9. desember 2007

Fra arkivet: NM 1981

Da jeg studerte i Trondheim, skrev jeg i o-gruppas klubbavis Blækka. Jeg hadde en diktspalte der, hvor jeg presenterte og vurderte limericker som både jeg og andre i klubben hadde skrevet.

Ved siden av spalten hadde jeg som regel en temaartikkel, som gikk litt i dybden på et emne, enten det var treningstips, ernæringstips eller historikk.

Innenfor emnet historikk hendte det flere ganger at jeg tok tak i artister som tilsynelatende hadde vært orienteringsløpere, og beviste ut fra tekstene deres at de var nettopp det. Jeg skrev om Elvis Presley, De Lillos, Beatles, og blandet også inn sangtekster fra Lisa Ekdahl og Dumdum Boys. Musikkutvalget var ikke representativt for hva jeg selv hørte på, men i stedet tilpasset hva leserne ville kjenne igjen og forstå. Etter at jeg var ferdig med å studere, fulgte Esquil opp tradisjonen og skrev en tilsvarende artikkel om Raga Rockers.

Etter at jeg hadde flyttet hjem til Oslo, ble jeg forespurt om å lage noe tilsvarende for Bækkelagets klubbavis. Det ble to artikler der, hvorav den ene handlet om NM 1981 (og norske 80-tallsartister).


------------------------------
NM 1981

Dere som kjenner meg fra Trondheim vet hva som kommer nå. En ny studie av aldrende musikere og deres fordums prestasjoner i o-løypa. Denne gangen har turen kommet til en gjeng norske 80-tallsartister som tidvis løp for Bækkelaget. De eldste av oss husker med glede den gang klubben var fylt opp med gutteromsartister med synth, hockeyfrisyre og rosa skinnjakke.

I denne artikkelen har jeg valgt å ikke følge hele karriéren til de ulike løperne. Det ville blitt en alt for stor jobb. Jeg vil selvsagt slå fast at disse er like mye o-løpere som Elvis Presley, The Beatles, De Lillos, Raga Rockers og Lisa Ekdahl, men artikkelen vil først og fremst kaste et nostalgisk blikk på gjennomføringen av norgesmesterskapet i orienteringsstafett i 1981.

I 1981 besto Bækkelagets 1.lag av Ole Evenrude (Også kjent som Ole I'Dole), Espen "Beranek" Holm, Prepple Houmb fra DumDumBoys, og Lars Kilevold. De skulle løpe i nevnte rekkefølge, og den som hadde tatt ut laget, var selvfølgelig treneren vår på den tiden: Trond-Viggo Torgersen. NM gikk på østlandet det året, så vi tok oss råd til å sende med Joachim "Jokke" Nielsen som vannbærer, samt vår faste duskepike: Gry Jannicke Jarlum.

Som svært ung nybegynner hadde jeg selv stor glede av treningsopplegget til Trond-Viggo. Han la, som vi alle husker, stor vekt på selvstendighet og overgangen fra barndommen til den voksne verden. Vi vet at dette var en viktig brikke for talenter som Brit Volden og Atle Hansen på deres vei mot lysende o-karrierer. Trond-Viggo hadde det trikset at han lagde sanger til løperne, som de kunne nynne på underveis. Et fint eksempel på dette er den lett kjennelige sangen "Tenke Sjæl" om overgangen fra småtroll til å starte alene i løp:

Du presser'ei sjæl, og kjenner'ei helt aleine
Du kjenner at nå, at nå må du stå
for det du gjør sjæl
Løpe på kurs - aleine
Løpe på kart - aleine
For nå - må du finn'ut hvor du er

De gir'ække fri. De andre vil være me'rei
De trøkker'ei ned og gir æ'kke fri
til å tenke sjæl
Starte i løp - aleine
Tenke ut alt - aleine
For da - får du fri
- Tenk så god som du kan bli

Refr:
Tenke sjæl og mene
- måtte stå for hvor du var
Ikke vri deg unna, ikke være likeglad
Ikke late som du ikke visste hvor det bar
Ikke si som andre - du må tenke sjæl…..

Når uka er slutt - så står du der helt aleine
Du kan ikke løpe småtroll mer nå
- Du må starte sjæl.
Se hvor du er - aleine
Finne en post - aleine
For da - får'u fri
- Tenk så god som du kan bli

Refr:
------------------

Sangen kom til nytte - ihvertfall for meg - ved mange anledninger. Men det å være alene - eller rettere sagt løpe selvstendig - var ingen selvfølge for våre løpere den gangen. Dessverre var så tilfelle også i NM.

Ole Evenrude, som skulle løpe første etappe, hadde senere en hit med sangen "This wood ain't big enough for the both of us". Og på sin etappe viste han til de grader at hans ulykke var knyttet til andre løpere i skogen. Etappen skrev han i ettertid en sang om: "Det va'kke min skyld":

En klynge prøvde å vise vei
Og jeg er ikke den som sier nei
Da tenker jeg bare som det her:
De vet nok hvor vi er

Det hendte som det ofte gjør
På kollen som var alt for langt sør
Det va'kke min idé
Men hvem tror vel på det?

Det va'kke min skyld
At jeg fulgte etter dem
Det va'kke min skyld
At de lurte meg dit frem

Tida gikk, jeg så dem aldri mer
Men etter dette møtte jeg fler'
Jeg huket selvsagt tak i et par
Og spurte hvor jeg var

Det va'kke min skyld
At jeg stolte blindt på dem
Det va'kke min skyld
De fant heller ikke frem

Omsider kom en mann forbi
Og jeg la meg på hjul og gikk rett i
Posten lå der fargerik og fin
Men den var ikke min

Det va'kke min skyld
Osv…

Ole kom slukøret inn på 67.plass av de 80 startende lagene. Vi var da allerede 25 minutter etter teten, og så for oss at gutta ville få problemer med å følge opp den flotte 38.plassen fra 1980.

Men Ole lot seg ikke knekke av dette. Han var fortsatt "blond og billig", og lot ikke helt til å se alvoret i situasjonen. Dette provoserte Gry Jannicke voldsomt. Hun var en duskepike med sterke meninger. Selv om jeg bare var en liten gutt den gang kan jeg huske henne som en pike med høye idealer. Og når hun ikke var opptatt med å bli bortført av ufoer, var hun stadig med på løp og ga råd og irettesettelser. Til Ole skrev hun en sang hvor hun ga uttrykk for hvor svak han var:

Svake menneske
Jeg sier: Du svake menneske
Hvorfor er du så svak?
Hvorfor er du så svak?
Ja, du dummer deg ut sånn som du gjør!

For du henger
Jeg sier: Og du, du bommer
Hvorfor er du så svak?
Hvorfor er du så svak?
Du blir dummere for hver dag som går.

Og du du stinker, jeg sier:
Og du, du stinker
Ser ut som faen, svett og gjørmete
Er presis som alle andre jeg kjenner

Og dette må jeg akseptere
Jeg sier: Dette må jeg akseptere
Og leve med, og lukte på
Hvor enn jeg setter mitt reine bein

Kom ikke her og fortell meg at du bommet for at det var vått, nei
Nei, du bommet for at alle andre gjorde det
Du er svak, og tør ikke si nei
Og svak er stempelet fra meg

Svake menneske, jeg sier:
Du svake menneske
Se på meg.
Det er jeg som har stil og karakter

Og du du følger
Og du du henger
Hvorfor skulle ikke du?
Alle andre gjør jo det
Du er jo presis som alle andre.

Kom ikke her og fortell meg at du bommet for at det var grått.
Nei, du bommet for at alle andre gjorde det.
Du er svak, og tør ikke si nei.
Og svak er stemplet fra meg.
Svake menneske, jeg sier:
Du svake menneske..

Pass deg, så ikke du blir diskvalifisert.
Du er tøff nå.


Vår løper på neste etappe, Espen Holm, var ikke like svak som Ole, men til gjengjeld hadde han problemer med utstyret. Ukene omkring NM dette året skrev han en egen sang om:

Jeg knuste kompasset,
og måtte få meg et nytt
Da dro jeg til Silva som solgte no skitt
Jeg sa: Jeg er blakk, kan dere låne meg litt?
Men de sa:

Å dra til helvete!
Ja dra til helvete!
Å dra til helvete!
Ja dra til helvete!

Så gikk jeg litt lenger, for jeg følte meg snål
Da kom jeg til Moscow som sponset ei nål
De sa: Det er helt gratis, du trenger ikke stål
Men jeg sa:

Å dra til helvete!
Ja dra til helvete!
Å dra til helvete!
Ja dra til helvete!

Litt seinere følte jeg at noe måtte jeg ha
Og gikk tilbake til fyren fra Moscow og sa:
Jeg må ha et kompass med en eneste gang
Hvis ikke går jeg til:

Jeg går til helvete.
Jeg går til helvete.
Jeg går til helvete.
Jeg går til helvete.

Nå bruker jeg Moscowkompasset hver dag,
Og bommer omtrent kvarteret hver gang
Nåla snurrer rundt, jeg finner ikke fram
Og det går…..

Det går til helvete
Ja rett til helvete
Det går til helvete
Ja rett til helvete

I NM gikk det som kjent til... samme varme sted som han skrev om i sangen sin. Han tapte fem plasser, og enda mer tid.
Lille Prepple, som skulle løpe tredje etappe, hadde tidligere på året hatt en hit om hans egen etappe i tiomila. Den het "Bom bom":

Biznizz og pleasure
Løper midt på natten
Drikkeposten der vårt beste lag
Slukker tørsten

Na na na na na na
Bom bom bom bom
Na na na na na na
Allah og herregud
Na na na na na na
Bom bom
Vi virrer i skogen

Vi er alle og ingensteds
En lang lang etappe
Bare litt til igjen av min
Bare vind og vann og sinnsykt kaldt

Bom bom her
Bom bom der
Bom bom her og der og overalt

Det skinner i hodelykt
Bom bom sleiver blir mange sleiver
Og posten ligger nær ved TC
Hører ingen høyttaler
Jeg smiler ikke mer
Og neste etappe tar fellesstart
Vi vi vi vi vi vi vi virrer i skogen

Denne sangen var veldig beskrivende for Prepple, som stadig løp både "Fort og farlig". Mer enn én gang bommet han seg bort, og kom ruslende "hagelangs" tilbake til samlingsplass. Jeg kan også huske at han var litt av en rebell, og kunne slå seg løs på fester. Etter Blodslitet et år skrev han sangen "Splitter pine" om seg selv på banketten. Senere har denne blitt funlgt opp av hit'en "En vill en".

For å unngå at Prepple skulle gjøre de samme tabbene på kortetappen i NM, tok trener Trond-Viggo en "småprat" med ham i forkant av løpet. "Det by'ner nå", sa han på sin karakteristiske måte. Og begynte å synge en reggae for å minne ham på at han måtte orientere sikkert, og ikke la seg forlede til å løpe så fort at han ikke kunne følge med på kartet:

Løypa er innmari stutt
Før du får ut fingeren kan det alt være slutt
Har du tenkt å løpe fort
Så må du ikke bomme deg bort

Refr.:
Trøkker'em på, så si som så:
Orker ikke, gidder ikke, passer mække raker'ække, vikke hakke måkke skakke fåkke bøkke takke tøkke
Alle er så treige
Allting går så fort
De raske er så feige
De ta'kke tid, og bommer seg bort.

Det ække bra å være kjapp
Da må du gå tilbake og gå det om der det glapp
Tør'u ikke ta det litt fritt
Kan løpet ditt bli fryktelig stritt

Refr.:
---------------------

Den som snubler er for kvikk
Det nøtter ikke å si det bare gikk som det gikk
Om du slapper av og er kul
Så b'ynner det å lukte av fugl.

Refr:
---------------------

Stakkars Trond-Viggo hadde en slags naiv tro på at Prepple og Lars fremdeles kunne løpe Bækkelaget opp til en plass blant de 40 beste. Det ville han synes var "Stilig".

Etter peptalken fikk Prepple "Blod på tann". Han innså at NM var "Blodig alvor", og følte seg "Stor og Sterk". Alt dette har han også skrevet sanger om i ettertid. Imidlertid viste det seg at løpet langt fra skulle bli "perfekt", og hans tur i skogen var så langt fra "Idyll" som han kunne komme, etter at han begynte å bomme på tredje post. Han måtte bare innse at han var "Uten et spor", og begynte å spørre om hjelp. Dette ga han uttrykk for på følgende måte:

Et eller annet som ikke stemmer her
Den æ'kke her, for jeg har sjekka
Det er alltid noen
Jeg ikke finner
Og tiden den…..
Tiden flyr sin vei

Jeg hyler babe
Hvor er jeg nå?
Jeg hyler meg hes….

Løypa er kjapp den, den går 1 2 3
Jeg synes jeg løper pent
Alt er grønt
Men jeg har det travelt
Jeg løper ensom
Bakerst på etappen

Jeg hyler babe
Hvor er jeg nå?
Jeg klynker og…
Jeg hyler meg hes….

Alt blir hva jeg gjør det til
Jeg hater det vanskelige
Du kan orientere, gitt
Jeg ser på deg
Og jeg tror du vet hvor
du skal…

Jeg hyler babe
Hvor er jeg nå?
Jeg klynker og…
Jeg hyler meg hes….

Jeg glemmer aldri hvor nedbrutt han var etter dette. Nå var Bækkelaget definitivt ute av kampen om kvoteplass, og Lars skulle ut helt sist på den avsluttende etappen. Gry Jannicke trøstet ham, og han lyste litt opp da hun tilbød ham å sitte på med hennes Kawasaki 500 på turen hjem.

Lars ville normalt takle en slik situasjon bra. Han hadde som vanlig vært lenge "ute til lunsj", og hadde nok innabords til å stå distansen, selv om han måtte starte en del senere enn han trodde. Men da han la ut på sine gummisko, som han for øvrig skrev gummisangen om, tok det ikke lang tid før han følte seg ensom, og dette brøt ham ned litt. Allerede på vei til 4.post fikk han idéen til følgende kjente sang:

Løper her aleine. Har gjort det lenge nå
Løper ensom strekk for strekk. Og ingen henger seg på
Sku' gjerne hatt en hare, som kunne trekke litt for meg.
Men alt jeg ser er damer, og da bryter heller jeg,

Refr:
Livet er for kjipt, a-ha
Har krampetrekning i låret
Livet er for kjipt, a-ha
Aleine går jeg rundt
Livet er for kjipt, a-ha
Og ingen kan forstå det
Livet er for kjipt, a-ha
Det kan'ke være sunt

Hvis jeg var stinn av trening, så skulle jeg løpt på stipulert
Og raida rundt i skogen så fort at ingen kunne fulgt med
Men jeg ha'kke engang kondis, og jeg er stadig ute på by'n
Og alle konkurrentene løper forbi som olja lyn

Refr:
--------------------

Nå er det helga, og jeg løper i krusedull
Roter rundt med spritkompass, og skjønner at jeg er et null
Leser aldri bøker, og se på TV er jeg lei
Jeg liker kartet men kartet liker sikkert ikke meg.

Bro:
Med min lille bomtur går jeg glipp av alt som skjer
Alle folk på samlingsplass som hygger seg og ler.
Allting er så vanskelig. Allting er så bratt
Hvorfor må det være sånn? Hvorfor er det kratt?

Kanskje livet er bedre for planter eller dyr.
For de kan'ke tenke. Og trenger ikke løpe til de spyr.
Så la meg få slippe å løpe lenger nå
I neste liv vil jeg bli en blomst som du kan tråkke på

Refr.
-----------------------


Det var unngåelig at Bækkelaget endte helt sist i stafetten. Men laget vårt fullførte, og det var vi veldig stolte av. Både Oppsal og Nydalen måtte bryte, så den endelige plasseringen vår ble 78 - Et resultat som vitner om høy moral. Så selv om Trond-Viggo måtte tørke en del "Snørr og snerk" vekk fra Lars' ansikt, var det helt klare lyspunkter å se.

Og Jokke da? Han kom til nytte blant annet hver gang Espen brakk kompasset sitt. "Alt kan repareres", pleide han å si. Han var også med og ga gode råd, som for eksempel at "Det blåser hardt på toppene". Også Jokke var en ivrig låtskriver, og på sine utallige turer med Bækkelaget ble han inspirert til blant annet hitsene "Hvor er du nå?", "Hvor har du vært?" og "Er du helt sikker?". Det var ofte et problem at han grafset på Gry Jannicke med sine "Klamme hender". For som han sa: Hun hadde så "Pene ben". Gry Jannicke, på sin side, var ikke det minste interessert, og sa at hun heller ville gå ut med et romvesen enn med Jokke. Og vi som fortsatt kjenner henne vet at det var det hun til slutt gjorde.

Men bortsett fra disse episodene husker vi alle Jokke som en omgjengelig type. Vannbæreren vår gikk stadig rundt på samlingsplass og var sosial. Gjennom hele stafetten gjorde han sitt beste for å snylte på de øvrige lagene. Han hadde laget en sang som han gikk rundt og sang:

Refr:
Hvis jeg var deg,
så ville jeg spandert en pølse på meg
Hvis jeg var deg,
så ville jeg tatt en is med meg
Tenk på alt det morsomme
vi sammen kunne gjort
Hvis jeg var deg,
så ville jeg spandert en pølse på meg

Refr:
-------------------

Hvis jeg var deg,
så ville jeg gitt meg noen vafler
Veldedighet er in for tiden
gi meg noen vafler
Tenk på hvilken byrde
som vil løftes fra ditt hjerte
Og tenk deg hvilken byrde
som vil løfte seg fra mitt

Jeg orker ikke tanken på
å gå en tur bort selv
Stå i kø og vente
og aldri komme frem
Vil heller gå på samlingsplass og
se på resultater
Kan du ikke ta med deg noen
brus og tørre kaker

Refr:
-------------------

Som dere skjønner, var det også den gang is, pølser og tørre kaker på o-løp. Så det er ihvertfall én ting som ikke har endret seg siden de glade 80-årene.

Selv var jeg bare 10 år da alt dette hendte, men som den ivrige rekrutten jeg var, var jeg på NM og så på. Det er slik jeg vet alt dette. Jeg er sikker på at våre veteranløpere husker enda mer enn meg av prestasjonene til alle de syngende o-løperne som klubben huset på 80-tallet. De vil nok nikke gjenkjennende når jeg nevner våre mintgrønne treningsdresser, store solbriller og fyldige blekede hockeyfrisyrer, samt alle sangene om livet i o-løypa.

Det er som sagt ikke plass til å fortelle alt her, men jeg lar artikkelen være til ettertanke for alle våre nåværende eliteløpere. Kan hende dere også kan benytte musikk for å heve deres resultater enda et hakk? Det har fungert i Bækkelaget før, selv om NM 1981 ikke var et godt eksempel i så måte.

6 kommentarer:

Avil sa...

Skikkeleg mimrepost!

frikke sa...

hahhaha... festlig.
Prepples "Bom Bom" sang vil vel også passe godt når han, i ren frustrasjon over dårlig o-løp, prøver seg i skiskyter-sporet :)

Martin Bekkelund sa...

Fantastisk lesing for en o-sjel!

plysjhai sa...

Utrolig festlig! Haha.
Jeg liker det når du skriver også, Truls. ;)

Truls sa...

avil: Ja, mange sanger vi kan huske fra den gang vi var enda yngre enn vi er nå :)

frikke: Det er nok allerede noen norske skiskyttere som denne sangen kunne passet for. Måtte bare lurt inn ordene strafferunde og standplass. Det kunne kanskje sett slik ut:

Rike og Carlsen
Gisper etter pusten
Standplassen hvor vårt førstelag
Lader børsen

Na na na na na na
Bom bom bom bom
Na na na na na na
Allah og herregud
Na na na na na na
Bom bom
Vi virrer i skogen

Vi er alle og ingensteds
En ny strafferunde
Bare litt til igjen av min
Bare snø og vind og sinnsykt kaldt

Bom bom her
Bom bom der
Bom bom her og der og overalt

Det skinner i børseløp
Bom bom sleiver blir mange sleiver
På standplass er det vind og tåke
Hører ingen høyttaler
Jeg smiler ikke mer
Og strafferunden er altfor lang
Vi vi vi vi vi vi vi virrer i skogen


martin bekkelund: Godt å høre. Når jeg legger ut sånt, så er jeg alltid litt usikker på om dette er kjent stoff for o-løpere fra før av eller ikke.

plysjhai: Takk :)

frikke sa...

Jeg bøyer meg i støvet :)