En hjelpende hånd

For en tid siden satt jeg ved siden av en daværende nabo på bussen på vei til jobb. Jeg har gjerne et godt forhold til naboene mine, så vi satt og pratet om alt mellom himmel og jord. Midt imellom dette kommer det frem en frustrasjon hun går og bærer på.

Hun er nemlig frisør, og hver gang hun er på besøk hos foreldrene i hjembyen, kommer naboer, familie, venner og bekjente til henne og spør om hun kan klippe dem. Betaling er aldri noe tema... de bare antar at siden hun er frisør, så synes hun det er så gøy å klippe folk at hun gjerne bruker fritiden til å gi vennene sine en gratis klipp. Frustrasjonen ligger selvsagt i at når det er gode og nære venner som kommer og spør, så er det vanskelig å si nei uten å føle seg litt kjip... så hun er litt dumsnill og gjør det likevel. Dermed går en del av den tiden med som hun hadde satt av til å ta seg fri sammen med foreldrene.

I ettertid har jeg tenkt på at jeg faktisk opplever ganske mye lignende selv. Som IT-utdannet er jeg en attraktiv målskive for alle bekjente som har problemer med PC-en sin. Riktignok er jeg systemutvikler og kan programmere ganske bra. Men hardware og operativsystemer har jeg omtrent null og niks greie på. Det er ikke så mange ikke-IT-folk som ser forskjellen på dette, og det er helt naturlig. Likefullt har jeg brukt fryktelig mange kvelder på å i det minste prøve å hjelpe venner og bekjente med nettopp hardware og operativsystemer, for når folk kommer og spør meg har jeg jo lyst til å gjøre det jeg kan for å gi en hjelpende hånd. Og når sant skal sies... selv om jeg ikke har greie på hardware, så har jeg uendelig mye mer greie på det enn de som kan null og niks:

• En gang var det en mann som ikke fikk PC-skjermen til å fungere. Jeg brukte ca. 2 minutter på å finne ut at grunnen til at skjermen var svart var at PC-en ikke var skrudd på.
• En gang var det en dame som ikke fikk et bestemt program til å fungere. Jeg brukte ca. 2 minutter på å finne ut at heller ikke hun hadde skrudd på PC-en.
• En gang var det en dame som ikke klarte å komme seg på nett. Etter litt undersøking fant jeg ut at hun hadde koblet telefonledningen inn i nettverksuttaket på PC-en. Telefonledningen gikk fra telefonen og direkte inn til PC-en, og ingen av dem var koblet til noen veggkontakt eller nettverk av noe slag. Så dermed fant jeg også ut hvorfor den analoge telefonen ikke virket.
• En gang måtte jeg kjøre et stykke for å besøke en familie som ikke fikk IP-telefonen til å virke. Det tok meg ca. 2 minutter å finne ut at de ikke hadde satt nettverkskabelen i veggen. Og det tok meg deretter ca. 5 minutter å finne ut at de ikke hadde IP-telefonabonnement.

Alt dette er jo sjarmerende små feil som gjøres, og det er i grunnen bare en glede å hjelpe til når det er så fort gjort.

Verre er det når noen sliter med virus og spyware på PC-ene sine. For da flyr virkelig timene. Dette er ting jeg kan veldig lite om, så jeg bruker en del tid på å lete frem info på nett, og prøver ut forskjellige ting. Det er ikke uvanlig at både 10 og 20 timer går med. Noen ganger mer. Da hender det ganske ofte at jeg tenker: "Hvorfor gjør jeg egentlig dette?". Men man er da snill og behjelpelig når man blir spurt, og man skjønner at den som spør er helt hjelpeløs.

Det har også hendt noen ganger at jeg har måttet bli med naboens venner på Elkjøp for å hjelpe dem å kjøpe PC. Vel... "måttet" er jo et sterkt ord, men når de spør meg vil jeg jo ikke være kjip.

Som en av veldig få nordmenn i blokken vår, er det meg som ofte får spørsmål fra våre nye landsmenn om å korrekturlese ting de har skrevet. Jeg har ved flere anledninger hjulpet dem med å skrive jobbsøknader og CV-er. Noen ganger har jeg også endt opp med å skrive hele søknaden for dem, etter at de har bedt om korrekturlesning av søknaden sin, og det viser seg at "søknaden" de hadde var på én setning som ikke engang fortalte hvem de var eller hvilken stilling de søkte på.

Jeg har også mange ganger hjulpet naboer med å skrive selvangivelsen og med å søke om trygdepenger, siden jeg behersker norsk bedre enn dem. Noe som i grunnen har vært ganske lærerikt, både om trygdesystemet og om hvordan mine flerkulturelle naboer tenker.

Jeg er tilhenger av at folk skal hjelpe hverandre. Og så lenge jeg har tid til det, så er det en veldig hyggelig måte å bli kjent med folk på. Men de gangene jeg egentlig ikke har tid til det... da er det en plage å måtte velge mellom å "ofre" meg eller være kjip. Oftest blir det til at jeg "ofrer" meg, og det går ut over de andre tingene jeg skulle ha gjort. For eksempel jobb. Mitt eget problem, siden jeg tross alt kunne vært flinkere til å sette grenser.

Fra et filosofisk perspektiv er dette er interessant fenomen. Fordi du har en kompetanse som andre ikke har, så forventes det at du stiller opp gratis og bruker kompetansen din til nytte for folk i nærmiljøet. Og... det forventes også at du stiller opp gratis for å utføre oppgaver som bare nesten er innenfor ditt kompetanseområde. For let's face it: Å spørre en prosjektleder/systemutvikler om å hjelpe til med hardware, virus og operativsystemer er nesten som å spørre en advokat om å skrive ut parkeringsbøter. Det er innenfor samme bransje, men to helt forskjellige spesialiseringer.

Kompetanse oppnås ved utdannelse. Men utdannelse er noe man ofte tar for at man skal kunne få betalt for den ekstra kompetansen man besitter. Ikke motsatt. Lurer på om det finnes mange skolerådgivere som tar dette med i betraktningen når de skal anbefale et yrkesvalg. "Hvis du utdanner deg innen IT må du forvente å bruke store deler av fritiden din på å rydde vekk spyware fra PC-er til folk du knapt kjenner... uten vederlag". Kanskje det er derfor det er så lav rekruttering til IT-studier for tiden.

Nå skal jeg innrømme at jeg selv har vært hos en nabo som var regnskapsfører, og fikk kontrollest et årsregnskap med fem bilag. Jeg tilbød meg å betale et par tusenlapper for det, men hun insisterte på å ikke ta betalt. Så vi ble enige om at jeg skylder henne en tjeneste tilbake.

Bare for at det sagt en gang til: Jeg synes det er artig å hjelpe til, og vil gjerne være til hjelp hvis jeg kan det og har tid.

Men poenget mitt?

Jeg lurer på om det finnes flere yrkesretninger hvor venner og bekjente regner deg som fritt vilt når det gjelder å be om hjelp innen ditt fagområde? Eller om det i det hele tatt finnes yrkesgrupper som ikke har det sånn?

Det er ihvertfall tydelig at frisører, IT-konsulenter og regnskapsførere opplever slike forespørsler. Men andre?

Er det sånn at hvis jeg vet at min nabo er renholdsarbeider, så kan jeg be ham om å vaske toalettet mitt?

Er det sånn at hvis jeg vet at min nabo er gymlærer, så kan jeg be ham om å ta tiden på meg når jeg løper testrunden min?

Eller er det sånn at hvis jeg vet at min nabo jobber på bensinstasjon, så kan han reparere bilen min?

Fortell...!! Det hadde vært artig å høre. Hvordan er det i ditt yrke?

------

Tilleggskommentar: Nå kom jeg på at jeg for snart 2 år siden var ganke alvorlig syk, og etter å ha vært på legebesøk hos to leger uten å bli klokere, ringte jeg en venninne som var lege og pratet med henne om dette i nesten en time. Nå har verden vært sånn at jeg ikke har truffet henne så mye siden den gang, men jeg skylder henne fortsatt minst en stor bukett blomster for at hun tok seg tid til meg. Noen uker senere ble jeg lagt inn på Ullevål. Note to self: Der er det ihvertfall én person jeg bør gi en fin julegave.