En tiger på tanken.

Det er mye jeg ikke vet om bil. Det innrømmer jeg. En bil er en bruksting, og jeg forventer at den er problemfri. At det bare er å vri om tenningen, og at alt annet ordner seg uten vedlikehold.

Da jeg som 18-åring skulle reise til Trondheim for å studere, fikk jeg låne bil hjemmefra, og faren min sa til meg før jeg dro: ”Det er litt lite olje på tanken.”. Og så fikk jeg en 5-liters dunk med olje.

Jeg tenkte ikke mer over det. Olje kan da ikke være så farlig, så lenge den har nok bensin, tenkte jeg.

Midt i Østerdalen stoppet bilen. Motoren døde ut, og det var ingen tenning lenger. Jeg husket hva faren min hadde sagt da jeg dro hjemmefra, og resonnerte meg frem til at det nok var tomt for olje.

Akkurat som jeg tenkte. Da jeg åpnet panseret så jeg at oljetanken var tom. Helt fullstendig tom. Det var ikke så mye som en dråpe olje igjen. Jeg hentet frem oljedunken, og fylte på. Ikke bare til det anbefalte nivået. Jeg fylte til max-merket, forbi max-merket, og helt opp til det ble helt fullt, og jeg måtte presse på lokket mens det rant ut litt olje på sidene.

Voilá ... Bilen startet. Jeg kunne kjøre ubesværet videre, og var ikke så rent lite stolt over å ha så god bilkunnskap.

Et par år senere, ble det plutselig ganske varmt i motoren. Den nålen som viser hvor varm motoren er, nærmet seg det røde litt etter litt. Og til slutt, en gang jeg skulle kjøre fra Elverum til Oslo, spratt pilen helt opp til max, forbi max, og helt frem til det var fysiske stengsler for hvor langt pilen kunne gå. Samtidig oset det en merkelig svart røyk fra panseret mitt.

Jeg stanset bilen. Med tenningen av, spratt pilen tilbake til null. Jeg prøvde å vri om tenningen igjen. Pilen spratt til den absolutte toppen på under ett sekund. Det hadde nok en sammenheng med at det brant under panseret mitt.

Jeg åpnet så panseret. Det viste seg at en plastslange der var brent hull i og smeltet i stykker. Plastslangen som gikk fra oljebeholderen til motoren. Trodde jeg.

Vel… En kamerat var passasjer på akkurat den turen. Han kunne fortelle meg at dette var slangen mellom kjølevæsken og radiatoren. Ganske raskt fant vi ut at jeg hadde fylt olje i kjølevæskebeholderen den gang jeg hadde stoppet i Østerdalen et par år tidligere.

Løsningsorientert som jeg er, fant jeg frem sportstapen. Jeg er ikke noe tess til å mekke biler, men jeg er en racer med sportstape. Så jeg reparerte slangen med en masse sportstape – nærmest lappet sammen det som var i stykker under panseret. I tillegg så jeg et hus hvor jeg ringte på og ba om å få fylt en flaske med vann. Vann som jeg senere brukte til å fylle på radiatoren. Jeg hadde nå lært hvor radiatoren lå.

Bilen startet igjen, og klarte å kjøre den hele kilometeren det var igjen frem til Myklegard – hvor det igjen begynte å ryke stygt, og jeg akkurat klarte å trille inn på en bensinstasjon. Der fikk jeg forklart at motoren hadde gått varm, og at jeg nok trengte en ny slange i tillegg til å bytte ut kjølevæsken.

Mannen på bensinstasjonen kommenterte at radiatoren var full av oljeklumper… og jeg svarte klokt noe sånt som at ”oj… det var rart.”

Alle kan gjøre feil, og det viktigste er at man lærer av sine feil.

Neste gang jeg fylte olje, hadde jeg lært at kjølevæskebeholderen ikke var det rette stedet å helle olje. Så jeg fylte naturligvis olje på den andre beholderen i stedet. ... og hva kan jeg si? Det er jammen ikke mye sprut i vindusspylerne når de er fulle av olje.

Nok om det.

Nå har jeg faktisk funnet ut hvor man fyller på olje. Nå har jeg blitt eldre, og er en erfaren bileier. Erfaren nok til å kunne oppdage feil selv. På bensinstasjoner, for eksempel, kan jeg nå briljere med å kunne nesten like mye om bil som pølseselgerne bak disken. Kanskje... Dette illustreres best med følgende historie:

For bare to måneder siden var jeg på vei hjemover fra et familietreff, og stoppet på Slependen for å fylle bensin. Bensin har jeg fylt mange ganger, så der er jeg på trygg grunn.

Det skulle vise seg at bensinpumpene var for store for bensinhullet i bilen min. Husk dette… Hydro Texaco på Slependen har overdimensjonerte bensinpumper. Pistolen kommer ikke ordentlig ned i bensintanken, og dermed stopper den opp etter under ett sekund med tanking. Det er sikkerhetsmekanismer på slike pumper, og det blir bare fryktelig feil med slike mekanismer når pistolen er feildimensjonert.

Dette var selvsagt kjedelig, siden tanken var tom, og jeg virkelig trengte bensin.

Heldigvis er jeg en dreven problemløser, så jeg fant raskt en løsning på dette delikate problemet. Ved å løfte pistolen litt opp, kunne jeg fylle på 1-2 desiliter over det hullet pistolen skulle ha passet i, og så vente mens det rant sakte ned. Så kunne jeg gjøre det samme igjen, og de små desiliterne rant sakte, men sikkert på plass.

Jeg er en tålmodig sjel, så de 15-20 minuttene det tok å fylle på rundt fem liter bensin plaget ikke meg. Jeg var bare så utrolig fornøyd med meg selv - og mine problemløsningsevner - at det bare var kos å stå der og triumfere over den overdimensjonerte bensinpistolen.

Men så… etter å ha fylt på disse få literne, kom jeg til å kikke bort på bensinpumpen. Der sto det slett ikke 95 Blyfri. Av en eller annen merkelig grunn sto det Diesel på pumpen. Jeg hadde altså stått der i 15-20 minutter og triumfert over min egen evne til å lirke diesel ned i bensintanken.

Takket være min velutviklede intelligens skjønte jeg allerede på dette tidspunktet hvorfor pistolen var overdimensjonert. Dieselpumpens pistol var rett og slett overdimensjonert med vilje for at den ikke skulle passe ned i en bensintank. Det er visst alltid sånn med dieselpumper. I grunnen er det kjempelurt, så sikrer man at ingen tanker feil…

Jeg aner ikke om diesel er bra for motoren eller ikke, men siden pistolen var overdimensjonert, resonnerte jeg meg frem til at det neppe var noe vinnertriks. Derfor tok jeg tak i den pumpen det virkelig sto 95 Blyfri på, og fylte på med bensin. Slik at jeg kunne tynne ut dieselen. Jeg kjørte derfra med en blanding som best kan beskrives som 10% diesel, 90% blyfri 95 oktan. Om det er noen kjemikere her inne, kan de sikkert fortelle meg hva dette blir… 85,5 oktan, for eksempel? Doktan? Oktisel?

Bilen hoster fortsatt på de mest merkelige tidspunkter, og er ganske treg å dra i gang om morgenen. Men den virker i hvert fall.