Ny Musikk XXIV

To singer-songwriter-California-Girls på vei opp.

Sara Bareilles (28), Love Song


Colbie Caillat (22), Bubbly:


Godt nytt år!

Fins det kannibalisme i Norge?

(Spørsmål fra Sigurd)

Vi har hatt vanskelig for å finne konkrete norske eksempler, men i Ila landsfengsel sitter en fange med tilnavnet "kannibalen", som har truet med å spise jenter. Kristopher Schou spiste sin egen forhud på TV, men det regnes vel knapt. Svaret virker å være nei, i den grad man kan vite sånt.

En rapport fra utlandet tyder på at mennesker smaker "omtrent som svinestek. Litt kraftigere og en smule bitrere." Retten menneske hadde da også tilnavnet lang-gris i kulturer i Oceania. Det er en fordel å spise ikkerøykere hvis du vil unngå at offeret "smaker sterkt av tobakk".

Enda et år med røling: Bildene

Da er tiden inne for den årlige navleposten. I fjor oppsummerte jeg bloggåret med sitater, i år tenkte jeg å ta med et bilde fra hver måned.

Januar: preget av bloggelitedebatten, og av at bloggens kommentarfelt deretter ble avslått i noen uker mens jeg nesten bare publiserte arkitekturtegninger.


Sitatet: "Hvis du flytter meg over bakken vil jeg fortsatt prøve å se ut som en mann, men jeg er ikke det vettu, inni meg er jeg en gråtende kjøttklump i fosterstilling."


Februar:
Litt Quiz, mye politikk, et par fine-tre historier. Inn i passordmodus de siste 11 dagene og stødig nedgang i lesertallene.



"Hvis du er norsk, er sjansen nesten fire ganger større for at noen du er glad i havner i Afghanistan, enn hvis du er amerikansk. Dette er vår krig."

Mars:
Passordmodus halve måneden. 80% av leserne er nå borte siden årsskiftet. Jeg starter røldag-serien, med noveller og dikt.


"Menn krafser og glir og ligger i dunger inntil vegger som sakte forsvinner ned i det frådende havet, skrik forstummer, bobler når overflaten, bobler når ikke overflaten."

April:
Bloggoversikten terger på seg folk. Jeg starter serien Ny Musikk, en føljetong som har som delmål å publisere sanger før de blir hits i Norge. Jeg setter opp DVD-spilleren min i en konkurranse som vinnes av Beach, premien går til Røverdatter. Lesertallene snur. Og lampen som min bror designet kom seg med på en verdensomspennende Dolce&Gabbana-reklame:

"- Så din avgjørelse om å ikke ha mer sex er ugjenkallelig.
- Man skal jo aldri si aldri her i livet, men slik jeg føler det nå har jeg nok hatt mitt siste samleie, ja."

Mai:
Serien Ut av Mørket starter, den handler om å komme tilbake til samfunnet etter sju år i en kjeller, og kom til å inneholde mange av de vakreste postene i år. Mai er en bra og variert måned for bloggen.


"På vei ut i winter wonderland krøstet jeg bakskjermen hennes for ni tusen kroner."

Juni:
Preget av to prosjekter. Først tabloiduka, hvor målet var å se om det gikk an å toppe bloggrevyens populærliste en hel uke med tabloid posting. Deretter "Et inkluderende bloggeliv", hvor jeg lagde en ny blogg i navnet Ørjan H*llestad, og kommenterte som den ferske bloggeren Ørjan i 36 blogger. Deretter satte jeg terningkast på responsen, for å se om eliten faktisk var mer arrogante enn nye bloggere, som enkelte antydet i bloggelitedebatten. Jeg trodde jeg fikk en del kjeft for dette prosjektet, men visste ikke da hva kjeft var. Ellers inneholdt måneden en del fine noveller.


"Alt jeg har fortrengt i disse årene blir synlig og tydelig. Verden min gikk videre. Jeg stod igjen."


Juli:
Jeg er i sluttfasen av Blodføre-skrivingen, og blogger fra den. Jeg sporer opp bildememet jeg startet i mai, og finner blant annet Virrvarr.


"blodet sprer seg på din t-skjorte
som roseblad brer seg ut på snø"

August:
Poster en del bra noveller og en gjennomarbeidet ranking over norges største you-tube-hits gjennom tidene. Men alt drukner i "et prosjekt om kjærlighet" aka "Ungkaren". Målet er å kåre bloggsfærens mest lovende ungkarsemne, nok en gang gjennom å lage en fakeblogg og kommentere i andres blogger, denne gang med damehjelp. Prosjektet er ment å være snilt, men på grunn av diverse omstendigheter skifter Egoisten blogg, og selger det som en nedleggelse i protest mot meg. Dette er, la oss si, noe uheldig for min popularitet i visse kretser.


"Han banket meg over alt på kroppen, det fins ikke en muskel, ikke ett ben, ikke en knokkel hvor jeg ikke har hatt vondt gjennom oppveksten. Det var et universalkurs i smerte."

September:
Kontrastenes måned. Blodføre utgis og går rett inn på Haugen Boks bestselgerliste. Men i bloggen får jeg tyn for Den Gyldne Q, fremdeles for Ungkaren-prosjektet, og for å kritisere formen kvinnesaks-debatten har antatt. Jeg får kjeft per mail, i forum og i egen og andres blogger. Jeg får en vag følelse av at blogging ikke er like gøy lenger.


- Er du enig i at det dør færre folk i trafikken hvis det blir færre ulykker?
- Ja.
- Er du enig i at det blir færre ulykker hvis det blir mindre trafikk?
- Ja.
- Er du enig i at det ville bli mindre trafikk hvis alle bilene var kortere tid på veien?
- Ja.
- Og er du enig i at bilene ville være kortere tid på veien hvis de kjørte fortere?
- Ja.
- Der ser du. Fartsgrensene lager mer ulykker, ikke mindre.

Oktober:
Truls holder skuta flytende mens jeg ligger på trynet de første ukene av måneden. Truls viser seg som et funn. Mot slutten av måneden intervjuer jeg TaiwanTine og arrangerer Den Gyldne Q, Minneapolise vinner. Ungkarenprosjektet avsluttes også endelig, med Gretten som vinner.


"Jeg unner ingen å kjøpe hus nå. De husene som selges akkurat nå blir de dyreste på mange år.

November:
Mye fesjå rundt om i verden, jeg blir blant annet kåret til Norges 5. mest sexy forfatter, selve beviset på at det er en syk verden. Jeg svarer med å kåre Miss Blogg 2007 og 10 mest sexy hunks. Victoria og Ivers biter solid fra seg.


- Det handler om å lagre matvarene i nittini år og noen måneder, og deretter selge dem.
- Men det er ulovlig.
- Nei. Hvis holdbarhetsdatoen er 31.03.08, vil hele år 2107 være før datoen.

Desember:
Starter med Tordenblogg-valgkamp. I løpet av valgkampen overtar Truls, og styrer det meste av måneden. På slutten av måneden starter et nytt prosjekt, det som nå pågår, og som handler om å poste hundre poster på en måned.



"Pilen spratt til den absolutte toppen på under ett sekund. Det hadde nok en sammenheng med at det brant under panseret mitt."

Ballongblogg

Får jeg spørre hvor langt du har kommet på dette hundre-poster-på-én-måned-prosjektet ditt?

(Spørsmål fra Emelie)

Det har nå gått snart en uke siden prosjektet startet, og dette er post 32.

De største bloggene i bloggebyen var grovt sett jevnstore, og det har fått meg til å tro at det ikke fantes særlig ekstra leserpotensial (uten å bli kjendis), men glamourbibliotekarens lesertall fikk meg til å lure på om det eksisterer et nivå over det vi ligger på nå. Så hensikten med prosjektet var å se om lesertallene lot seg blåse opp. Det har gått bra foreløpig, påstår Ratix, og her er statcounter-tallene siste uke før prosjektstart og første uke av prosjektet.

Som ventet er det stort sett engangsbesøkende, returnerende besøkende har ikke hatt noen stor utvikling, så det er foreløpig mye luft bak tallene. Men de som leser kommenterer mer, 209 kommentarer på en uke er mye for denne bloggen.

Tallene representerer likevel ikke noe "nytt nivå", men det er jo romjul ennå.

Vi får se om jeg orker en hel måned, men det går greit så langt.

ACHTUNG! Nazipostung aber plötzlich

Jeg har en tendens til å havne i debatter med blaa mennesker som tolker Hitlers naziparti som et venstreparti, formodentlig villedet av at nazi er forkortelse for nasjonalsosialistisk.

Siden jeg nettopp har pløyd meg gjennom en tysk historiebok lager jeg en post jeg kan lenke til neste gang det skjer. Historieboken sier rett ut at nazistpartiet er ytterst på høyre fløy, men vi kan godt se nærmere på situasjonen.

Riksdagen hadde kommunister ute til venstre som ingen ville samarbeide med, og nazister ute til høyre som ingen ville samarbeide med. I midten var mange store og små partier som frem til 1930 hadde nok plasser til å danne flertall. I 1930 sprakk samarbeidet som følge av en kvart prosents uenighet om trygdebeløpene. Det var her tabben lå. De burde blitt enige, men de skrev ut nyvalg, og børskrakket i 1929 med påfølgende krise hadde ført til en misfornøyd og radikalisert befolkning som sendte så mange nazister og commier inn i riksdagen at en flertallsregjering var umulig uten å ta med en av partene.

Presidenten utnevnte en statsminister fra den fløyen som senere ble samlet til kristeligdemokratene, CDU (uten sammenligning forøvrig, CDU har en meget renhårig historie). Nærmere bestemt fra et parti for preussiske godseiere. Altså rike folk fra øst. I commiefrykt foreslo statsministeren en koalisjonsregjering med Hitler, men Hitler nektet, han mente at han som leder av det største partiet skulle styre alene. Nytt nyvalg ble følgen, hvor nazipariet gikk tilbake fra 37% til 33%. Nedgangen gjorde Hitler ydmyk nok(!) til å godta et samarbeid.

Hitler ble kansler, men måtte fortsatt forholde seg til godseierne. Deretter kom riksdagsbrannen, som han skyldte på kommunistene etter dette lyktes han i å forby kommunistpartiet, og uten disse hovedmotstanderne i riksdagen var det utrolig nok flertall for å gi Hitler full styring i fire år og oppløse riksdagen. "Trofaste mot sin egen idioti", som boken sier, stemte de tyske politikerne vekk sitt eget demokrati. Det eneste partiet som stemte mot å gjøre Hitler til Fører var SDP, sosialistpartiet.

Senere gikk Hitler til verdenskrig mot kommunismen, og i hver nye by tyskerne erobret i Øst-Europa ble kommunistiske funksjonærer henrettet på stedet mens de mer borgerlige fikk en mildere skjebne.

Ser vi på dagens nazister kommer de også heller fra anti-kommunisme enn kommunisme, som David Lane i denne artikkelen.

Venstreparti? Jeg tror Ikke. Men selvfølgelig har ikke nazipartiet noe som helst felles med dagens norske høyrepartier. I så måte er hele greia en tulledebatt.

Er klining det nye samleie?

Et spørsmål - eller mer en påstand -det kan være interessant å høre hva du mener om: God gammeldags klining er på vei inn igjen. Altså kun tungekos - med klærne på og hendene utenpå. Kall det ny-puritanisme, eller bare rett slett at man senker terskelen og forventningene. Ka du trur?

(Spørsmål fra Zava Palmer)

Jo takk du, jeg har ikke noe imot klining. Og klining er nok et lettere mål å sette seg for en aften på byen enn de mer fysiske omgangsformer er. Men hva du og jeg mener er ikke godt nok til å fastslå om klining er på vei inn som trend. Jeg har derfor testet forekomsten av ordene klining, knulling og puling på internettet, og sjekket hvilket som øker mest.

Puling: 160.000 treff, hvorav 13.900 fra nettsider som er skrevet siste år, dvs 8,7%
Knulling: 13.000 treff, hvorav 1070 siste år, dvs 8,2%
Klining: 23.100 treff, hvorav 2850 siste år, dvs 12,3%

Relativt tydelige tall, klining har hatt 50% større økning enn knulling og puling det siste året, og de to ordene som beskriver den samme handlingen har hatt samme utvikling.

Ser man på infinitivsform (knulle, pule, kline) er utviklingen omtrent lik for de tre ordene, men her er det feilkilder fordi Kline er et vanlig etternavn på engelsk.

Kanskje har Zava plukket opp en trend her. Ikke vet jeg, jeg har bare nylig kommet meg ut på byen, og er foreløpig alt for sjenert og forsiktig til å komme så langt som klining.

Men hva tror du?

Die Hard Miljøvern

Joaquín Balaguer (bildet) var president på Den Dominikanske Republikk i tre perioder fra 1960-1994. Han vant valgene gjennom utstrakt valgfusk, han styrte med jernhånd, stakk pengene i egen lomme og drev republikken som sitt private firma, han brukte politi og militær til å holde seg som leder, fengle opposisjon og holde Republikken som politistat. Han ga en god dag i landets utdanning- og helsesystem, wiki antyder sågar at han ignorerte skole og folkehelse med vilje. Før han ble president var han høyt oppe i systemet under diktatoren Trujillo, som når han var i dårlig humør kunne kjøre noen mindre folkemord, blant annet en nedslakting av 20.000 haitiere med machete.

Kort sagt var Balanguer en gjennomsnitts tredje-verden-diktator.

Men. Dette bildet viser grensen mellom Haiti (til venstre) og Den Dominikanske Republikk (til høyre):


De to landene deler den samme øya. Men mens Haiti har 1% skog, har Den Dominikanske Republikk 28% skog, og for et land i den tredje verden, store områder satt av til nasjonalparker. For store, mente enkelte. Da svarte Balanguer med at han kunne tenke seg å se hele landet som nasjonalpark. Mens Haiti baserer seg på kullfyring og snauhogst for å få energi, satset Den Dominikanske republikk hardt på vannkraft, og har dermed gjort seg uavhengig av å hugge ned skogen.

Skogteppet kom ikke gratis. At Belanguer forbød folket å hugge skog hjalp lite så lenge desperat fattige folk levde av skoghogst. Altså sørget han for at de ikke levde. Etter at hæren hadde skutt et dusin tømmerhoggere som ble fersket, tok innbyggerne poenget. Og derfor har de i dag et grønt land.

Man forbinder miljø med gode krefter, og blodige diktatorregimer med onde krefter. Det som fascinerer med historien om Balanguer er at den utfordrer båstenkning.

Oppdatert: Man kan jo bare spekulere i hva Balanguer ville gjort med disse ...

Alle barna i bloggebygrenda

Mildrid tagget meg for lenge siden til å si fem ting om meg selv.
Virrvarr tagget meg for lenge siden til å snakke om barndommen min.

Jeg kombinerer de to, så det blir fem ting om barndommen min.
Feriene frem til jeg ble 12 var kjedelige hytteferier i regntunge Trøndelag. Deretter ble det bilferier hvert år. Dette er fra Lugano i den italienskspråklige delen av Sveits, jeg til V, bror til H.

Det er kalt opp en hel del byer etter meg. Dette er fra Eskilstuna.

Dette er fra første eller andre klasse. Jeg var skolelys og fikk en del bank. En gang slo de meg så jeg fikk hukommelsestap. Lærerne merket ikke at hjernen min var slått ut av stillling før langt ut på dagen, de var vel vant til at det kom mye tullprat ut av meg uansett. Da de fattet at jeg faktisk ikke visste hvor jeg var, eller hvilket år det var, ble jeg sendt hjem i "hæmmabilen", som var det lokale navnet på en svart Mercedes som fraktet handicappede til skolen. Taket i hæmmabilen er det første jeg husker fra den dagen.

Det merkelige er at dagen etter den jeg glemte, husker jeg dobbelt så godt. Jeg husker at bror min og jeg hadde kommet over et større pengebeløp (ca 14 kr) og gått tungt inn på eiersiden i fjorten en-krones sjokolader av merket Hobby. Vi hadde total meldeplikt på alle oppkjøp innen sjokoladesegmentet, for søtsaker kunne bare inntas på lørdag. Men vi valgte å omgå reglene, vi låste oss inne på badet for sjokoladeorgie. Formynderiet luktet lunten og krevde åpning av døren. Der fant de sjokoladepapir overalt. Vi var busted.

Bildet er av farmor, bror min og jeg. Jeg er stygt redd for at jeg ble konfirmert i det mintgrønne skaislipset.
Da jeg begynte med orientering fant jeg et miljø hvor det ikke var høflig å banke hverandre. Det visste jeg å sette pris på. Idretten ble utøvd fort og lite kontrollert, her er jeg i teten (mørkeblå i gyllene dojor) men også i ferd med å rote bort hundre plasseringer for stafettlaget mitt.

Dette memet fortjener en runde ut i verden. Jeg vil fx vite mer om barndommen til saccarina, zava, RD, fr.makeløs, örn, Guri, Sonja og lordX

Hvordan ser kona til Jonas Gahr Støre ut?

(Spørsmål fra Avil)

Det fant jeg ut, og det må være lov å gratulere Jonas. Jeg byr på tre alternativer, så får du tenke selv:

Har Sandra Lyng Haugen ekte pupper?

(spørsmål fra anonym leser)

Forskningen på puppene til Idol-Sandra har dessverre ikke kommet like langt som Pamela-forskningen. Men man må gjøre sitt beste for å bidra til at verden går fremover:

- Sandra mener selv at det er en syk tanke at en (da) atten år jente skulle ha silikoninnlegg.
- Det lar seg ikke oppdrive før-operasjonen-bilder av en mindre kupert Sandra.
- Rykter på de sjokkerende mange nettstedene dedikert til temaet hevder at hun har gener på morssiden.
- Man kan ikke observere kantdannelser i vevet.
- Håvard Lilleheie lar seg nok ikke lure.

Dopingkontroll bestått. Sandra ville da aldri lure deg, vettu. Ikke Sandra.

Nok puppespørsmål nå, kanskje.

Siv Jensen drømmer

Siv Jensen melder:
- Hvis Frp alene er større enn de tre andre borgerlige partiene til sammen og de ikke vil snakke med oss - da er det jo jeg og Frp som tar utfordringen. Vi er da det største alternativet til de rødgrønne, sier Jensen.

OK. La oss si at FrP er større enn H+V+KrF. Da har vi tre mulige situasjoner:

- Hvis de rødgrønne (Ap, Sp, SV) har over 50% er det fortsatt de som styrer.

- Hvis de rødgrønne har under 50%, og H+FrP har under 50% har vi situasjonen som brakte Bondevik til makta. Det er her de røde velger å legge de tross alt mange stemmene sine på det borgerlige alternativet de liker best, og det er ikke en FrP-regjering. Siv Jensen kommer aldri i verden til å bli statsminister i et sånt scenario.

- Hvis de rødgrønne har under 50%, og H+FrP har over 50%, har vi en ny situasjon på Stortinget. Det har skjedd i kommuner, og noen steder gitt FrP-ordfører. Men på Stortinget er det større skiller mellom FrP og de andre, blant annet fordi FrP ikke vil følge handlingsregelen, de vil bruke mer oljepenger, og det gir andre forutsetninger enn det de andre har bygd sine programmer og budsjettforslag over. Jeg tror Høyre i en slik situasjon får støtte til en ren Høyre-regjering, som styrer ved å søke vekselvis støtte fra sak til sak. De røde vil i valget mellom H og Frp velge H, og det er ganske åpenbart for meg at Høyre foretrekker å styre landet selv fremfor å være støtteparti for en ren FrP-regjering.

Med forutsetningen Siv Jensen legger i uttalelsen, at de borgerlige ikke vil snakke med henne, så er den eneste måten Siv Jensen kan bli statsminister på at over halve folket stemmer FrP. Drøm videre, Siv.

Er aldring verre for Dorthe Skappel enn for oss andre?

Dorthe Skappel meiner aldring er verre for henne, sidan ho alltid har vore pen, og ryktet går om at ho har vore modell. Er det muleg å få sjå pupper?

(Spørsmål frå Avil)

Dorthe har sett rundt seg, registrert at de som jobber rundt henne ser bra ut, hun har sett seg i speilet og skjønt hvorfor hun jobber i TV2, og innsett at om noen rynker frem i tid jobber hun ikke der. Og når det ironiske skjer at hun blir sparket fordi hun er blitt for gammel, av en mann som har store nok poser under øynene til å fylle BH-en hennes, har hun sikkert selvinnsikt nok til å skjønne at det blir hardt å konkurrere ut Kari Slaatsveen og Finn Bjelke og Mina og Atle Antonsen og Siri Kristiansen fra radioen. Så Dorthe har et større statusfall i vente enn oss andre som følge av alder. Det stemmer sikkert at aldring er verre for henne.

Problemet er at hele dette fallet i status skyldes at hun underveis har hatt det så mye kulere enn de mindre pene jentene, og at en del bitre gamle jomfruer lett kan få lyst til å klore ut øynene på henne. Hvis hun faktisk har sagt det, er det som å si, stakkars meg, snart får jeg møkkalivet dere alltid har hatt.

Hvis du ikke sender inn flere spørsmål om de viktige tingene i livet, blir jeg snart nødt til å dedikere en post til leseren som vil at jeg skal skaffe noen som kan pule kona hans, hvorpå jeg kommer i alvorlig konflikt med hallikparagrafen og går NED.

Nå tennes hundretusen julelys

På den andre siden av gata står sju hus på rad med utendørs julebelysning. Noen er glorete, noen er estetiske.
Jeg tenker, hvis varmen fra lys innendørs bidrar til oppvarmingen, og hvis varmen fra lys utendørs går til kråkene, så koster utendørs lys mer strøm enn innendørs.

Og hvis det er sant at den ekstra strømmen vår lages av kullkraft fra utlandet, koster det ekstra co2-utslipp ...

... og hvis det er sant at USA må holde en viss kontroll i Midt-Østen fordi Vesten har for lite energi til å klare seg selv ...

... og at det er derfor en del ganske dårlige folk er veldig sure på oss ...

... og at de en dag kan få tak i våpen som gjør julebelysning unødvendig fordi alt lyser av seg selv ...

... så tenker jeg, selv om jeg ikke tror vi ender som atomavfall, så fins det sammenhenger i verden, og jeg tror det er på tide å redusere på energibruken.
Folk må ha lov å pynte til jul. Det jeg prøver å si er at jeg synes dette er den peneste julebelysningen.


Det første bildet er skjenket deg fra nissemann.com

Har puppene til Pamela Anderson blitt større og mindre flere ganger?

(Spørsmål fra radiohode)

Forskningen på Pamelas pupper har kommet langt i våre dager, du kan lese en fyldig rapport her. Jeg nøyer meg med et sammendrag. Vi starter med det naturlige utgangspunket, som var ganske flatt, og deretter representerer hvert bilde en ny puppeoperasjon hvor hun enten har gått opp eller ned i størrelse, eller tatt vekk implanatene for en kort stund.







Rølerbloggen har også tidligere uttalt seg om gummipupp.

Jeg vil også hete Draköga

Svenskene har også fått lettere lov til å skifte navn. Jeg kan forstå Draköga.

Listen over de vanligste etternavnene er snudd på hodet i forhold til Norge.

Våre vanligste etternavn er
1 Hansen
2 Olsen
3 Nilsen
4 Johansen

De svenske variantene av disse plasserer seg som nummer 14-7-4-1, Johansson er altså vanligst.

Og bedre grunn trenger jeg egentlig ikke for å poste et bilde av Scarlett.

Håpets styrke

Det blir mye USA-kritikk i bloggen. Men jeg liker USA og jeg liker amerikanere. USA er det beste landet jeg har feriert i, det er først og fremst utenrikspolitikken de fører som er problemet mitt.

USA skal ha for innvandringspolitikken. Den smaker mindre av fremmedfrykt enn den europeiske. Det skyldes vel en lengre historie med flerkulturelt samfunn, de har ikke akkurat uskyldsrene hender i rasepolitikken historisk sett.

Jeg vet ikke om Bush skal ha æren, han har blant annet prøvd å stramme inn på innvandringen fra Mexico. Men USA virker altså i stand til å velge en farget president. Det ser ikke Norge ut til å være veldig klar for, jeg har oppfattet mest kjeft og surmuling etter at det ble utnevnt en farget statsråd.

Alt er ikke akkurat sus og dus i den amerikanske innvandringspolitikken, det er mye fattigdom, men å se på det store bildet er ikke en dum måte å gjøre seg opp mening på. Da ser man at det er lenge siden siste innvandrer-opprør i USA. Innvandrerne brenner ikke biler på gata som de gjorde i Paris (bildet). Innvandrerne driver ikke terror mot sitt eget hjemland, som de gjorde i London. Og det er til USA innvandrerne vil når de kan velge. Når tyskerne prøvde å konkurrere med dem og tilby "grønt kort adgang Tyskland" fikk de ikke en gang tak i nok folk.

Det er håpets styrke.

Fins Death Star i Star Wars lego?

Fins verkeleg Death Star i Star Wars LEGO, og kan eg kjøpe den i Noreg?

(spørsmål frå Avil)

Jo da, det meste som fins på nettet kan kjøpes i Norge. Se bildet til H. Det var to dødsstjerner, dette er den fra Return Of The Jedi.

Men Star Wars Lego er triste greier fordi proporsjonene ikke stemmer. I gamle dager var romskip riktig proporsjonert til figurene. På bildet under ser du Sy Snooters and the Max Rebo Band. Wikipedia mener at Sy Snooters
(sangeren) er en del av bandet, mens jeg mener det er som å si at Bruce Springsteen er en del av E-Street band, eller Åge Alexandersen en del av Sambandet, det er feil, og sånt vet jeg for jeg Eide denne gjengen, og bandet var sjeldne figurer, for en skakket stund var jeg den kuleste gutten i gata, til jeg gjorde et skjebnesvangert bytte og tradet dem i et kjipt romskip. Som tar oss tilbake til saken, for romskipene ble lagd i riktig størrelse i forhold til figurene, og siden dødsstjerna var stor som en liten planet må den ha vært grisedyr. Jeg er ikke sikker, men jeg mistenker at de likevel solgte ett eksemplar, som havnet i Stockholm:

Er Jennifer Lowe Hewitt blitt for tykk?

(Spørsmål fra HvaHunSa)

For å belyse denne saken må vi først se på billedmaterialet:

Her har en engelsk avis ligget i buskene under en badeferie, og sikret seg bildet til venstre. For å ha en unnskyldning for å trykke bildet har de rapportert at dama holder på å bli feit. Til glede for alle som lever av å behandle anoreksi og bulemi. Sannsynligvis er journalisten som har skrevet det langt mer pløsen.

Så hva er egentlig for tykk?


Vi vil helst ikke såre noen, men vi må være ærlige. Manuel er feit. Gladtjukk.

Bob er ikke tykk. Men kanskje litt hårete.

Jennifer, derimot, ville ikke fått jobb på et freak-show om hun så var den siste dama i verden. Svaret er nei.