Så skjedde det igjen.
En jypling har vunnet et millionbeløp i poker, og journalistene stormer etter. Store bilder og oppslag i avisene. "Nordmann leder poker-VM". "Norsk 18 år gammel jente vant 11,3 millioner i poker". "Norsk 22 år gammel gutt vant 2,8 millioner i poker". Det har vært mange slike oppslag i det siste.
Ja, de er sikkert flinke. "Jeg gikk «all in» med konge og seks på hånda. Det gikk ikke så bra. Men det var gøy uansett.", sier dagens jypling om hvordan han mistet totalseieren. Dette er gambling. Han har gamblet og vunnet. Når mange nok setter penger i et spill, er det alltid noen som kan gå ut med kjempegevinst. Spillerne skaper ingenting. De flytter penger mellom seg. Kortstokken forteller hvem som får mest og hvem som får svi.
Hva kommer det av at avisene hiver seg på dette løpet, og fremstiller gamblerne som smågenier som vi bør beundre? Salgstallene, selvsagt. Det selger.
Men hva er konsekvensen?
Konsekvensen er at det spres et budskap om at det er ok - og til og med beundringsverdig - å tjene uhorvelig mye penger på aktiviteter som ikke bidrar med noe til samfunnet. Det setter i gang drømmer hos folk. "Hva om jeg hadde alle de pengene...?" Ikke minst sender det et signal om at vi måler folk etter kronebeløp, og ikke etter bidrag og egenverdi.
Folk strømmer til pengespillene. I nær fremtid er det ikke lenger sånn at den norske drømmen er å gjøre et ærlig arbeid og en innsats det står respekt av. Den norske drømmen er å gjennom pengespill kunne trikse til seg penger som er resultatet av andre menneskers samfunnsinnsats.
Folk får stjerner i øynene. De vinner, de taper, og de taper enda mer. For det er det de gjør. Folk flest taper. Slik må det nødvendigvis være i et spill som i beste fall er et nullsumspill. Folk taper, pådrar seg gjeld, taper mer, blir avhengige. Uansett om pengespillet kalles poker, spilleautomater, pyramidespill eller aksjespekulasjon. Det har til og med gått så langt at kommunene har begynt å spekulere med fellespengene. 5% avkastning i trygge fond var ikke nok. Risk/reward, var det noen som sa. Vi må øke avkastningen. Vi skal ikke lenger være verdens rikeste land. Vi skal være superkakser i superstjerneklassen. For vi måles i penger. Egenverdien vår er ikke lenger i fokus. Vi lever på drømmen om at lykken er å satse stort og vinne.
Visste du forresten at gevinst i pengespill er skattepliktig, mens du ikke får fradrag for tapene dine? Jenta som vant 11 millioner tapte 8 av dem i løpet av to uker. Resultatet er ikke at hun sitter igjen med 3 millioner. Resultatet er at hun har 3,08 millioner i skattegjeld, slik at hun totalt har minus 80.000 kroner. Hadde hun tapt alle de 11 millionene og "gått tilbake til 0", hadde hun sittet med over tre millioner i skattegjeld. Slik skapes gjeldsslaver.
Skatteregler eller ikke: Spilleavhengighet er et samfunnsproblem. Både på lavt og høyt nivå. Pengefokuset er et samfunnsproblem.
Fotballstjerner dekkes på samme måte. De måles i penger. Før sto det om fotballprestasjoner i avisene. Nå står det langt mer om lønninger. Lykken er ikke lenger et brassespark. Lykken er penger. Og trenger jeg å si det? Fotball er underholdning, men bidrar for øvrig ikke med mye til samfunnet.
Jeg skulle like å se flere avisartikler som lykkes i å skape entusiasme for de som gir et bidrag til samfunnet. Som gjør helsearbeidere, forskere og veiarbeidere til superstjerner. Som gir folk drømmer om å kunne bidra. Drømmer om å kunne skape noe. Drømmer om å utføre et godt arbeid.
Dette kunne faktisk ha vært gjort om mange av dagens rikinger. Fredriksen, Rimi-Hagen, Reitan, Thon, Røkke... Alle har skapt noe. Stort eller smått, men de har skapt noe. Selv om de har fått langt mer enn rikelig betalt, har de i det miste jobbet for å komme dit de er i dag. Journalistene velger i stedet å fokusere på penger. Dermed mister de også fokuset på de på gulvnivå som skaper noe, og de som skaper mye mer men tjener langt mindre.
Dette krever mer av journalisten. Det kreves rett og slett gode journalister for å gjøre en historie om verdiskapning interessant for massene. Vi trenger rett og slett veldig flinke journalister. Men er det ikke det vi har journalisthøyskoler for? Alle - med eller uten utdanning - kan trekke lesere ved å skrive om pengebeløp som er så store at man vekker misunnelsen hos folk. Det må ha vært plankeoppgaven i journaliststudiet. Vi trenger de flinke journalistene. De som valgte en annen oppgave.
Som samfunn trenger vi entusiasme rundt de oppgevene som holder samfunnet i gang. Vi trenger at folk drømmer om å revolusjonere helsevesenet. Vi trenger at folk drømmer om å bygge infrastruktur. Vi har ikke behov for at folk skal drømme om gambling.
10 kommentarer:
Bra!
Poenget i det siste avsnittet ditt er helt vesentlig.
Ofte er det sånn at man i utgangspunktet er motivert av selve oppgavene; det å løse et interessant problem, og gjøre noe som kan være nyttig. Det finnes forskning som tyder på at dersom man blir belønnet for å gjøre noe som i utgangspunktet oppfattes som meningsfullt, kan man begynne å se på belønningen som grunnen til at man gjør det man gjør, og den den opprinnelige motivasjonen reduseres.
Hmmm. Kremt. Det var da voldsomt da.
Som jeg skulle skrevet det selv!
Hell Yeah!
Hvis verden skal gá videre má vi alle bidra. Og sá má vi lære á sette pris pá de som bidrar. Det værste er at det sikkert snart kommer en kommentator og henter stötte fra deg for hvor hárreisende skattesystemet er som ikke lar folk fá trekke fra pokertap som utgift til inntekts erhvervelse.
Truls, du er en klok mann du!
Helt enig! Bra at du tar til ordet mot gambling-dyrkinga til VG og Dagblad
I det hele tatt har de to forrannevnte avisene TOTALT gått til hundene. Det lille som er igjen av nyhetsformidling, blir gjemt bort midt i avisa.
Hva er nytt med at folk dreper hverandre?
Trenger noen å vite noe som helst om kjendisenes mulige kjærlighetsforhold?
Hva er vitsen med langtekelige oppfølgingssaker som den om hun engelske jenta som ble borte?
Og er det noen som leser alt stoffet om ting som man allerede har sett på TV og lest om på internett.
Hehe, dette er jo latterlig. Poker er, i ALLER HØYESTE GRAD, et ferdighetsspill. Nordmannen det her snakkes om har blitt premiert i alle turneringene han har vært med i år, og det kan da ikke være tilfeldig?
Når det gjelder eksempelet du bruker er det skrøpelig, men forståelig når du ikke har pokerferdigheter. Han spilte tre-veis (som fører til at man må være mer aggressiv for å ikke bli "slukt" av blindene.) og da han hadde bundet seg til potten før flopp (om du i det hele tatt kan uttrykkene, flopp = de tre kortene på bordet) , valgte han å gå all-in med et meget bra vinnerhånddrag. Altså en vel overveid avgjørelse som ikke holdt hjem denne gangen, på grunn av at pokeren ER flaksbasert i noen avgjørelser.
Men for å kontrollere utfallene må det mye matematisk beregning til, odds.
= poker er ikke gambling, det er et ferdighetsspill basert på en kortstokk, som gir et visst moment av flaks. Det er ikke tilfeldig at de samme 30 spillerne i verden plasserer seg i toppen, turnering etter turnering, år etter år?
Om du fortsatt synes poker er et ferdighetsspill, er det fortsatt leit for din del at du gidder å bry deg om hva andre velger å bruke/risikere pengene sine på. Trist.
Uenig: Ja poker er til en viss grad et ferdighets spill. Det handler om ferdigheter til á utnytte situasjonene hvor oddsa er i dine favör og tape sá lite som mulig nár oddsa ikke er pá laget ditt. I tillegg bruker du ferdigheter til á lese motstanderen, for pá höyt nivá spiller du motstanderen din og ikke korta i like stor utstrekning.
Men K6 offsuit er et glimrende eksempel. Nár det nærmer seg slutten pá turneringa, blindsa spiser stacken din og det er færre hender i spill. Ja da má man gamble. All-in pá K6 preflop er ikke et dumt spill i denne situasjonen. Men á pástá at det ikke er gambling inn i bildet nár du gjör det. Ja da má vi nok revurdere deffinisjonen av gambling.
Men det var vel ikke diskusjonen om hvorvidt poker er et ferdighets spill eller ikke som Truls tok opp her. Det var vell mer om det er verdiskapning og om samfunnet várt er sánn som det bör være nár media hyller turnerings vinnere i poker höyere enn sykepleiere og förskole lærere. Det má du vel være enig i at verden hadde merket det mere hvis alle sykepleierne forsvant over natta enn om alle pokerspillerne forsvant? Kanskje fordi sykepleierne skaper liiiitt större værdi.
Og til den siste kommentaren din. Hva folk velger á risikere/bruke pengene sine til er vell meg revnende likegyldig. Men trenger vi á lage "helter" av dem som velger á bruke dem pá kortspill?
uenig:
Det er ingen tvil om at poker i stor grad er et ferdighetsspill. Jeg har da heller ikke skrevet noe annet. Nettopp derfor har jeg skrevet ”Ja, de er sikkert flinke.”. Men jeg har skrevet dette på en litt syrlig måte, fordi jeg mener det ikke er relevant for resten av innlegget hvorvidt de er flinke eller ikke.
Pokerspill om penger er gambling, selv om det aldri så mye er et ferdighetsspill. Akkurat som å tippe på oddsen er gambling, selv om det også er et ferdighetsspill. Jeg tror du vil finne veldig få offisielle definisjoner som sier noe annet. Graden av flaks er stor nok til at det er allment akseptert å kalle poker for gambling. Det er ikke noe jeg selv bare har funnet på. Men igjen: Ordbruken her er heller ikke relevant for resten av innlegget.
Om du tolket innlegget som moraliserende overfor pokerspillere, så synes jeg du skal lese innlegget en gang til. Innlegget kritiserer ikke pokerspillere, men journalister som velger å skrive om pokerspillere.
Jeg selv deltar i pengespill nesten hver uke, og har gamblet like store beløp i aksjemarkedet som denne gutten vinner i turneringene sine. Jeg har ingen problemer med at folk velger å spille bort penger de har råd til å tape. Jeg synes bare ikke at det hører hjemme i media.
Poenget er at pokerspill ikke skaper verdier for samfunnet. Det er bare snakk om flytting av penger. Og jeg mener pengefokuset er et samfunnsproblem. Avisene burde fokusere mer på det som skaper verdier for samfunnet. Om du ser på samfunnet som helhet, har vi mye større nytte av at folk engasjerer seg i å bygge landet enn at de engasjerer seg i å vinne penger fra hverandre. Det er det fokuset journalistene burde bygge opp under.
Om du synes det er trist at jeg gidder å bry meg om hva som er bra for samfunnet vårt, sier det vel i grunnen mer om deg enn om meg.
abre: Den forskningen underbygger poenget i innlegget mitt, ja :)
buster: No offense :) Jeg tipper på oddsen jeg også. Men vil bare ikke bli profilert som en helt når jeg vinner.
Trond: Takk :) Er ellers enig når det gjelder de to avisene.
jokke: Takk :)
örn: Takk for den. Svaret ditt til "uenig" er som om jeg skulle skrevet det selv. Sånn rent bortsett fra at jeg har norske bokstaver, da... :)
Legg inn en kommentar