Det blir mye USA-kritikk i bloggen. Men jeg liker USA og jeg liker amerikanere. USA er det beste landet jeg har feriert i, det er først og fremst utenrikspolitikken de fører som er problemet mitt.
USA skal ha for innvandringspolitikken. Den smaker mindre av fremmedfrykt enn den europeiske. Det skyldes vel en lengre historie med flerkulturelt samfunn, de har ikke akkurat uskyldsrene hender i rasepolitikken historisk sett.
Jeg vet ikke om Bush skal ha æren, han har blant annet prøvd å stramme inn på innvandringen fra Mexico. Men USA virker altså i stand til å velge en farget president. Det ser ikke Norge ut til å være veldig klar for, jeg har oppfattet mest kjeft og surmuling etter at det ble utnevnt en farget statsråd.
Alt er ikke akkurat sus og dus i den amerikanske innvandringspolitikken, det er mye fattigdom, men å se på det store bildet er ikke en dum måte å gjøre seg opp mening på. Da ser man at det er lenge siden siste innvandrer-opprør i USA. Innvandrerne brenner ikke biler på gata som de gjorde i Paris (bildet). Innvandrerne driver ikke terror mot sitt eget hjemland, som de gjorde i London. Og det er til USA innvandrerne vil når de kan velge. Når tyskerne prøvde å konkurrere med dem og tilby "grønt kort adgang Tyskland" fikk de ikke en gang tak i nok folk.
Det er håpets styrke.
4 kommentarer:
Hmmm, jeg er egentlig ikke en stor fan av USA jeg da. Amerikaniseringen har tatt litt av etter min mening. De blir litt for "world police"
Jeg tror igrunn dette American Dream bildet er det som trekker til seg folk til USA. Mulighetens land, er det ikke det de sier?
Jeg derimot, ville valgt et fattigere, billigere og mindre utviklet land for muligheter ;)
"USA skal ha for innvandringspolitikken. Den smaker mindre av fremmedfrykt enn den europeiske."
Jeg oppfatter egentlig mer fremmedfrykt her enn hjemme, og det alle veier, men å ta inn innvandrere her betyr folk som er villig til å ta drittjobbene for ingenting, og grunnet dårlig lønn ikke har råd til å bo i nabolag med "amerikanerne". Sånn kan amerikanerne leve på trygg avstand.
Om alle i et land skal ha samme rettigheter og muligheter, da blir det derimot en grense for hvor mange man kan ta inn.
enig cc, the american dream var den jeg tenkte på med håpets styrke.
minnea, det er mulig, men jeg husker beskrivelsene av ungdommene som sprengte t-banen i london, de følte at de ikke hadde noen sjans i samfunnet, de følte at de ikke hadde noen retning på livet og at de like gjerne kunne blåse seg selv i lufta, og jeg tenker, den følelsen er antagelig sterkere i europa enn i usa. det er jaggu ikke mange med pigment som når opp her.
Minneapolice, det er jo også sånn at disse personene som kommer til fremmede land og jobber, gjør det fordi de får et mye bedre liv, enn hva de hadde fra før i hjemlandet. Kjenner selv flere som har gjort det samme, kanskje ikke til USA, men land i europa, hvor de tjener omkring 500 euro og er storfornøyd!
Men, ja, alle burde vel hatt samme rettigheter og muligheter i et land.
Men, er det ikke faktisk sånn at det er litt vansklig å få greencard nå om dagen?
Legg inn en kommentar