Som jeg nevnte begynte jeg å sende postkort til Kagge ti år før jeg sendte han bokmanuset. At denne brilliante strategien kun ledet til seks måneders venting og deretter standardrefusjon, kan forlede deg til å tro at strategien er fullstendig ubrukelig. Før du trekker konklusjoner, er det derfor viktig å se på hvilken type postkort som ble sendt. Forsidene så gjerne slik ut:
... og på baksiden stod det tekster som
Polfarer Erling Kagge
Oslo?
Norge
Se, Erling, skikkelig KAGGE, hæ?
Kjærlig hilsen Elin og Eskil
Det hører med til historien at Erling aldri hadde hørt om disse Elin-og-Eskil-menneskene før de begynte å sende kort. Så, kanskje burde ikke refusjonen komme veldig overraskende på meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar