kommentar to. En annen ting som skiller kandidatene er at Thomas nå svarer med å besøke Solveigs blogg, hvor han byr på et par lesetips. Dermed ryker Pur Substans ut, men etter så sterk innsats at han ble reserve til kvartfinalen.
Vinner av den fjerde rosen, og kvalifisert til semifinale: Thomas
Juryen melder: "Thomas veldige tekke med damene kan muligens ha noe med at han absolutt er i kontakt med sin feminine side. Thomas har alltid en interessant historie på lager. Han er raus med komplimenter og sosial. Dessuten er han jo alt man kan ønske seg - han er høy, mørk og ganske søt."
4. september 2007
Navnekonkurransen
I Trondheim fins et idrettslag som heter NTNUI. Det er Norges største, 10500 medlemmer går rundt i draktene med NTNUI på, henger opp faner og bannere med NTNUI på, deler ut brosjyrer med NTNUI på.I skyggen av alt NTNUI-gnålet lusker en bitter mann, han ser på de lykkelige ansiktene som bærer NTNUI-navnet på klærne sine, som om de ikke har en tanke i verden til overs for hvorfor navnet ble slik og hvordan det kunne vært istedet, hvis navnevalget hadde endt med et annet utfall.
Da navnet skulle velges stod det klart som en sol for ham hva det nye navnet måtte være. Ideen traff ham som et lynnedslag, tjue meter fra hovedinngangen på NTNU Dragvoll. Det fantes bare én mulighet. Alle måtte da skjønne det.
Han tok kontakt med komiteen og meldte på navneforslaget (klikk på forslaget for å se teksten bedre):
Forslaget fenget umiddelbart. Alle som uttalte seg likte det. Men konkurransen var hard, det var noenogtjue konkurrenter. En valgkampstrategi måtte til. Han satset på en skitten valgkamp med dissing av de andres forslag, for eksempel ved å konsekvent omtale en av favorittene, INTNU, som "inte nu".
Langsomt blåste vindene i rett retning. Menneskene i kantinene på NTNU begynte å trene seg på å forme munnen i firkant. Langtrukne, rautende lyder hørtes over alt. I Klubbavisa ble TOFKAN-navnet trukket frem som en av de to best likte. Stemningen tydet på brakseier i valget.
Men rett før valget bestemte idrettens grå eminenser for å ta affære. En jury av noen få mennesker gikk sammen, og TOFKAN-navnet ble utelatt fra listen over navn man kunne stemme på. Før han rakk å protestere var valget kuppet og avgjort. Det nye navnet ble den håpløse bokstavreglen NTNUI.
Han rusler ned fra Gløshaugen, forbi ham jogger en mann i idrettslagets drakt, NTNUI-logoen blafrer svett og ekkel som en hån foran øynene på den bitre mannen. Han sparker småstein, subber hjem og trekker seg som en snegl inn i sitt mørke, bistre indre.
3. september 2007
Ungkaren 3
Bloggeserien du elsker å hate
Kvartfinale 3:
Gretten vs. Petter
Vår falske bloggebabe Solveig kommenterte dette innlegget hos Gretten. Gretten gjør et godt inntrykk, han er en voksen mann, virker som en rolig og stødig kar, og har en hel del damer i kommentarfeltene sine slik at Solveig faktisk måtte sloss om ham. I denne kampen taper Solveig, Gretten reserverer førsteplassen sin til Frøken Makeløs.
Man vet ikke hvordan de man møter på nettet matcher i det virkelige liv. Noen av bloggerne vi besøkte velger å prioritere en dame foran andre, andre velger å holde mulighetene mer åpne. (Hva gjør DU?) Her scorer Gretten sikkert plusspoeng hos Frøken Makeløs, men minuspoeng hos Solveig.
Det åpner sjansen for hans fryktede motstander. Petter Sandven er en av Norges lekreste bloggere. Bloggen hans har en sjokkerende høy dameprosent, en damenes mann dette. Men Petter skuffer og svarer rett og slett ikke.
Vinner av den tredje rosen, og kvalifisert til semifinale: Gretten
Juryen uttaler: "Gretten er morsom. Og han flørter på en bra måte, både morsomt og sjarmerende. Dessuten er han ekte mann, siden han dreper sin egen mat (fisker). Det er et pluss for mange."
Postpost: Noen mener fake-bloggene mine har gjort det vanskeligere å stole på at nye bloggere er ekte. Til det vil jeg si: jeg planlegger ikke flere fake-blogg-prosjekter.
Kvartfinale 3:
Gretten vs. Petter
Vår falske bloggebabe Solveig kommenterte dette innlegget hos Gretten. Gretten gjør et godt inntrykk, han er en voksen mann, virker som en rolig og stødig kar, og har en hel del damer i kommentarfeltene sine slik at Solveig faktisk måtte sloss om ham. I denne kampen taper Solveig, Gretten reserverer førsteplassen sin til Frøken Makeløs.
Man vet ikke hvordan de man møter på nettet matcher i det virkelige liv. Noen av bloggerne vi besøkte velger å prioritere en dame foran andre, andre velger å holde mulighetene mer åpne. (Hva gjør DU?) Her scorer Gretten sikkert plusspoeng hos Frøken Makeløs, men minuspoeng hos Solveig.
Det åpner sjansen for hans fryktede motstander. Petter Sandven er en av Norges lekreste bloggere. Bloggen hans har en sjokkerende høy dameprosent, en damenes mann dette. Men Petter skuffer og svarer rett og slett ikke.
Vinner av den tredje rosen, og kvalifisert til semifinale: Gretten
Juryen uttaler: "Gretten er morsom. Og han flørter på en bra måte, både morsomt og sjarmerende. Dessuten er han ekte mann, siden han dreper sin egen mat (fisker). Det er et pluss for mange."
Postpost: Noen mener fake-bloggene mine har gjort det vanskeligere å stole på at nye bloggere er ekte. Til det vil jeg si: jeg planlegger ikke flere fake-blogg-prosjekter.
Ny Musikk XVI
OK så er dette en video med en lettkledd svensk supermodell i en seng, men jeg lover, det er ikke derfor jeg liker sangen. Dette er Velvet, dvs svenske Jenny Marielle Andersson, diger i Polen, tidligere kjent med bl.a. "Rock Down To Electric Avenue", her med Fix Me.
Å poste den sangen var ikke spesielt i samsvar med konklusjonen i På Kjøret, så vi må veie opp med Oslo-advokaten Bjørn Alexander Brem, aka GothMinister, som i likhet med flere relativt ukjente norske sangere i goth-genren har et hyggelig publikum i Tyskland. Monsters:
Å poste den sangen var ikke spesielt i samsvar med konklusjonen i På Kjøret, så vi må veie opp med Oslo-advokaten Bjørn Alexander Brem, aka GothMinister, som i likhet med flere relativt ukjente norske sangere i goth-genren har et hyggelig publikum i Tyskland. Monsters:
1. september 2007
Røldag: Den Ufullendte
I Røldag får dere vanligvis bare se de novellene jeg lykkes med. I dag tenkte jeg å fremvise et abortert foster.
Hjorthemannen utfordret meg for en tid tilbake til å skrive en novelle som inneholdt bestemte ord.
Jeg kokte det ned til
Marianne Auli,
strap-on,
blackjack,
hijab.
Så langt kom jeg:
---
Problemet her er dels at det blir smutsig, det er ikke helt den stemningen jeg er ute etter å skape. Men også at en novelle skal ha et plot, for meg er en god slutt det meste av poenget med å skrive novelle, og dette passet ikke helt med slik jeg-karakteren trenger å være i resten av storyen. Ikke noe galt med selve ordene, men det kler ham ikke å småpludre og filosofere, denne mannen skal være ravende gal, og galskapen ligger i det han ikke sier, ikke i det han sier.
Skal prøve å fullføre den en dag.
Hjorthemannen utfordret meg for en tid tilbake til å skrive en novelle som inneholdt bestemte ord.
Jeg kokte det ned til
Marianne Auli,
strap-on,
blackjack,
hijab.
Så langt kom jeg:
---
Det er dag 59 etter Friheten. Jeg står foran hyllene i supermarkedet og synger for frokostblandingene,---
I've got a strap-on where my dick used to be
I've got a strap-on where my dick used to be
I'm so cold, I'm so cold, I'm so cold, I'm so cold,
da jeg husker at det er ikke sånt folk gjør. Jeg har blitt vant til å snakke med meg selv og synge for meg selv, jeg levde alene i så lang tid. Ingen Jeanette i de dagene, eneste damebekjentskapet var et bilde fra en gammel Dagblad-forside. Det er sånt vi gjør vi som er på anstalt,
Elling hadde Gro Harlem Brundtland i våtdrakt, jeg har mer klasse, mitt bilde var av Marianne Aulie. Jeg kunne selvfølgelig benyttet ekte porno til å underholde de basale behov, kanskje er det høfligere, Marianne Aulie visste jo ikke at bildene skulle misbrukes på det groveste da Dagbladet trykket dem. Men på en annen måte føles det uskyldigere og renere når damene har klær på, og jeg tror ikke jeg er sprø der, jeg tror mange er som meg, og jeg tror det er derfor VG og Dagbladet er så nøye med å putte pene damer på forsiden daglig, de selger ikke nyheter, de selger runkemateriale. Jeg lurer på hvordan parallellen blir i muslimske land. Romantikere som meg fantaserer om damer i burka, mens de som tilsvarer vestlige pornobrukere jobber til damer i hijab?
- Skal det ikke egentlig være Ice-box? sa hun.
- Hæ? svarer jeg.
- Der du sang strap-on.
- Åh. Det var ikke meningen å synge høyt. Jeg må slutte med det der.
Problemet her er dels at det blir smutsig, det er ikke helt den stemningen jeg er ute etter å skape. Men også at en novelle skal ha et plot, for meg er en god slutt det meste av poenget med å skrive novelle, og dette passet ikke helt med slik jeg-karakteren trenger å være i resten av storyen. Ikke noe galt med selve ordene, men det kler ham ikke å småpludre og filosofere, denne mannen skal være ravende gal, og galskapen ligger i det han ikke sier, ikke i det han sier.
Skal prøve å fullføre den en dag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)